Det er Minerva som melder om SSBs spinnville beslutning om å fjerne forskningsleder Erling Holmøy fra byråets forskning. Alle som er opptatt av innvandring vet hvem Holmøy er – han er mannen som gav innvandringsregnskapet et innhold. Holmøy var for øvrig også medlem i Brochmann II-utvalget.
Uprofesjonelt
Holmøy har gjort det klinkende klart at innvandringen til Norge er kostbar, sist i september i år da «alle medier» kastet seg over informasjonen om at nye beregninger avdekket at innvandringen vil koste 10.000 kroner per person, liten som stor, i året. Holmøy har forholdt seg til tallene, og ikke lagt seg på den linjen som mange ansatte i SSB har gjort, den med at «tiden ordner det meste» når vi snakker innvandring og integrering. Nå skal åpenbart Erling Holmøy betale en høy, personlig pris for sin faglige etterrettelighet.
For det er heller ingen hemmelighet at SSBs direktør fra 2015, Christine Meyer, har et politisk ståsted som innebærer en meget liberal innvandringslinje – og som hun ikke klarer å holde unna rollen som sjef for SSB. Det er særdeles lite profesjonelt. Som vi skrev ved innsettelsen av Meyer: Merk deg navnet først som sist – for bare måneder etter at Meyer inntok direktørstolen var hun ute med en kronikk i Dagens Næringsliv hvor hun kritiserte sine egne forskere, der nettopp Erling Holmøy var et sentralt navn. «Taler tallene?» spurte Meyer i overskriften, og konkluderte med at SSB ikke har tallfestet alle positive effekter av innvandringen.
Tidligere i år, mars 2017, innrømmet Meyer at hvis hun hadde sittet i direktørstolen da SSB fikk i oppdrag å vurdere de økonomiske konsekvensene av innvandringen til Norge, ville det aldri blitt noe av.
Svekker SSB
Merk så at vi snakker om en svært byråkratisk organisasjon. Så her veier direktørens ord tyngre enn i mange andre organisasjoner. Men det er Finansdepartementet som har ansvaret for SSB, så selv om finansminister Siv Jensen sikkert kvier seg for sterkere styring av det som skal være en selvstendig faglig enhet, så kan hun heller ikke sitte og se på at vårt nasjonale statistikkbyrå svekkes. Land uten fungerende nasjonale statistikkbyråer liker vi ikke å sammenligne oss med. Så her må Jensen med kløkt finne ut av hvordan hun kan få sannferdig informasjon ut av SSB, selv om det er gjort til en personalsak. Det er lite som tyder på annet enn at SSB med å fjerne Holmøy på feltet vil ha vekk fakta om innvandringen til Norge.
Begrunnelsen for å fjerne Holmøy fra forskningen i SSB er syltynn. Minerva referer til at SSB vil gå bort fra å levere modeller og fremskrivninger for å markere seg mer på den internasjonale forskningsfronten. Dette følger den såkalte «fagfellevurderingen», et system jeg selv jobbet mye med i min tid som forsker på høyere utdanning. Systemet går i korthet går ut på at forskere kvalitetssikrer hverandres arbeid. Og bare for å slå det fast: Det er et system som har fått mye kritikk.
Men som Holmøy påpeker, til tross for nytt system, er det urimelig at det får tilbakevirkende kraft for hans tidligere arbeid:
– Jeg føler meg urettferdig behandlet etter at jeg i svært mange år har fått beskjed fra både ledelse og eksterne oppdragsgivere om at jeg har gjort en god innsats på prosjekter som SSB har villet at jeg skulle jobbe med, fordi helt nye vurderingskriterier nå gis tilbakevirkende kraft.
Holmøy føyer til at han langt fra er den eneste som befinner seg i denne situasjonen og viser til at rundt 25 andre også har blitt omplassert.
Det er nok ikke uvanlig at folk blir omplassert, men det hadde jo vært spennende å vite om de øvrige 25 omplasserte er like skuffet som Holmøy. Jeg tillater meg å tvile.
Dette kan ikke Regjeringen overse.