I debattene om «høyrepopulistiske» partier som vinner terreng i Europa har flere hevdet at politiske partier som ikke har en kritisk innvandringspolitikk, heller ikke vil vinne velgernes gunst. At innvandringspolitikk blir stadig viktigere for velgerne synes riktig nok, men ut fra velgerundersøkelsen og en rapport fra Johannes Bergh og Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) er innvandring viktig både på høyre- og venstresiden i norsk politikk – men høyest tillit i innvandringspolitikken har FrP.
Innvandring viktigst for velgerne
Ved Stortingsvalget i 2017 oppga 28 prosent at innvandringspolitikk var en viktig sak. Det gjorde innvandringspolitikk til den viktigste saken for velgerne. Deretter fulgte skatter og avgifter med 23 prosent, skole og utdanning med 21 prosent og miljø med 20 prosent.
Dermed har innvandringspolitikk gått fra å være en sak som relativt få brydde seg om, til den viktigste. I 2001 oppga kun 4 prosent at innvandring var en en viktig sak, i 2005 sa 6 prosent det sammen, men i 2009 mente 16 prosent at innvandring var viktig. Så falt det til 12 prosent i 2013, for nærmest å «ta av» i 2017 til 28 prosent. Man aner vel her at folkevandringskrisen utløst i 2015 har vært utslagsgivende.
I 2001 var skatter og avgifter samt skole og utdanning det velgerne var mest opptatt av, begge med 34 prosent. På tredje- og fjerdeplass lå helse (22 prosent) og eldreomsorg (16 prosent). Jamfør tabell under (kilde: Bergh/Karlsen).
Dette gir at interessen for innvandring er det feltet som har økt mest fra 2001, mens nedgangen har vært størst for barne- og familiepolitikk. Også skole og utdanning og eldreomsorg ser det ut som det er det stadig lavere interesse for. Samtidig ser vi at interessen for økonomi, industri og sysselsetting har tatt seg opp igjen.
Tar vi utgangspunkt i de fem viktigste sakene ved stortingsvalget 2017, gir det følgende bilde for perioden:
Interessen for innvandring, skatter og avgifter, miljø og økonomi, industri og sysselsetting har tatt seg opp siden forrige stortingsvalg 2013, mens skole og utdanning stadig taper terreng.
Saker fordelt på partiene
Tar vi de fire viktigste sakene i 2017 (innvandring, skatter og avgifter, skole og utdanning samt miljø) og fordeler dem på partiene, fremkommer klare forskjeller. Hele 70 prosent av FrPs velgere sier at innvandringspolitikk er viktig. Men innvandring er også viktig for MDG (26 prosent), Høyre (23 prosent) og SV (19 prosent).
Det gir at velgerne anser innvandring som den viktigste saken for FrP, mens MDGs velgere har miljø som viktigst med hele 82 prosent. Sps velgere peker på distriktspolitikk (62 prosent), mens Høyres velgere er mer spredt med høyest andel på skatter og avgifter (men bare 24 prosent). Jamfør figur under (summerer seg ikke til 100 prosent da det var mulig å nevne to saker, kilde Bergh/Karlsen).
Partienes eierskap
Velgerne ble også spurt om hvilke partier de mente hadde best politikk på ti sentrale saksområder. Til tross for at flere partier ha innvandring som en viktig sak, er det FrP som stikker av med eierskapet til feltet.
FrP «eier» innvandring, der velgerandelen som mente at FrP har best politikk på området var 35 prosent ved stortingsvalget 2017. På samme måte eier Sp distriktspolitikken med 39 prosent. Merk så at dette er alle velgere, for hele 97 av FrPs velgere at partiet har best innvandringspolitikk, mens 94 prosent av Sps velgere mener det samme om Sps distrikspolitikk. Frp gjør det forresten også godt på samferdsel, med 25 prosent.
Høyre utmerker seg på skole (33 pst), helse (30 pst), sysselsetting og skatt (begge 26 prosent). Det er samme områder som Ap har til eierskap, bare i mindre grad enn Høyre, med 28 prosent på helse og sysselsetting, og 25 prosent for de øvrige (skole, helse og skatt). I tillegg har Ap 25 prosent på eldrepolitikk (mot Høyres 20 pst).
KrFs tillit ligger i barne- og familiepolitikken (18 pst), SV på miljø (10 pst) hvor også Venstre er (9 pst), men det er MDG som høyest andel med 14 prosent på miljø (og null er 1 prosent på de øvrige politikkområdene). SV skårer 10 prosent på miljø, og 8 prosent på skole. Jamfør figur under der politikkområdene er fordelt på partiene (kilde Bergh/Karlsen).
Tapt og økt sakseierskap
Ser vi på de fire viktigste sakene (miljø-, innvandring-, skatt- og distriktspolitikk) i 2017 og sammenligner med 2009 (her er Rødt tatt bort da de ikke var på Stortinget i 2009), så viser det at Ap har mistet eierskap til samtlige av disse politikkområdene, Høyre har mistet eierskap til innvandring og skatt, mens Sp og FrP har økt eierskapet til samtlige av disse områdene. Fra 2013 til 2017 har FrP økt eierskapet til innvandring med 8 prosentpoeng (fra 27 til 35 prosent). Det største tapet i eierskap for ett politikkområde av disse står Venstre for, med en nedgang i eierskapet på miljø på 14 prosentpoeng (fra 23 til 9 prosent). Den høyeste økningen i eierskap står Høyre for, med 11 prosentpoeng på miljøpolitikken (fra 8 til 19 prosent).
Her kan også nevnes at Bergh/Karlsen har sammenlignet eierskapet til sysselsettingspolitikken med tallene fra 2009. Da hadde Ap 61 prosent, mot bare 28 prosent i 2017. Det er et dramatisk fall. Samtidig hadde Høyre i 2009 bare 19 prosent, mot 30 prosent i 2017.
Med andre ord ser det ut til at FrP fester grepet om innvandringspolitikken, Høyre stjeler tillit fra Aps politikkområder og Sp forblir et parti for distrikspolitikk.
SSB: Drøyt 1 av 4 tenkte på innvandring da de stemte
Bergh/Karlsen: Politisk dagsorden og sakseierskap ved Stortingsvalget 2017