Oppegård avis forteller at AUF-leder Mani Hussaini og kona har valgt å flytte til Kolbotn, som sikkert er hyggelig nok. Men i saken fremmer Hussaini et politisk budskap med en tvilsom begrunnelse.
AUF-leder Mani Hussaini (Fotot AUF)
Det heter at Hussaini, som ligger an an til å komme inn på Stortinget, har tre hjertesaker: skole, arbeid og miljø. Det er ikke uventede Ap-saker, men så kommer det fra Hussaini:
Han glemmer aldri sin første skoledag.
– Faren min, som var politisk flyktning fra Syria, spurte læreren min hvor mye skolegangen i Norge kostet for lillesøsteren min og meg. Læreren svarte at det var gratis, men faren min forstod ikke at det gikk an. Men han forsto til slutt, og jeg har aldri sett han så glad! Han vill aldri hatt råd til å sende alle sine tre barn på skolen, sier han.
Både han og småsøsknene er utdannet og har arbeid i dag, og Hussaini mener at en skole som gir muligheter for alle er noe av det viktigste.
Et slikt budskap varmer nok en nordmann om hjertet, både fordi vi med rette kan være stolt av vårt utdanningssystem samtidig med at vi kan glede oss over flyktninger i Norge som lykkes.
Men er det Hussaini sier sant?
Hvorfor skulle Hussainis far, som dertil er politisk flyktning og som da etter all sannsynlighet har bedrevet politisk aktivitet i Syria, bli så overrasket og glad over at skolen er gratis, i alle fall skattefinansiert, i Norge? Og når Hussaini viser til at faren aldri ville hatt råd å sende alle sine tre barn på skolen, må det vel være med henvisning til et kostbart skolesystem i Syria?
Men skolen er også gratis i Syria. Ifølge NOKUT (Nasjonalt Organ For Kvalitet i Utdanningen) avdeling for utenlandsk utdanning, som omtaler det syriske utdanningssystemet, var grunnskolen frem til 2002 gratis og obligatorisk fra 6-årsalderen (vår barneskole), deretter gratis, men ikke obligatorisk, ungdomsskole med en varighet på tre år. Etter 2002 er det blitt ni års obligatorisk skolegang, med nasjonalisert standarisert pensum satt av det syriske utdanningsdepartementet.
Videre er det en gratis videregående skole på tre år, delt i to varianter: en studieforberedende og en yrkesfaglig.
Med andre ord er utdanningssystemet i Syria langt på vei likt det i Norge. Og godt er det, for en skole som gir muligheter for alle er noe av det viktigste. Ikke minst i Syria, som sårt trenger alle gode krefter for å få landet på rett kjøl igjen.
Faksimile fra Oppegård Avis