Ståle Økland (Klassekampen 28. september) har vært flue på veggen i Groruddalen og skrevet bok.
«I Groruddalen kommer også mye av den tøffeste kriminaliteten først til syne, som gjengmiljøer, radikalisering og æres vold.» ( … ) »Det finnes utfordringer med lukkede miljøer. Kriminelle gjenger, familier som praktiserer strenge æreskodekser.» ( … ) «I disse subkulturene utvikles det noen ganger egne normer og regler på siden av de etablerte samfunnsinstitusjonene.»
Klassekampen 28. september
Men så skriver Økland det vi har hørt så mange ganger tidligere:
«Gjennom gode og inkluderende fellesskap kan vi forebygge utenforskap og sosial uro.» ( … ) «Hovedansvaret ligger på alle oss andre, medborgerne.»
Det er med andre ord alle andres feil at integreringen går trått i Groruddalen, bare ikke dem det gjelder.
Storsamfunnet må rydde opp når innvandrere føler på utenforskap, barnefattigdom, ensomhet, rotløshet, språkproblemer og selvsagt vanskelige familieforhold.
Groruddalsatsingen har kostet 1,5 milliarder kroner siden 2006. Byrådet i Oslo har avsatt 55 millioner kroner i 2017 og foreslått å bevilge 60 millioner kroner hvert år i 2018, 2019 og 2020, mens staten vil foreslå bevilgninger gjennom de årlige statsbudsjettene.
Hva har kommet ut av disse kronene? Det fremkommer at det ikke er funnet systematiske endringer i innbyggerens vurdering av trivsel og tilknytning etter Groruddalsatsingen.
Konklusjon fra «programbeskrivelse for Groruddalsatsingen (2017-2026)»:
«Staten og Oslo kommune startet i 2007 Groruddalssatsingen som et tiårig samarbeid for å forbedre miljø- og leveforhold i Groruddalen.» ( … ) « … til tross for dette er det fortsatt lokalområder i Groruddalen som står overfor betydelige utfordringer. Områdene kjennetegnes av komplekse fysiske, miljømessige og sosiale utfordringer, en konsentrasjon av lavinntektsgrupper og behov for bedre integrering. Slike områder risikerer å komme inn i negative spiraler som gjør at forholdene forverres ytterligere over tid.»
Det er jo ganske fantastisk. Det blir pøst inn penger i Groruddalsatsingen, allikevel er resultatene heller dårlige, men hva gjør politikerne? De satser på mer av det samme: Penger, spesialpedoger, parkanlegg, flotte skoler, kommunalboliger og NAV-kontorene trenger flere ansatte osv. osv. Koste hva det koste vil.
Alt for et inkluderende felleskap og trivsel. Det er ikke måte på hva storsamfunnet skal måtte stille opp med for å slippe utviklingen av parallellsamfunn med gjengkriminalitet, dop og bilbranner, vold, tvangsekteskap og æreskulturer og lærere som blir truet med juling.
Vi kunne i det minste forvente at døra til Midøsten og Afrika blir stengt fremover, for å få ryddet opp i problemene politikere har forårsaket ved en slepphendt innvandringspolitikk. I det private næringslivet må ledere levere resultater eller du må gå. Det gjelder åpenbart ikke politikere. Partiene skylder på hverandre, så går livet videre.
Det er bemerkelsesverdig at ikke politikere legger om kursen, at de intet lærer? Det kan se ut som om når politikere først er immatrikulert i det politiske systemet sitter de ganske trygt.
De som får svi er norske skattebetalere og nordmenn som føler seg tvunget til å flytte fra Groruddalen for å gi ungene en trygg oppvekst med likesinnede. Det går selvsagt mest utover de minst privilegerte i Groruddalen som må bli boende fordi de ikke har økonomi til å flytte.
Det er nesten ikke til å tro at politikere slipper unna. At de fortsetter å sløse med skattebetaleres penger uten at det får konsekvenser for dem selv? Der de andre må betale prisen for deres utopiske prosjekt. Politikere kan tillate seg å være «sjokkert».