I en lengre periode har en gutt (12) og hans søsken blitt utsatt for vold av far og stemor. I fjor vår ble hans far anmeldt av barnevernstjenesten og dømt til fengsel for vold mot barna. Da hadde ett av barna fortalt på skolen om volden de ble utsatt for hjemme. Før farens soning ble han ilagt besøksforbud overfor barna, men som Tønsberg Blad legger til, etter noen måneder bodde han igjen med kone og barna. Så enten var besøksforbudet meget kortvarig eller så har han også brutt det, uten at det kommer frem i saken.
Barnevernet skal imidlertid hatt jevnlige kontroller hjemme hos familien, men hvor mye disse kontrollene fra barnevernet side har vært verdt, er en annen sak. Det samme kan sies om straffereaksjonen mot far. For nå har faren – og stemoren – igjen vært i retten for vold og trusler.
Voldsdømt far fortsatte volden
Hvordan reagerer et barn på at en far som er dømt mot vold og trusler mot egne barn får en ny dom for det samme før han har sonet den første? Foto: HRS
Rett etter den første rettssaken mot faren kom det fram at 12-åringen var redd for å være hjemme med far og stemor. Han fortalte læreren om vold og trusler. Barnevernet og helsesøster ble igjen kontaktet.
«Samme dag som gutten fortalte om dette ble far og stemor pågrepet av politiet,» rapporterer tb.no. Med andre ord hadde far enda ikke sonet den første dommen på to år og seks måneder, der to år var ubetinget (altså skal sones i fengsel), før han igjen var i politiets klør.
Slått, truet med retur til krigsherjet land, truet med å bli knivdrept
Tønsberg tingrett behandlet den nye saken mot paret i slutten av august. Både far og stemor var tiltalt for å ha utøvd vold mot gutten og truet med at han skulle sendes tilbake til familiens krigsherjede hjemland dersom han fortalte noen om volden. Gutten skulle heller ikke ha noen forhåpninger om å stikke av, for om han dro til et annet sted i Norge skulle de finne ham og drepe ham med kniv.
I den nye tiltalen ble far beskrevet som den mest voldelige, med stemoren som taust vitne. Tingretten mente at hun ikke hadde gjort nok for å stanse volden, samtidig som hun beviselig hadde slått gutten gjentatte ganger. Hun ble likevel «bare» funnet skyldig i medvirkning til vold. Hun ble dømt til samfunnsstraff i 297 timer med en gjennomføringstid på 10 måneder.
Også far fikk en slags strafferabatt. For siden volden han var tiltalt for i siste sak hadde skjedd i samme tidsrom som de første tilfellene, ble det avsagt en fellesdom. Han ble igjen dømt til to år og seks måneder fengsel, men denne gangen er hele straffen ubetinget. I tillegg skal han betale denne sønnen 75.000 kroner i oppreisning og han ble ilagt et besøksforbud på to år overfor denne gutten.
Hverken far eller stemor kjente seg skyldig etter tiltalen.
Vold avler vold
Men åpenbart skal barna fortsette å bo i denne familien? Den dømte stemoren kan vel knapt betegnes som en beskyttelse overfor barna, hun er vel kanskje mer å anse som en trussel. Stemoren har jo allerede bevist, ved å igjen flytte sammen med ektemannen etter den første voldsdommen, at hun ikke beskyttet barna. Når hun så i tillegg har slått 12-åringen selv, og slipper unna med noen timers samfunnsstraff, behandler norsk rettsvesen denne kvinnen som et uansvarlig barn.
Det kommer heller ikke frem hvilket land familien kommer fra, men det er vel nærliggende å tro at det er et land der vold og trusler ansees som legitim barneoppdragelse. Den holdningen er nok ikke bare å legge av seg, og barna kan fortsatt være de skadelidende. Og de kan ta etter. Det er akkurat derfor så mange innen vår rettsvesen og politi anser unge med innvandringsbakgrunn på skråplanet mer som et offer enn kjeltringer.
Vi må sette foten ned. Barna bør tas fra familien og hvis mulig bør far og stemor miste oppholdstillatelsen og returneres til opprinnelseslandet. Det er språket de forstår, og det ville vært avskrekkende for andre voldelige foreldre. I tillegg ville en slik reaksjon kunne redde mange barn – og integrering ville vært mulig.