Det ble bråk da Sylvi Listhaug uttalte at hun vil utvide bruken av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet eller endelig avslag. – Listhaug vil sette asylsøkeres menneskerettigheter til side for å trygge befolkningen, skrev for eksempel Dagbladet.
Det er hun i så fall ikke alene om, hvilket en nylig undersøkelse fra Danmark viser. Oppslutningen rundt menneskerettighetskonvensjonen (EMK) er på vippen, konstaterer nettsiden Altinget etter at et relativt flertall vil ha Danmark til å trekke seg ut av EMK dersom det ikke lykkes å få reforhandlet deler av den.
Det skyldes hovedsakelig at dagens tolkning av EMK gjør det nær sagt umulig å utvise kriminelle utlendinger. Nesten annenhver danske (48 prosent) mener at Danmark bør trekke seg fra EMK dersom utvisning ikke gjøres enklere. Bare hver tredje (34 prosent) mener at Danmark bør forbli i EMK under alle omstendigheter.
Undersøkelsen, som er foretatt av Norstat, viser således en oppsiktsvekkende skepsis til en av de bærende internasjonale konvensjoner som tradisjonelt har hatt meget bred oppslutning i både Folketing som befolkning, skriver Altinget.
Danmark overtar formannskapet for Europarådet i november, og regjeringen har allerede varslet at den vil sette nettopp EMK på dagsorden. De vil særlig fokusere på den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) «dynamiske tolkning» av EMK, som innebærer at ikke-valgte dommere videreutvikler menneskerettighetene på eget initiativ. Dette gjelder for eksempel kriminelles omstridte beskyttelse mot utvisning, hvilket ikke er nevnt i konvensjonens opprinnelige ordlyd.
Bildet: Direktør for Institut for Menneskerettigheder Jonas Christoffersen og Sylvi Listhaug.
Det skjedde etter at jusprofessorene Gorm Toftegaard Nielsen og Mads Bryde Andersen og lektor i folkerett ved Københavns Universitet Anders Henriksen i januar 2017 oppfordet regjeringen til å bruke sitt kommende formannskap i Europarådet til å ta et oppgjør med aktivismen ved EMD. De tre mener at domstolens 47 dommere i løpet av årene har tiltatt seg så mye makt fra nasjonale parlamenter at de rett og slett underminerer demokratiet, går direkte mot statenes ønsker og skaper folkelig motstand. – Domstolen tar makten fra parlamentene fordi den etter min mening misforstår sin oppgave, sa professor i strafferett ved Aarhus Universitet Gorm Toftegaard Nielsen, og påpekte at domstolen blander seg for mye og går for langt i sin fortolkning av EMK.
EMK har i årevis har vært gjenstand for såkalt dynamisk tolkning, og samtidig har EMD utvidet sin egen maktsfære til at de nå kan bruke sine egne tolkninger til å gripe direkte inn overfor suverene lands lovgivende forsamling. Flere land har klaget på det de mener er en stadig mer politiserende og aktivistisk tolkning i EMD. Domstolen har skaffet seg makt til å tilsidesette dommer avsagt av høyesterett i de landene som er tilsluttet EMK. I 2012 opplyste daværende statsadvokat i Storbritannia Dominic Grieve at britiske dommere var alarmert av måten EMD har utvidet sin maktsfære på, og oppfordret regjeringen til å støtte de mange av landets jurister som er bekymret for utviklingen. I tillegg uttrykte både Tory-politiker David Davis og Labours Jack Straw bekymring over at ikke-valgte dommere i Strasbourg har gått utover grensene for sin autoritet ved å forsøke å overstyre britisk lov og at EMD på egenhånd har tiltatt seg en rolle som Europas høyesterett med stadig videre fullmakter.
Storbritannias representant ved domstolen, Paul Mahoney innrømmet glatt at teksten i EMK er så åpen at den gir domstolen betydelige tolkningsmuligheter til å lage ny rett på egenhånd. Fenomenet der en domstol går fra å være en juridisk institusjon til å tilta seg lovgivende makt er kjent som juridisk aktivisme, og innebærer at en gruppe mennesker som ikke står til valg i praksis kan oppheve lover som er utformet av landets folkevalgte og lovgivende forsamling eller skape ny rett over hodet på samme. I tre erklæringer (Interlaken 2010, Izmir 2011 og Brighton 2012) har samtlige av Europarådets medlemsstater bedt EMD begrense seg. I erklæringen fra Brighton heter det at EMD «ikke er en appellrett for innvandring eller domstol i fjerde instans». I april 2011 forlangte Europarådets medlemmer at EMDs innblanding i nasjonale spørsmål må opphøre og at domstolen slutter å blokkere deportasjoner av avviste asylsøkere og terrorister.
Norstats undersøkelse viser at EMDs juridiske aktivisme har fått konsekvenser: tidligere har det bare vært flertall for å tre ut av EMK hvis det ikke blir lettere å utvise kriminelle blant partiene Nye Borgerlige og Dansk Folkepartis velgere, men Norstats undersøkelse viser at det nå gjelder hele den blå blokken og partiet Sosialdemokraterne. Selv blant de ildrøde partiene Enhedslisten og Det radikale Venstre er det en stor minoritet som ønsker det samme (hhv. 29 og 26 prosent).
Direktøren for Institut ved Menneskerettigheder Jonas Christoffersen mener resultatet har sammenheng med den offentlige debatten om forskjellige utvisningsdommer: – Jeg tror svarene avspeiler enkeltsaker som den med [de ultrakriminelle og mange ganger straffedømte Gimi] Levakovic og Shuaib Khan. Her synes mange sikkert at det er urimelig at de ikke er blitt utvist. Men de dommene er spesielle og ikke nødvendigvis dekkende for hele utvisningsområdet, sier han til Altinget.
Han mener at danske politikere har et medansvar for situasjonen, ettersom de aldri har sagt direkte til EMD at de mener domstolen er på feil kurs. Christoffersen er også av den oppfatning at anklagemyndighetene kunne ha gått mye hardere til verks i de forskjellige rettssakene.
Det kan få vidtrækkende konsekvenser, hvis de kritiserede udvisningsdomme kommer til at bestemme danskernes holdning til konventionerne, mener Jonas Christoffersen:
«Det er ærgerligt, hvis de her enkeltsager kommer til at overskygge hele menneskerettighedsprojektet, for så risikerer man at smide barnet ud med badevandet. Jeg tror ikke, folk tænker over, hvad konsekvenserne vil være, hvis menneskerettighedssystemet falder sammen.»
Han medgir imidlertid at avsigelsen av dommer som er ute av synk med den alminnelige rettsbevissthet ikke kan vedvare. – Gapet mellom det folkelige og det juridiske området må aldri bli for stort. Derfor har vi fra instituttets side sagt, at hvis en oppstramming av utvisningspraksisen er nødvendig for å få en bredre folkelig forankring av EMK, så må man stramme inn. Så lenge det er innenfor noenlunde rimelige grenser, sier han.
Jusprofessor Mads Bryde Andersen, som tidligere har foreslått å oppheve loven som inkorporerer EMK i dansk rett, er overrasket over undersøkelsens resultat. Han anbefaler den danske regjeringen å legge frem muligheten for medlemsland å forlate konvensjonen hvis det ikke etableres en form for sikkerhetsgaranti for at statene kan reagere overfor for vidtgående dynamiske tolkninger. Om selve undersøkelsen har han dette å si: – Det er første gang jeg ser et så klart uttrykk for støtte til en reforhandling av konvensjonen. Men emnet er jo kommet opp på den politiske agenda i den gode og åpne danske tradisjon vi har for også å debattere følsomme samfnnstemaer. Det er ikke alle land som kan ha den typen debatt.
Nei, det skal være sikkert og visst; det ser vi tydelig av de unisont hysteriske reaksjonene på Listhaugs utspill. Forkjemperne for det bestående førte hovedsakelig moralisme til torgs, sakelige argumenter glimret med sitt fravær.
Men danskene kan kanskje gjøre vei i vellinga fra og med november?