Det var tidligere i år at Emmy Avén tok initiativet til en Facebookgruppe der kvinner i samme område oppfordres til å organisere seg for å øke tryggheten, melder Sydsvenskan.se.
Snakke fritt om hva som skjer
Avén er administrator for gruppen som så langt har som samlet over 1.500 medlemmer. Ikke minst kan den begrensede informasjonen som offentligheten får via politiet ha betydning for gruppens medlemmer.
«Vi vil ha en sikker sone for kvinner og ikke-binære (de som er transseksuelle eller ikke definerer seg som kvinne eller mann, vår merknad), der vi kan diskutere saker som skjer. Under Metoo hadde vi en lang debatt der folk i sikkerhet kunne fortelle om erfaringer de hadde. Vi vil slippe menn som forteller for en hvordan saker og ting skal være. Det er noe mange savner ute i virkeligheten», sier Avén til avisen.
Hvis denne gruppen utelukker menn som medlemmer, tror jeg den er på ville veier. Skal denne kampen vinnes, er det viktig at mennesker med den riktige verdiinnstillingen står sammen.
Verne hverandre
Etter den groteske gruppevoldtekten i midten av desember ble det en debatt i gruppen om hvordan gruppens medlemmer kunne bidra til hverandres trygghet. Gårsdagens gruppevoldtekt har fått Avén på nytt til å reagere. Hun mener at slike voldtekter ikke trenger å skje, om gruppens medlemmer organiserer seg slik at de kan bidra til å skape trygghet – om ikke annet for en liten del av Malmös kvinner, sier hun.
Tidligere i kveld skrev Avén et innlegg på Facebooksiden der hun oppfordret medlemmene til å fortelle hvilket område de bor i. Ideen er at det kan skape begrensede chatter der medlemmene har direktekontakt og hvor man kan sende en kommentar direkte om noe skulle skje, for eksempel at man opplever at noen følger etter en eller man generelt kjenner seg utrygg. Ideen er at slike beskjeder skal føre til andre av gruppens medlemmer stiller opp så raskt som mulig.
Flere av gruppens medlemmer har reagert positivt. Bare et par timer etter innlegget har medlemmer fra omkring 30 områder i Malmö gjort seg til kjenne. Avén sier at mellom fem og ti personer fra hvert område har gitt lyd fra seg, så dette har ifølge henne gått veldig raskt.
På spørsmål om hva hun tror dette skal lede til, svarer Avén at hun håper folk ikke skal være redde. «Man skal ha noen å gå fra bussen med, gå hjem til eller gå på tur med», sier hun.
Uhyggelig utvikling
Spørsmålet som ikke stilles er derimot om dette er å anse som et slags borgervern.
Politiet i Malmö stadfestet etter den siste gruppevoldtekten at ingen, verken politi eller myndigheter, kan garantere for borgernes tryggheten. Da må nødvendigvis folk ta tryggheten i egne hender, hvilket raskt kan utvikle seg i negativ retning. For hva om noen gir beskjed til gruppen om at de opplever seg i en uønsket situasjon – og da heller enn å ringe politiet. Så møter noen av gruppens medlemmer opp, og hva da hvis det utvikler seg til en farlig(ere) situasjon?
Det er fortsatt slik, også i Sverige, at det er politiet som er del av statens voldsmonopol. Men når politiet til de grader signaliserer at de ikke makter oppgaven, kan det heller ikke i ettertid klages på at borgerne faktisk prøver selv å øke egen trygghet. Vel så ille er det at borgerne av et land så raskt gir avkall på friheten ved å ikke kreve at den ivaretas av myndighetene. Det er nesten som om voldtekter er noe som anerkjennes som et naturfenomen. Hvorfor krever ikke borgerne å få vite hva som skjer?
Utviklingen med ulike typer borgervern er ikke bare uheldig, den er etter all sannsynlighet farlig.