I siste nummer av fagbladet Politiforum fremkommer det i lederen, under tittelen «Det glipper for svensk og dansk politi. Skjer det samme i Norge?», at Politiforum for et par år siden tok en «Listhaug» – de var på besøk i Rinkeby og Tensta i Sverige.
Politiforums besøk i 2015 avstedkom ingen feite overskrifter verken i norske eller svenske medier, og det til tross for at det de melder etter dette besøket er langt mer urovekkende enn det Listhaug fikk erfare under sitt besøk.
«Da Politiforum i september 2015 besøkte politiet i Rinkeby og Tensta, hadde det vært 62 skuddvekslinger i løpet av årets 10 første måneder. Politiet måtte ringe til kriminelle lederskikkelser før de kjørte på oppdrag inn i enkelte bydeler. Hvis ikke ble det bråk.
I vår bevilget den svenske regjeringen 700 millioner ekstra for å vise at politiet er sterkere enn de kriminelle gjengene. Men i stedet for å luke bort problemene har de spredd seg til nye områder. ‘Politikrisen har blitt en en politisk krise’, skriver det svenske politiforbundets leder Lena Nitz.»
Når politiet, for å unngå «bråk», ber om tillatelse hos kriminelle ledere for å ta seg inn på oppdrag, er det intet annet enn mafiatilstander i deler av Sverige.
Antakelig kan svenske myndigheter bruke mye mer penger enn de har råd til og litt til, uten å få bukt med de kriminelle gjengene. For å vise muskler med penger kan nok de kriminelle gjengene også, blant annet fordi man overser det faktum at mye av kriminaliteten er big business, slik som vi tidligere har omtalt i det usminkede nyhetsbrevet fra norsk politi. Der kommer det også frem at nettopp at kriminalitet kan være lønnsom er svært frustrerende for operativt politi. De kan ta kriminelle, beslaglegge narkotika og penger, men i mange tilfeller møter de bare kjeltringen kort tid etter på gata – og da kan samme fyr ha fått tilbake de beslaglagte pengene som vedkommende kan fortsette sin business med. Sistnevnte hørte vi sist om for et par dager siden, og da i tilknytning til gjengangerkriminalitet i Oslo.
Så det er kanskje ikke først og fremst penger det står om, men om det politifaglige arbeidet og politiets strategi. Når politiet lar de kriminelle få styre, om det så er i Sverige, Danmark, Norge eller annet sted, vet vi hva som skjer. Kanskje på tide at politiet begynner å opptre mer som politi igjen, altså bekjempe kriminalitet med de nødvendige virkemidler, heller enn å bruke mye tid på dialog og tillitsskapende arbeid fordi man betrakter kriminelle som offer, slik som operative politifolk forteller.
Om ikke, kan det bli mye ringing etterhvert.