Politikk

SSB-sjef Meyer inn på teppet til Siv Jensen

Etter mye turbulens rundt SSB-sjef Christine Meyer, nå også med den kontroversielle omorganiseringen, har finansministeren Siv Jensen kalt Meyer inn på teppet. Jensen vil forsikre seg om at vesentlige oppgaver i SSB blir ivaretatt. Og kanskje vel så viktig: Hvilke styringssignaler har departementet faktisk gitt SSB?

I flere år har vi vært kritisk til deler av virke til Statistisk sentralbyrå (SSB). Så la oss bare legge til: Det gjelder ikke først og fremst de ansatte i SSB, der er mange dyktige folk, men det handler om SSBs styringskultur og forståelse av egen rolle.

SSB-sjef Christine Meyer har en rekke kontroversielle utspill og tiltak

Det er en meget byråkratisk organisasjon med topptung ledelse. Når sjefen har talt, blir det gjerne slik sjefen vil. I tillegg utgjør SSB en av bærebjelkene i det sentrale makttrianglet, der makten deles med Norges Bank og Finansdepartementet. Innenfor dette triangelet sikres også toppjobbene, gjerne kombinert med høy kompetanse. For eksempel gikk forgjengeren til SSB-sjef Meyer, Hans Henrik Scheel, fra SSB til øverste administrative leder i Finansdepartementet (finansråd), mens forhenværende finansråd, Øystein Olsen, gikk til stillingen som Norges sentralbanksjef.

Etter at Christine Meyer ble utnevnt til adm.dir. i SSB i juni 2015 har hun imidlertid forvaltet rollen på en «særegen måte», der hun spesielt har utmerket seg, og blitt kritisert, for personlige meninger om kontroversielle politiske saker (spesielt innvandring), ufordelaktige utalelser om egne forskere, nektet å etterkomme statistikkbestilling fra FrPs stortingsgruppe, og nå det siste krumspringet: Omorganisering av SSB for å bli en tyngre aktør i internasjonal forskning. Ikke minst har det vekket oppsikt at omorganiseringen betyr en tredjedels kutt i forskerstillingene og det som tyder på en svekkelse av statistikk og analyse av nettopp innvandring.

Finansministeren vil ha forsikring

Finansminister Siv Jensen (FrP) har åpenbart også fått med seg hva som er i ferd med å settes i gang. Nå kaller hun inn SSB-sjefen på teppet og krever forklaring på hvorfor Meyer har kuttet flere forskerstillinger og endret fokus til å publisere internasjonalt, melder NRK.

– Jeg trenger å forsikre meg om at noen helt vesentlige oppgaver for Statistisk sentralbyrå blir ivaretatt. Det handler om å levere for regjeringen, departementene og for Stortinget, sier Jensen.

Jensen får støtte av finanspolitisk talsperson fra Ap, Trond Giske. Ap forfatter nå også et brev til finansministeren der de ber om en forklaring på hvorfor det var nødvendig med en stor omorganisering av SSB, og i hvilken grad finansministeren har godkjent endringene.

– SSB ligger under finansdepartementet og der styrer Siv Jensen. Så hvis hun ønsker et sterkt SSB, som også har en samfunnsrolle, så har hun full mulighet til å gi beskjed om det.

Finansdepartementet styrer SSB gjennom tildelingsbrev med tilhørende styringsdialog. Så hvilke styringssignaler gis der?

Styringssignalene

Bare først som sist: Slike tildelingsbrev har et fryktelig byråkratisk språk. Det skal ivareta styring, men samtidig ikke for detaljstyrt. Slike rom kan selvsagt utnyttes av mottaker, i betydning at en kan bevisst kan mistolke det uttalte eller overse intensjonene.

Overordnet i tildelingsbrevet er SSBs formål, nedfelt i statistikkloven, hvorpå departementet trekker frem noen faglige prioriteringer for SSB. Her vises det først og fremst til det pågående moderniseringsprogrammet som blant annet skal bidra til økt produktivitet, kostnadseffektivitet og effektivisering. Det omfatter bl.a. automatisert datafangst, enkel tilgjengelighet av data for forskere, men der et par av punktene kanskje er mer interessant enn andre i denne sammenheng:

e) SSB må regelmessig gå gjennom porteføljen av offisiell statistikk og vurdere om statistikken bør styrkes på områder som er viktige og lite belyst, og skaleres ned på andre områder, innenfor gitt handlingsrom, jf. også statistikkloven § 3-1 a. SSB bør særlig vurdere å legge ned eller samordne sin statistikk på områder hvor andre offentlige institusjoner lager tilfredsstillende statistikk. Der SSB produserer ulike statistikker som belyser samme felt, bør SSB vurdere å slå sammen statistikkene eller på annen måte redusere ressursbruken. Hvis statistikker som dekker samme felt opprettholdes, bør forskjellen mellom statistikkene forklares, og forklaringene bør være enkelt tilgjengelige.

g) Forskningsavdelingen i SSB bør konsentrere seg om økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi. Enkeltstående prosjekter som ikke bygger opp under SSBs forskningsmessige kjerneoppgaver, bør prioriteres ned.

Dette er spesielt interessant fordi departementet i tildelingsbrevet for 2016 pekte spesielt på innvandringens langtidspåvirkning på offentlige finanser. Og siden SSB-sjefen har tilkjennegitt sterk uenighet om dette arbeidet, burde vel det tilsi at oppgaven ytterligere burde prioriteres? For det er ingen andre som kan ivareta innvandringsstatistikk bedre enn SSB relatert til datatilfangst. I tillegg tolker jeg pkt.g) til det direkte motsatte av det SSB er i ferd med å gjøre: For her vises det til forskningsmessige kjerneoppgavene, mens SSB altså velger storstilt satsing på internasjonal forskning.

 

Finansminister Siv Jensen (FrP) må åpenbart gi tydeligere styringssignaler til SSB-sjefen

Når det gjelder «særlige utfordringer» sier tildelingsbrevet bl.a. at SSB har et særlig behov for å styrke kompetansen innenfor IT og enkelte statistikkområder. Det sies ikke noe om hvilke statistikkområder, men knyttet til styringsdialogen skal SSB selv tilkjennegi dette. Videre heter det at «SSB en stor andel medarbeidere som forventes å gå av med alderspensjon de nærmeste årene. SSB må planlegge endringer i kompetansesammensetningen og sørge for overføring av kritisk kompetanse.» Nettopp når det gjelder innvandring står SSB i denne situasjonen, f.eks. på demografidelen er sentrale personer som Lars Østby og Helge Brunborg gått over i pensjonistenes rekker (selv om de tusler i korridorene i SSB enda) har flere nye koster overtatt. Det samme gjelder den mye omtalte Erling Holmøy som de siste årene har opparbeidet seg antakelig unik spisskompetanse på hvordan innvandring påvirker offentlige finanser på lang sikt.

Interessant er det også at departementet viser til «arbeidet som er startet opp for å kartlegge og se på kompetanse- og oppgavefordelingen mellom Oslo og Kongsvinger.» Hvorpå det heter følgende:

Departementet ber SSB utrede konsekvenser for oppgavefordeling, bemanning og kompetanse innen utgangen av 2017. Som en del av dette skal det også vurderes om det kan oppnås langsiktige gevinster ved endringer i kontorfasilitetene i Kongsvinger.

SSB skulle altså utrede konsekvensene – innen utgangen av 2017. Kan det være at SSB-sjef Meyer er særlig egenrådig?

Finansministeren må sette foten ned. Og er det noe som jeg er rimelig sikker på, så er det at den første kvinnelige sjefen i SSB også kommer til å bryte makttriangelet. Vi ser henne neppe verken som finansråd eller som sentralbanksjef. Hun bør heller kjempe for å beholde stillingen i SSB, og der må Siv Jensen åpenbart tegne og forklare litt.

Tildelingsbrev 2016
Tildelingsbrev 2017