De som tror at de rødgrønne bedriver politikk, har de siste dagene måttet tro omigjen. De bedriver nemlig retorikk, og det er ikke helt det samme.
Vi har sett litt av hvert i denne valgkampen og best som man tror at det ikke kan bli verre, motbeviser LO-sekretær Are Tomasgard det ved å komme drassende med den nynazistiske organisasjonen Vigrid.
EN STEMME TIL HØYRE – ER OGSÅ EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER PÅ DET VIGRID APPLAUDERER, vræler han i vaskeekte Capslock, og fortsetter: «Er det virkelig slik at Høyres velgere nå støtter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?»
LO-sekretær Are Tomasgard er opptatt av retorikk.
Litt på sidelinjen, men det er det i så fall ikke bare Høyre-velgere som gjør på Listhaugs virkefelt, som er innvandring og integrering. Halvparten av den norske befolkningen er helt eller delvis enig i at vi ikke bør slippe inn flere innvandrere i Norge. 59 prosent mener at det foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det øvrige samfunnet. Men hvorfor være smålige når vi først driver på? Etter Tomasgards logikk støtter faktisk 56 prosent av Europas befolkning Vigrid.
Aner vi konturene av et nytt AP-slagord: Før var vi alle sosialdemokrater, nå er vi alle Vigridmedlemmer…?
Nuvel. Til å ha en offentlighet som nærmest virker besatt av retorikk om dagen, slipper retorikere av Tomasgards støpning nesten alltid billig. Det kommer ingen irettesettelser på lederplass i Dagbladet eller Aftenposten, ingen altererte retorikkeksperter stiller i Dagsnytt 18 og ingen nestorer i norsk åndsliv vifter med pekefingeren. Listhaugs retorikk er fæl, og da er jo alt tillatt for hennes harmdirrende motstandere.
I mellomtiden sitter mannen som håper å bli landets neste statsminister og tordner mot den nåværende. Har han kanskje noe fornuftig å si om landets fremtidige økonomi, innvandrings- og integreringspolitikk, en katastrofal befolkningseksplosjon i kjømda eller boligmangel? Neida, han fokuserer på retorikk han også. Ikke sin vigridiserende partifelles, naturligvis, men Listhaugs.
Videre gjentok Støre sin kritikk om at Erna Solberg har gjort Norge kaldere ved å slippe til Frp i regjering.
– Alle sammen sier det: Det er blitt tøffere, det er blitt kaldere, og det er negativt at det er ledende politikere som setter den tonen, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre blant annet.
– Dette har forandret Høyre, for det er det eneste konservative partiet i Europa som har tatt høyrepopulistene inn i regjering, tordnet Støre.
Støre beskyldte Solberg for svakt lederskap, slik han også har gjort flere ganger tidligere de siste par ukene.
Angrep Listhaug
– Det er din regjering. Din statsråd har brukt tida på å splitte, sier han – med klar adresse til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.
Aha, ja. Men nå er det altså sånn, slik vi tidligere har påvist, at holdningene til innvandring, integrering og særlig islam har vært stort sett uendret siden 2005, altså under to Arbeiderparti-regjeringer. Så hva er det som har blitt kaldere og mer splittet som følge av Listhaugs retorikk? Det får vi ingen svar på, fordi det ganske enkelt ikke er sant. Men det forklarer kanskje hvorfor de rødgrønne er så voldsomt opptatt av retorikk om dagen, for det er jo alt de selv serverer velgerne.
Forklaringen på splittelsen er ellers opplagt: en rekke regjeringer har ført og fører en politikk som halve befolkningen er motstandere av, og det har skapt spenning og splittelse ingen retorikk i verden kan kamuflere. Ikke over tid, i alle fall. Listhaug setter bare ord på en høyst reell, politisk splittelse, og som våre myndigheter må ha vært klar over at eksisterte ettersom den har blitt offisielt kartlagt i 12 år.
Det er selvfølgelig helt i sin orden å være opptatt av og nøye når det gjelder retorikk og det er en ærlig sak å reagere på retorikk man finner uhensiktsmessig. Men når reaksjonen kun går i én retning og aldri forekommer overfor egne støtter, handler det om noe helt annet enn fintfølenhet. Hva det er, finnes det et godt, gammelt norsk ord for:
Hykleri.