Geir Lippestad: «Boligbygg har stoppet alle kjøp inntil videre, også kjøp i åpent marked.» Nettavisen har den siste tiden omtalt hvordan Oslo kommune kjøper leiligheter til langt over takst ved hjelp av mellommenn. Torsdag ble Lippestad, ansvarlig byråd for Boligbygg, informert om at foretaket har besluttet granskning av seg selv.
Boligbygg Oslo KF er et kommunalt foretak som eier, forvalter og leier ut Oslos kommunale boliger. Boligbygg disponerer 11 000 boliger, og det bor mer enn 25 000 mennesker i disse leilighetene. Med en million kvadratmeter boligareal er Boligbygg Norges største utleier av boliger i Oslo.
Hvem er det som blir tildelt kommunalbolig? Det er hjelpetrengende som har prekært behov for en tilpasset bolig. Boligbygg skriver følgende på sin hjemmeside: «En økende andel eldre innbyggere og stor befolkningsvekst gjør at Oslo trenger flere ordinære kommunale boliger, og flere boliger som er tilpasset beboere med spesielle behov.»
Kommunal bolig er et midlertidig tilbud. Du kan bruke tiden du leier bolig til å planlegge hvordan du vil bo i fremtiden, for ifølge Boligbygg kan en selv planlegge om en skal fortsette å leie bolig eller om en kan kjøpe egen bolig. Dette er noen av kravene en må oppfylle:
Du må har lovlig oppholdstillatelse i Norge. Du må ha bodd i Oslo i to år – men unntaket er flyktninger (en status som også alle asylsøkere tildeles hvis opphold) som førstegangbosettes i Norge.
Disse innvandrerne trenger heller ikke å legge ved bostedsattest fra skatteetaten, opplysninger om nåværende bolig, som leiekontrakt, utskrift av likning med skatteavregning for siste lønns- og/eller trygdeslipp for de to siste måneders leieavtale og eventuell oppsigelse hvis du leier bolig. Bekreftelse på opphør av nåværende boforhold, dokumentasjon på alle andre inntekter, gjeld og formue, separasjons- eller skilsmissebevilling, samværsavtale, bekreftelse på sosiale eller medisinske problemer.
Det innebærer at hvis du er nordmann i en vanskelig livssituasjon, og ikke har bostedsadresse i Oslo, kan du bare glemme å få tildelt kommunalbolig i Oslo. Det kan jo kanskje være greit nok, det er ingen menneskerett å bo i en av verdens dyreste byer, men hvor blir det av likebehandlingen?
Frogner er den bydelen hvor Oslo kommune handler mest akkurat nå. Det blir kjøpt boliger i millionklassen for å gi innvandrere husrom, og med kommunal bostøtteordning kan migranter bo mere eller mindre gratis på nordmenns bekostning.
Strategien til Boligbygg er følgende: Investeringene på Frogner er nødvendig for å opprettholde god spredning av sosialboliger i hovedstaden. Altså, kvadratmeterpris er ikke det vesentligste. Koste hva det koste vil, så lenge spredningen av sosialboliger ivaretas. Investeringsrammen for Boligbygg i perioden 2017–2020 er 2,7 milliarder kroner, mens det for inneværende økonomiplanperiode er foreslått at Oslo kommune skal foreta boligkjøp for nærmere 1,9 milliarder kroner. I løpet av 2016 kjøpte kommunen 252 boliger i Oslo til en samlet verdi av 869 millioner kroner. Hele 103 av de 252 boligkjøpene er gjort i bydel Frogner.
Utgangspunktet for å få tildelt kommunalbolig er at beboer betaler husleie. At leieprisen er «gjengs leie», som ligger litt under markedsleie. Men hvordan får kommunen inn gjengs leie/markedsleie fra denne gruppen innvandrere?
I tillegg kan det være liten tvil om at Boligbygg presser opp eiendomsprisene, og samtidig gjør det vanskeligere for svakerestilte nordmenn å få tildelt kommunalbolig eller få kjøpt seg bolig. Oslo kommune benytter også forkjøpsretten i borettslag. Når for eksempel innfødte nordmenn har vunnet budkampen kan Oslo kommune komme å ta dem på forkjøpsrett – og gi nøklene til innvandrere, som finansiert «av naboen» kan bo i Norges dyreste boområder.
Når ble det helt greit å kunne bo mer eller mindre gratis i de mest fasjonable strøkene i Oslo? Tøyen-avtalen fra 2013 er det politiske fundamentet for initiativet til å kjøpe flere boliger på Oslo vest. Men er det god politikk når mennesker fra Midtøsten og Afrika, som aldri har bidratt til fellesskapet, skal få tildelt boenheter som prismessig er uoppnåelig for de aller fleste nordmenn uten noen form for gjenytelser? Så er det sikkert også noen hjelpetrengende nordmenn som nyter godt av denne ordningen, men argumentet om «god spredning av sosialboliger» følges gjerne av bedre integrering og å unngå (ytterligere) bostedssegregasjon (innvandrertette boområder).
Det er grov forskjellsbehandling mellom denne gruppen innvandrere og folk som jobber hardt og målbevisst for å oppnå bedre standard for seg og sine. Folk med studielån og boliglån som skal inn eller komme seg videre på boligmarkedet, blir diskriminert i forhold til innvandrere som kommer til dekket bord. Hvor lenge vil folket finne seg i en slik forskjellsbehandling?
Og ja: «Festen» blir finansiert i form av blant annet eiendomsskatt.