I november 2014 ble det kjent at to unge menn bosatt og oppvokst i Vadsø var blitt radikalisert og dratt til Syria for å tilslutte seg IS. Begge hadde opprinnelse fra Tsjetsjenia i Kaukasus, og kom til Norge med familiene sine. De skal ikke ha vært opptatt av religion da de var yngre, og det ble da påpekt at det var oppsiktsvekkende hvilken rask radikalisering de to hadde gjennomgått.
Høsten 2016 flyttet en gutt fra Vadsø til Oslo for å gå på skole i hovedstaden. Også han fra Kaukasus, og kom til Norge med familien. Han kjente de to som dro fra Vadsø til Syria i 2014, en av dem gjennom kampsportmiljøet i Vadsø. I april i år ble han (17 år) tatt med en hjemmelaget bombe på Grønland i Oslo og tiltalt etter terrorbestemmelsen i straffeloven. Men da tiltalen nylig ble tatt ut, lød den på «oppbevaring av eksplosjonsfarlig stoff».
Hendelsen førte for øvrig også til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) høynet sikkerhetsnivå fra «mulig» til sannsynlig», hvor det enda ligger.
Nå skal en ny ung mann bosatt i Vadsø være i myndighetenes søkelys, ifølge iFinnmark. Også han skal ha reist ut av landet etter at å ha blitt radikalisert i Vadsø.
Afrikansk EMA
Mannen, som er i begynnelsen av 20-årene, kommer fra et afrikansk land. Han kom til Norge som enslig mindreårig asylsøkere (EMA). De siste årene har Vadsø, med sine ca. 6.000 innbyggere, tatt imot i underkant av 100 EMA.
Ifølge avisen var 20-åringen på PST-radaren, men politiet skal ikke vite hvilket land han oppholder seg i nå. Han skal ha kuttet kontakten med «miljøet sitt» i Vadsø i februar i år.
Ifølge kilder til iFinnmark skal 20-åringen ha hatt en tilknytningen til den siktede 17-åringen i Oslo. Da ved at de begge var tilknyttet samme atletklubb, men 20-åringen skal ikke, i motsetning til 17-åringen, ha vært bryter.
Lederen i Vadsø atletklubb, Inger Unstad, som for øvrig skal vitne i saken mot 17-åringen, sier til avisen at hun ikke er overrasket over at det dukker opp flere som er blitt radikaliserte.
– Nei. Når man ikke greier å fange opp nummer én, nummer to og nummer tre, er det noe riv ruskende galt med systemet, svarer hun.
Andel radikaliserte
Unstad mener kommune tar seg for dårlig av skolesvake ungdommer med innvandrerbakgrunn, noe kommunen tilbakeviser. For til tross at det nå er kjent at fire personer fra Vadsø skal ha blitt radikalisert, mener kommunalsjefen at det er en prosentvis lav andel av de bosatte innvandrerne i Vadsø.
– Vi gjør det vi kan for å forhindre, men vi har bosatt et par tusen mennesker gjennom 20 år. Vi ønsker at ingen skal bli radikalisert, men vi må se det opp mot antallet vi har bosatt, sier kommunalsjef Grethe Pleym.
Ifølge SSB hadde, ved inngangen til 2017, Vadsø 1.105 innvandrere, de fleste fra Afghanistan (102), Syria (99), Somalia (97), Eritrea (95) og Russland (83). Andregenerasjon, altså født i Norge av innvandrerforeldre, utgjorde til sammen 80 personer.
Da er fire fra et så lite sted som Vadsø rimelig høyt, også relatert til det som er kjent av nasjonale tall. PST har ikke gått ut med noe anslag over antatte voldelige ekstremister i Norge, men på landsbasis skal rundt 100 personer fra Norge ha reist til Syria for å tilslutte seg en terrororganisasjon. De regner med at et 20-talls personer er døde eller drept, rundt 40 har returnert til Norge, mens rundt 40 skal være der fortsatt. PST vil ikke gi noen tall for fylker eller kommuner, men mener at reisevirksomheten har gått ned siden i fjor. Forklaringen finner de i et svekket IS, at det er vanskeligere å komme seg over grensen til Syria og at Norge har fått en del dommer i forbindelse med reising til Syria, samt at PST har saker under etterforskning.
Spørsmålet er om det er noe bestemt miljø i Vadsø hvor de unge henter næring til radikaliseringen.