Jonas Gahr Støre (Aftenposten 9.desember): «Den som satte meg på sporet av begrepet ‘et større vi’ var den amerikanske statsviteren Robert Putnam. (…) Putnam viste at homogene samfunn med høy tillit, som de nordiske, utfordres av innvandringens mangfold.»
Sitert tekst er som et tilsvar til Terje Tvedts nye bok «Det internasjonale gjennombruddet» hvor også Støre blir omtalt. Støres sitat er imidlertid oppsiktsvekkende, særlig når vi ser på en tale han holdt i Nordisk råd i 2006. Den gang hevdet Støre: «Den verdensledende forskeren på sosial kapital, Robert Putnam, viser gjennom sin nyeste forskning at jo mer kulturelt mangfoldig et samfunn er, jo mindre sannsynlig er det at tilliten i samfunnet reduseres.» (sitat fra Document.no).
Er Støre igjen uenig med seg selv? Eller erkjenner han, etter «noe betenkningstid», at Putnams resultat viser at homogene samfunn skaper større tillit i befolkningen sammenlignet med heterogene samfunn?
Støres tanker om seg selv i Tvedts bok i Aftenposten
I så fall burde konsekvensen av en slik konklusjon være ganske opplagt: Å bevare et samfunn i størst mulig grad homogent. Det krever kursendring i forhold til ideen om «multikulturalisme». Men Ap-leder og statsministerkandidat Støre synes å mene at «innvandringens mangfold» er naturgitt, for ikke å si gudegitt. Innvandringen kan visst ikke reguleres, derfor tolker han Putnam videre:
Hans råd var at slike samfunn (heterogene samfunn, min merknad) burde arbeide for å definere et «større vi» som bygget på grunnleggende verdier i samfunnet og samtidig ga plass til at nye minoriteter kunne oppleve seg som en del av fellesskapet med både rettigheter og plikter.
Dette var integreringens store utfordring – og mulighet.
Støre hopper bukk over hva Putnam viser til. Når samfunnet først – tydeligvis helt av seg selv – er heterogent melder utfordringene seg, og da har vi ikke lenger noe annet valg enn å tilrettelegge for innvandrede praksiser og skikker. Det i seg selv er uproblematisk – hvis vi ikke snakker problematiske praksiser og skikker – og det er jo akkurat det som er problemet.
Siden Støre vektlegger at «et større vi» skal bygge på grunnleggende verdier vil han nok ikke «gi plass til» for eksempel tvangsekteskap, æresvold, kjønnslemlestelse, homofobi og antisemittisme. Men hva skal Støre «gi plass» til?
Er det kjønnsdelt svømmeundervisning, fritak fra overnattingsturer på skolen, la predikanter i moskeene motarbeide demokratiet, halalsertifisering, bønnerom på arbeidsplassen, tildekking av kvinner i det offentlige rom, nye hilsemetoder som forhindrer all kroppskontakt, alle religioner sine fridager ved sine hellige anledninger, arbeidsfritak for kvinner som ikke kan omgås fremmede menn eller omskolering for dem som ikke kan arbeide med svinekjøtt eller alkohol, at noen kvinner ikke har rett til skilsmisse? Eller skal vi rett og slett begrense ytringsfriheten slik at vi ikke krenker våre ny landsmenn, slik at vi bedre sikrer at de får lov til å føle seg som en del av felleskapet?
Støre fortsetter:
I Arbeiderpartiets integreringsutvalg, som jeg ledet i 2011, understreket vi at verdigrunnlaget i Norge bygger på verdier forankret gjennom århundrer. I dag kan de oppsummeres til demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, likestilling og likeverd. Alle som lever i Norge er «bundet» av disse. (Min merknad: At dette stort sett er de samme verdiene som HRS er grunnlagt på, og som de har «mast om» siden 2000-tallet, sier Støre ikke noe om).
Du kan ikke si at du har en egen religion som gir deg rett til egne lover. Norsk lov gjelder for alle.
Men utover det jeg vil kalle en bunnplanke, må mennesker være frie til å leve sine liv, tro på sin Gud, dyrke sine interesser.
I motsetning til HRS vil ikke Støre ta tak i hva som er problemene. For hva hvis våre nye landsmenn ikke respekterer «bunnplanken»? Mennesker som sier at guddommelige lover står over menneskeskapte lover? Hvorpå konsekvensene blir selvpålagt utenforskap, høy arbeidsledighet, (barne)fattigdom og parallellsamfunn, som i sin tur berøver både innvandrere og innfødte som bor i de samme utsatte områdene sine rettigheter.
Du kan altså få lov til å tro på Allah, men bare så lenge du ikke praktiserer sharialover som bryter med vestlige normer og verdier eller straffeloven for den saks skyld. Hva tror du troende muslimer vil si om det, Støre? Jo, de vil hevde at du bryter deres religionsfrihet, selv om det er en kjensgjerning at mennesker fra islamske patriarkalske æreskulturer har oppfatninger som bryter med grunnleggende menneskerettigheter, likestilling og likeverd både i teori og praksis. De avviker fra «bunnplanken», hva da?
Støre viser med sin tenkning i dette essayet langt på vei hvorfor det er muslimer som gruppe som er vanskeligst å integrere, samtidig med at han ikke forstår hva som problemet og han ser heller ikke potensialet i politisk styring.
Terje Tvedt er en viktig stemme. Han har mot til å formulere kritikk der vi lett kan lammes av kritisk diskusjon og nytenking. Men mellom linjene lurer jeg på hva han faktisk mener selv, utover motivene han tillegger oss andre.
Budskapet jeg sitter igjen med er at det er i ferd med å gå galt med Norge i en forvirret, normoppløst tid.
Det er som om Tvedt drømmer om og venter på at en stor politisk vekkelse skal hjemsøke vårt land.
Kanskje ikke Tvedt drømmer om «en stor politisk vekkelse», men det gjør jeg. Den kommer neppe fra Ap under styring av Støre og hans likesinnede.