William Nygaard fortsetter slik: «Hennes politikk er egenrådig og farlig og bør advares mot. Hermed gjort – i god til før valget.»
Statusen ble lagt ut tidlig søndags ettermiddag, så det er grunn til å anta at William Nygaard var bevisst da han mente at dette var et viktig bidrag i valgkampen.
Hvis noen fremdeles undrer seg hvorfor så mange er så redde for å si høyt hva tenker om «utfordringene» innvandring og islam har skapt i Norge, så burde undringens tid nå være et tilbakelagt stadium.
Skutt av islamist
I 1993 ble William Nygaard, forlagssjefen den gang i Aschehoug, skutt utenfor sitt hjem. Det er vel knapt noen som ikke knytter attentatet til Khomeinis fatwa mot Salman Rushdie og Aschehougs utgivelse av Rushdies bok Sataniske vers. Mange år er gått etter at Nygaard forbilledlig stod opp for ytringsfriheten. I de seneste årene, mens han i fire år var styreleder for NRK (2010 – 2014), og nå som styreleder i Norsk PEN, har jeg registrert en akterutseilt Nygaard. En Nygaard som ikke forstår tiden han lever i. Som ikke har forstått at vi har en ny fascisme som har seilt opp – islamismen. Dette opplevde jeg til gangs hos Oslo Redaktørforening i 2015 etter attentatet mot Charlie Hebdo og Krudttønden. I debatten oss imellom kom det tydelig frem at for Nygaard er det kun én trussel som må bekjempes: terror. For «99 prosent» av muslimene tilhører ufarlige Main Stream Islam (se særlig fra ca 40 minutter i denne videoen av paneldebatten). For Nygaard blir dermed slike som meg problemet, vi skaper konfliktene med å peke på elefanten.
Heller salafistene enn Listhaug
Derfor går Nygaard nå etter Listhaug. Han forstår ikke sin samtid. Han forstår ikke hva vi står overfor av allerede påbegynte konflikter fra krefter som vil avvikle det åpne demokratiet. Han forstår ikke hvilke enorme problemer særlig Aps politikk siden 1970-tallet har skapt verdimessig og økonomisk (presset på velferdsstaten).
Nygaard stiller seg ved salafistene og Brorskapets side heller enn ved Listhaugs side. Han er ikke sannhetssøkende. Da hadde han nemlig vært faktaorientert. Han spiller på følelser, og det farlige følelser som typisk gir næring til atifada vold og fra «de troendes» rekker.
Valgkampen går inni i sin siste uke. Illustrasjon: rights.no
Aldri mer Aschehoug
Det kommer lite spenstig, opplysende litteratur om vårt tids store ideologiske fare fra Nygaards (Aschehougs) hold. Jeg er ikke forundret over det. Dette er ånden etter den gamle Nygaard, den ideologisk akterutseilte Nygaard.
Jeg har gitt ut fire bøker på Aschehoug forlag, den siste i 2008. To av bøkene er knyttet til innvandringens konsekvenser (Mashallah og Hellig tvang). Jeg tar aldri mer med et manus til Sehesteds plass og Aschehoug igjen. Også for forlaget må jo det være en lettelse.
La oss håpe at Sylvi Listhaug nå er «varmet så godt opp» ved alle stygge angrep på henne at hun menneskelig sett klarer å ignorere Nygaards nedrigheter. Som da TV2 på lørdag ni dager før valget klistret «nynazisme» til samme Listhaug.