13. november det ble det kjent at Arbeiderpartiet nok en gang skifter standpunkt i innvandringspolitikken. Denne gangen gjelder det spesifikt de såkalte «oktoberbarna», viss navn skyldes at de kom til Norge høsten 2015 uten identitetspapirer og fikk følgelig satt registeringsdato ved ankomst som fødselsdato. De som nå skal returneres til Afghanistan har fått vurdert sin asylsøknad av utlendingsmyndighetene. De er vurdert til ikke å ha et beskyttelsesbehov etter gjeldende lover, regler og konvensjoner, og de er nå over 18 år.
Gjeldende politikk der altså.
Gjeldende politikk er det selvsagt ikke for SV, som i sin eksistens er pådriver for en mer liberal innvandringspolitikk med mer hensyn til alle verdens trengende enn på Norges borgere. Så skulle vi jo tro at Ap, som inntil nylig var Norges største parti, skulle opptre mer ansvarlig. Men nei, på Politisk kvarter (NRK 14. november) forsvarte Ap-leder Jonas Gahr Støre at dem som omfattes av oktoberreturen skal få sin sak behandlet på nytt.
Stikk i strid med gjeldende politikk. En politikk Ap selv har vært med å vedta i Stortinget.
Såbarhetskriterier på feil gruppe
Samtidig hevder Støre at Ap slett ikke har snudd. På NRK fastslår han at det handler om «streng, rettferdig og human» asylpolitikk. At de samme har fått vurdert sin søknad – og det er det ikke den sittende Regjering som gjør – overser Ap. De vil ha ny behandling der «såbarhetskriterier» skal vektlegges sterkere. I hovedsak handler det igjen om at avviste asylsøkere returneres til trygge områder i hjemlandet, men ikke nødvendigvis der de samme kommer fra. Ap hevder således at de samme ikke har omsorgspersoner der, hvilket viser at de igjen ikke tar innover seg at vi snakker voksne – hvis myndighetsalder har noen betydning for Ap.
I et representantforslag fra Ap (26.10.17) argumenteres det således:
Forslagsstillerne mener at barnets sårbarhet må vektlegges i disse sakene, og det understrekes at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.
Det er jo greit, utfordringen er bare at vi ikke snakker om barn.
Sikkerhet – lytte til hvem?
Når det gjelder sikkerheten prøver Ap å så tvil om de sikkerhetsvurderinger som gjøres – og igjen: det gjøres ikke av sittende Regjering. For å vurdere den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan tars det utgangspunkt i utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo), FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), andre FN-organisasjoner, andre lands utlendingsforvaltninger, statlige og ikke-statlige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og ulike nyhetsformidlere. En av sistnevnte kan være SVT (svenskens NRK) som selv dro til Kabul og konstaterte at det er fullt mulig å returneres dit. Men Ap synes å stole mer på en aktivistorganisasjon som Amnesty enn på den utlendingsmyndighet som uansett vil være den samme som skal behandle sakene på nytt, hvis Ap får det som de vil.
Eller vil Ap egentlig dette? Er det et nytt uansvarlig politisk spill som settes i sving? Der man «håper» at andre skal ta ansvar? Eller i SV-leder Audun Lysbakkens tolkning på NRK, med at nå kommer FrP til å male fanden på veggen med invasjon til Norge – men det skjer ikke, fastslo Lysbakken, for grensene til Europa er jo stengt. De mange som allerede lever under jorda i Europa har ikke SV oppdaget enda. Nok om Lysbakken.
Sp med delvis støtte til Ap
Senterpartiet bekrefter at de vil støtte forslaget fra Ap – men Sp ønsker ikke å støtte forslaget om stans i returer, melder NRK. Det betyr i så fall at de samme norske myndigheter på nytt skal behandle de sakene de allerede har behandlet av asylsøkere mellom 16-18 år, og antakelig bare de som er endt med avslag.
Hva slags fornuft er det i dette?
«Alle» vi andre skjønner at dette vil sende signaler om at Norge lemper på kravene. Intet har de lært av forrige invitasjon, en type invitasjon som selv Angela Merkel innså var feil strategi.
Så får vi se hvilke konsekvenser dette får. Neste meningsmåling vil neppe være lystig lesning verken for Ap eller Sp. Og verre vil det bli.