I sin iver etter å gjøre seg bemerket går de to unge og nye stortingsrepresentantene Kristian Tonning Riise og Peter Christian Frølich ut med en bredside mot oss i Aftenposten, hvor det innledningsvis heter: «Hege Storhaug og Human Rights Service ødelegger for alle oss som ønsker en strengere innvandringspolitikk.»
Påstandene i artikkelen får kronikørene stå for selv. Det interessante spørsmålet er: Hvem er oss som ønsker en strengere innvandringspolitikk?
Hvis «oss» inkluderer Unge Høyres leder og stortingsrepresentanten Kristian Tonning Riise, så har han hatt en rask og bratt læringskurve.
Kutt sykelønnen
For rimelig nøyaktig to år – med de høye asylankomstene som Norge hadde da – så mente den samme Tonning Riise at «hele asylkostnaden kunne betales med kutt i sykelønnen». Her kom det frem at Regjeringen da regnet med 66.000 asylsøkere for 2015 og 2016, med en kostnad anslått til 85 milliarder over seks år. Tonning Riise mente det var en god idé at syke skulle finansiere regningen, og la frem det han kalte det «superenkle regnestykket»:
- Norge bruker årlig ca 40 milliarder på sykelønn.
- Et kutt i sykelønnen på 20 prosent ville dermed spart staten for ca 8 milliarder årlig i rent kutt. Over 6 år blir det 48 milliarder.
- Forskning fra Sverige har også vist at sykefraværet ville blitt redusert med ca 20 prosent dersom sykelønnen ble redusert til 80 prosent.
- Legger vi til grunn årlige sykelønnsutgifter på 32 milliarder, altså det sykelønnen ville ligget på årlig med dagens sykefravær minus 20 prosent, så ville vi spart ytterligere 6,4 milliarder årlig på at også sykefraværet reduseres med 20 prosent. Det tilsvarer 38,4 milliarder over 6 år.
- 48 milliarder + 38,4 milliarder = 86,4 milliarder.
- Regjeringen legger til grunn at 66.000 asylsøkere vil koste 85 milliarder over 6 år.
Hvorpå han la til: «Det staten sparer på at du får litt mindre i lønn når du er borte fra jobb, tilsvarer altså mer enn hele kostnaden ved 66.000 asylsøkere.»
Ja, dette vitner virkelig om å ønske seg «en strengere innvandringspolitikk»?
Ufarlig
Og om ikke det var nok, så fortsatte Tonning Riise ukritisk med å «finansiere» fremtidig innvandring:
«Det er all grunn til å tro at det vil komme flere enn dette i mange år fremover, og kutt i sykelønnen er selvsagt ikke i nærheten av nok til å ta hele denne kostnaden alene.»
I denne sammenheng viste han til Erling Holmøys (SSB) regnestykke om at langtidskostnaden kunne ligge på rundt 750 milliarder. Derfor måtte det i Tonning Riises optikk kuttes en rekke andre steder også.
At vi måtte begrense innvandringen var åpenbart helt utenfor Tonning Riises fatteevne?
Så kan vi legge til at kutt i statsbudsjettet er en velkommen debatt, men hvis Høyres Tonning Riise tror at en kutt-debatt kan følges med en finansiering av en fortsatt høy og ikke bærekraftig innvandring, da er han i rimelig utakt med folket.
Sannheten er vel heller at Tonning Riise og Frølich nå finner det behagelig – og helt ufarlig – å definere seg som tilhenger av en strengere innvandringspolitikk, nettopp fordi noen har gått i bresjen.
(Forsidebilde fra Høyre.no)