Jonas Gahr Støre er villig til å sette Norges fremtid på spill. Det som skulle være et statsbærende parti, parkerer seg selv i lekegrinden.
Igjen ser vi vingle-Jonas: Alle angivelige enslige mindreårige asylsøkere som har fått avslag etter grundig, human og rettferdig behandling, skal få behandlet søknaden enda en gang. Det handler om de med avslag etter 1. oktober 2016.
Hva vil Ap med dette? Hvorfor denne totale uansvarligheten? Det kan vanskelig handle om annet enn stemmefiske. Det finnes nemlig ikke et eneste barometer som peker i en positiv retning av en slik politikk. Ikke ett eneste et.
Politikerforakt
Hvor er omsorgen for Norges fremtid? Hvor skal Ap hente milliardene fra? Hva med de kulturelle og verdimessige endringene i negativ retning som alle med IQ over 90 ser skje over det ganske land? Det stolte feministpartiet – hva er det de holder på med? Mer æreskultur og islam inn over grensene, altså. Og dette partiet stemmer kvinner i dag på, et parti som aktivt raserer jenter og kvinners frihet. Ja, de gjør vel det fordi MSM ikke forteller oss hva konsekvensene verdimessig blir for dagens befolkning med Aps ideologi ved roret.
Vi glemmer ikke da Ap heiet på 10 000 syrere til Norge. Det var rene feststemningen på Youngstorget. Eller bedehusstemning. For det er dette det er: En politikk påklistret tro, håp og kjærlighet. Realisme bor på en annen planet.
I Politisk Kvarter i dag morges lente Ap seg mot SV som sengekamerat. Kunne ikke Regjeringen bare la disse partiene overta styringen av landet, slik at vi en gang for alle får bekreftet at de setter Afrika og Asia foran Norge? Så er vi kanskje kvitt dem på sikt – en gang for alle.
Man undrer seg over hva som skaper politikerforakt?
29 milliarder kroner-Jonas
Hvorfor stiller ikke journalister Ap-lederen til veggs med følgende tall, summert opp til et begrenset antall såkalte enslige mindreårige asylsøkere (EMA):
Til Norge kom det 5 480 EMA i 2015. Rundt 1 100 av dem skal være under 15 år (vi sier skal være, for id-papir har jo knapt en eneste en med seg). Over en seksårsperiode vil dette koste over 9 millioner kroner per barn. Totalt for de 1 100 barna blir dette nesten 10 milliarder kroner. På seks år, altså.
EMA mellom 15 og 17 år er mindre kostnadskrevende, det vil si 4,4 millioner per barn over en seksårsperiode i henhold til Finansdepartementet.
For de om lag 4 400 EMA i 2015 i denne alderskategorien er prislappen nesten 19 milliarder over en seksårsperiode.
Da er vi på anslagsvis 29 milliarder kroner over seks år. Altså kun for EMA som kom i 2015.
Hele FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtøsten og Nord-Afrika var på 18 milliarder kroner. Som en «kuriøs» sammenlikning. Skjønner du galskapen?
Forstår du hvor inhumant Ap og medspillere i lekegrinden tenker? Forstår du hvorfor mediene ikke griper fatt i slike tall? Mediene var jo en del av «refugee welcome»: Aftenposten, Dagbladet, NRK, TV2 og VG. Trenger man si noe mer?
Kunne noen regne på Aps forslag om ny behandlingsrunde, som skal til votering i Stortinget i dag, vil koste oss? Også verdimessig. Hvilke signal sendes nå til klaner og stammer i tredje verden som står klar til å sende sine barn og unge menn hit for å få et økonomisk anker?
Hvorfor vil Ap ha enda mer islam i Norge? Det skulle vi også gjerne likt å ha sett et fyldig svar på, signert Gahr Støre.