Spørsmålet om lukkede mottak for asylinsøkere kommer stadig høyere opp på dagsorden i en rekke europeiske land. Tar vi en titt på konsekvensene av den europeiske elitens rettighetstankegang – som har gått fullstendig over stag – er det ikke vanskelig å forstå hvorfor.
Følgende saker er bare de jeg kommer på i farten, og representerer således bare toppen av isfjellet. Likhaugen begynner å bli høy, antall ødelagte menneskeskjebner likeså.
Det er det stadig flere sakesløse mennesker som dør av. Det illustreres for eksempel av det såkalte IKEA-drapet på mor og sønn Herlin i Sverige i 2015. Gjerningsmannen, en avvist asylsøker fra Eritrea, var besluttet utvist fra Sverige med umiddelbar virkning og bare noen få timer før drapene hadde 35-åringen vært på møte med Migrationsverket og fått beskjed om at han skulle utvises til Italia – hvor han hadde oppholdstillatelse. Saken har sterke likhetstrekk med trippeldrapet på Valdresekspressen i november 2013, da en 31 år gammel asylsøker fra Sør-Sudan tok livet av Margaret Molland Sanden (19), bussjåføren Arve Kvernhaug (55) og Brahim Khouya (53). 31-åringen hadde fått endelig avslag og skulle uttransporteres fra Norge dagen etter trippeldrapet. Enda verre: ifølge politiets rapport skulle han vært pågrepet og satt på et fly til Oslo tre dager før drapene, men uttransporten ble utsatt to ganger.
Nyere eksempler er den falske asylsøkeren Abderrahman Bouananes angrep på kvinner i Åbo i Finland som etterlot 2 drepte og 8 skadet i forrige måned, terrorangrepet i Stockholm i april, da den avviste, men ikke utsendte, asylsøkeren Rakhmat Akilov drepte 5 og skadet et titalls andre. Eller den avviste asylsøkeren Anis Amri som drepte 12 og skadet 48 da han kapret en semitrailer og meide ned besøkende på et tradisjonelt julemarked i Berlin i desember 2016. Amri hadde en lang kriminell løpebane og var vurdert av tysk etterretningstjeneste som en trussel mot landets sikkerhet, men var likevel ikke blitt pågrepet og utvist.
Dette er bare fem eksempler og likevel er regningen på 24 døde og nærmere 80 skadet, mange både fysisk og psykisk for livet.
Vi går videre:
I 2016 voldtok og drepte den 17 år gamle afghanske asylsøkeren Hussein Khavari, som kom til Tyskland da Angela Merkel til stor jubel fra den europeiske eliten åpnet grensene på vidt gap i 2015, den 19 år gamle medisinstudenten Maria Ladenburger, som etterpå ble funnnet i en elv i Freiburg. Ladenburger jobbet som frivillig ved et asylmottak. Som angivelig enslig, mindreårig asylsøker (EMA), hadde Khavari tidligere vært inlosjert hos en lokal familie i Freiburg. Han kom for øvrig fra Hellas, hvor han i 2014 ble dømt til ti års fengsel for ran og drapsforsøk på en 20 år gammel kvinne på Korfu. Khavari ranet kvinnen før han kastet henne over et gjerde med ti meter fritt fall nedenfor. Bare tilfeldigheter gjorde at 20-åringen overlevde. Han ble imidlertid sluppet ut etter 18 måneders soning og dro videre til Tyskland hvor han søkte om asyl.
En annen som nylig måtte bøte med livet for en fullstendig ansvarsløs asylpolitikk er 22 år gamle Alexandra Mezher, som i 2015 ble knivdrept av en angivelig 15 år gammel beboer ved et svensk mottak for EMA hvor hun jobbet. 22-åringen var attpåtil latt alene på vakt med gjerningsmannen, som påtalemyndighetene mener er langt eldre enn han hevder.
I 2015 listet VG opp åtte saker – med til sammen 9 drepte – der gjerningsmannen var en avvist asylsøker som ikke engang skulle vært i Norge:
• Kongsvinger 2003: En kurdisk asylsøker fra Irak ble siktet og etterlyst etter at Cathrine Halvorsen ble funnet drept i hennes leilighet på Kongsvinger. DNA knytter ham til åstedet, og politiet regnet saken som oppklart. Kurderen hadde nylig fått avslag på asylsøknaden sin, og hadde også forsvunnet fra asylmottaket kort tid før drapet.
• Bodø 2005: En 32 år gammel mann fra Algerie drepte Mary Ann Hansen med kniv mens hun holdt deres felles sønn på armen. 32-åringen hadde fått endelig avslag på asylsøknaden sin i 2003, og forsvant fra asylmottaket.
• Oslo 2006: En 37-åring fra Algerie drepte legen Stein Sjaastad på hans kontor i Oslo sentrum. Retten kom frem til at mannen var psykotisk i gjerningsøyeblikket. 37-åringen hadde fått avslag på asylsøknader i Tyskland og Norge, og hadde en ankesak til behandling ved UNE.
• Orkanger 2012: En 42 år gammel mann fra Marokko tok livet av samboeren Hege Opøien før han satte fyr på huset deres i Orkanger. Mannen ble utvist fra Norge i 2004 etter endelig avslag på asylsøknaden, og vedtaket ble stadfestet i 2011.
• Bergen 2012: En afghansk asylsøker knivdrepte en somalisk mann på et asylmottak i Bergen. Afghaneren hadde fått endelig avslag på sin søknad året før.
• Oslo 2014: En 35 år gammel afghaner som oppholdt seg i Norge ulovlig er fortsatt siktet for å ha knivstukket og drept sin egen to år gamle datter på Ellingsrud i Oslo. Han er også siktet for drapsforsøk på tre familiemedlemmer. Mannen skulle reist ut i februar 2013.
• Hamar 2014: En 37 år gammel afghansk asylsøker knivstakk og drepte sin kone i Hamar. Begge hadde fått endelig avslag på asylsøknadene i 2012, og hadde utvisningsvedtak på seg fra 2013. Paret hadde bedt om omgjøring av vedtakene, men denne prosessen var ikke ferdig.
• Oslo 2015: En mann fra et land i Nord-Afrika drepte to personer med kniv på henholdsvis Manglerud og Grønland i Oslo 9. desember. Mannen har vært bosatt i Norge i flere perioder siden 80-tallet, og har også blitt utvist flere ganger, senest i fjor.
Da er vi oppe i 35 drepte av avviste asylsøkere som skulle vært ute av landet/personer som søker asyl på falske premisser; 12 av dem i Norge alene.
I tillegg kommer tallrike voldtekter, gruppevoldtekter, gruppeovergrep og øvrig seksuell trakassering begått av asylsøkere de siste årene. Dessverre kommer disse i en så jevn strøm – særlig fra Sverige – at det ikke lenger er mulig å registrere alle. Noen få, nylige eksempler:
- I 2016 ble fire syriske asylsøkere dømt for voldtekt og timer med sadiskt tortur av en 19 år gammel asylsøker fra Libanon ved asylmottaket Oslofjord Convention Center.
- Samme år ble fem afghanske EMA dømt til ungdomsfengsel etter å ha voldtatt en 15 år gammel EMA fra Afghanistan i Uppsala.
- I 2017 ble tre menn, to EMA fra Afghanistan og en svensk statsborger med iransk bakgrunn, dømt for gruppevoldtekt av en kvinne. De tre sendte attpåtil gruppevoldtekten live på Facebook.
- I april 2017 ble tre asylsøkere ved mottaket i Kongsberg dømt for gruppevoldekt av en kvinne i juli 2016.
Hva slags mentalitet vi står overfor, vitner en av de dømtes uttalelse under rettssaken om:
– Jeg så at det var en jente som hadde lagt seg på ryggen. Jeg visste ikke om hun sov eller var død, hun sa ingenting, sa mannen om da han gikk inn på rommet i leiligheten.
Han visste ikke om hun sov eller var død, men deltok ikke desto mindre i gruppevoldtekten.
Antallet voldtekter og gruppeovergrep i Sverige er massivt, men rapportene om gruppeovergrep på svenske festivaler og i svømmehaller gir en viss pekepinn. Overgrepene blir i all hovedsak begått av EMA som operererer i grupper, og resultatet er merkbart færre jenter og kvinner i offentlige svømmehaller og feiringer på offentlige plasser.
Nyttårsaften 2016 ble rene overgrepsfesten i en rekke europeiske byer. Angrepsmennene var like velorganiserte som perverse. Mens en del av mengden forgriper seg på kvinnen, beføler henne, grafser på brystene hennes og stikker fingre inn i enhver kroppsåpning, danner andre menn en beskyttende mur rundt sine medskyldige slik at forbipasserende – eller som det ble rapportert fra Köln: politiet – blir forhindret fra å gripe inn.
I Düsseldorf kom det inn 65 anmeldelser på nyttårsaften. I Hamburg var antallet anmeldelser og straffesaker 133. Likelydende beretninger kom også fra Frankfurt og Stuttgart. Nyhetsbyrået AFP meldte om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala, i Zürich i Sveits og Saltzburg i Østerrike, mens politiet i Finland rapporterte om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki på nyttårsaften. Politiet var også på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere planla å sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Tre konkrete tilfeller fant sted på sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asylsøkere – hovedsakelig fra Irak – hadde samlet seg. I Kalmar i Sverige mottok politiet minst åtte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 år samme kveld. Det samme ble meldt fra Malmö og Karlstad.
Bare i Köln ble det registrert 1527 lovbrudd på nyttårsaften, hvorav 529 var seksualforbrytelser. Antallet ofre kom opp i 1218 og rundt halvparten ble ofre for både seksuelle overgrep og tyverier. 153 gjerningsmenn er identifisert og er nesten utelukkende innvandrere. 149 av de identifiserte gjerningsmennene har ikke tysk statsborgerskap. Av disse er 68 asylsøkere, 18 er ulovlige innvandrere, 47 har ikke avklart status, mens fire er såkalt enslig mindreårige asylsøkere og ti har annen oppholdstillatelse i Tyskland. 103 av de identifiserte er fra Marokko og Algerie. I de tre første månedene av 2016 registrert det tyske forbundspolitiet (BKA) hele 69.000 lovovertredelser eller forsøk på lovbrudd begått av asylsøkere. I januar 2016 viste en offisiell rapport fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen at hele 40 prosent av innvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia begikk kriminalitet i Köln og omegn innen ett år etter ankomst.
I tillegg kom det frem at delstatens myndigheter var kjent med at tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere stadig begikk kriminalitet helt åpenlyst i og på området rundt sentralstasjonen. De unge mennene betegnes av tysk politi som “nafrier”, og er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke må nærme seg dem for å kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene. Politiet anbefales å gå to eller aller helst flere i følge, da disse mennene oppgis å bære våpen som kniver, pepperspray og knokejern.
De er altså så farlige at selv ikke politiet bør nærme seg dem, men de får likevel gå fritt rundt blant sivile barn, kvinner og menn.
I den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 3 heter det:
Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
Men i avveiningen mellom sakesløse siviles liv, frihet og personlige sikkerhet og asylinnvandreres ditto, velger våre myndigheter åpenbart å prioritere sistnevnte. De førstnevnte betaler ikke bare for moroa med skattepenger, men stadig flere av dem betaler dyrt i form av tap av eget eller næres og kjæres liv, samt fysisk og psykisk helse.
I europeiske maktsentra, i trygge omgivelser, skryter man derimot jevnlig av rettighetsregimet man har utvidet til å gjelde alt og alle i hele verden. Som utviklingen viser er det noen som ikke er inkludert i dette regnestykket: Europas egen befolkning.