Er tiden kommet? Vil danskenes dronning Margrethe tre til siden til fordel for sin sønn, kronprins Frederik?
Rykteflommen som går over hele Europa handler om flere ting: Blant annet dronningens alder (77), hennes helsetilstand (hun har bl.a. gjennomgått fem kneoperasjoner) og ikke minst hennes ektemanns, prins Henrik (83), sykdom (demens). Disse tre faktorene til sammen taler for at dronning Margrethe vil overlate tronen, som hun har forvaltet i nesten 46 år, til kronprins Frederik (49).
I så fall vil dronningen bryte en gammel nordisk tradisjon. I norden abdiserer man ikke, man sitter til man dør. Og dronning Margrethe er ikke kjent for å bryte tradisjoner, tvert om.
Dronning Margrethe er kjent for å gå sine egne veier, sitt frisinn og for å være særdeles konservativ. Men hun lar seg ikke pille på nesen. Det er en herlig sjelden cocktail i nordens kongehus.
En dronning med stø kurs
I fjor kom biografien om dronning Margrethe, ført i pennen av Thomas Larsen, politisk kommentator i Berlingske, med tittelen De dypeste røtter – Dronningen forteller om Danmark og danskene. I boken styrer dronning Margrethe selv skuta, og det synes hun å gjøre med sikker hånd, klart hode og et kart tilpasset terrenget.
De dypeste røtter tar oss med på en reise gjennom Danmarkshistorien. Dronningen forteller om de første jegerfolkene, om vikingene og om Danmarks storhetstid. Hun forteller om nederlagene, som nesten utslettet Danmark, og om viljen til å reise landet igjen. Om hvordan hun selv som tronarving og regent har opplevd store skifter i nyere tid, og om et Danmark som har gått fra knapphet til overflod, om urbaniseringen, kvinnefrigjøringen – og innvandringen.
Dronning Margrethe tilkjennegir altså det helt motsatte standpunkt enn vår egen kong Harald. For mens dronning Margrethe favner om Danmark, både i fortid og nåtid, så klarte altså kong Harald i sin beryktede tale i Slottsparken i september i 2016, endog i forbindelse med filmen Kongens nei, å gjøre Norge til alt – og dermed til ingenting (sitert i denne relativt omfattende artikkelen om Norges historie). Dronning Margrethe står derimot støtt: Hun forteller om noen av de utfordringer vi som land kjemper med i vår tid, om Danmarks rolle i et Europa under press, om nasjonalstatenes betydning i EU, og om, det hun selv kaller, de store utfordringer som innvandringen har stilt Danmark overfor de siste årene.
Dronningen går rett til kjernen av problemene. Hun sier at danskene skal være bedre til å fortelle om de verdier som landet bygger på. At danskene skal tørre å stille krav til mennesker som ønsker å bli en del av det danske samfunn.
Selv islam tør dronning Margrethe å nevne. For hun har kommet til den erkjennelsen at danskene generelt, inkludert henne selv, har undervurdert utfordringene med integrering. Ikke minst kommer det til uttrykk ved at danskene ikke i tide fikk gjort klart spillereglene i et dansk demokrati overfor islamske grupperinger – grupperinger som dertil var parat til å utfordre disse spillereglene.
Generelt mener hun at danskene skulle ha vært bedre til å skape større klarhet om de verdier og regler som Danmark bygger på. For er man ikke i stand til å sette tydelige ord på hva man selv står for, er det nemlig svært vanskelig å lære andre om det, sier dronningen.
Hadde kong Harald, eller, gud hjelpe, kong Carl Gustaf, sagt noe lignende hadde vel både den norske og svenske regjeringen satt krisestab. Og mediene hadde klikket i vinkel. Her på berget er det jo som kjent harselas av norsk kultur som vinner journalist- og politikerhjerter, med noen få hederlige unntak, for eksempel Christian Tybring Gjedde (FrP) med sin etterlysning av hva som er norsk kultur i 2013 og kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) julehilsen i fjor som åpnet med å være stolt av det norske.
Men i Danmark er det altså lov å være dansk – det har dronning Margrethe gått god for. Den arven må kronprinsen forvalte, kanskje veldig snart.
Troen på abdikasjon
Rykter om at dronning Margrethe skal forlate tronen har versert i mange år. Den danske historiker og kongehusekspert Lars Hovbakke Sørensen mener at sannsynligheten for at dronningen i årets nyttårstale vil melde sin avgang fra tronen som meget liten, faktisk bare 0,1 prosent. Ifølge Ekstrabladet viser han til at i mange århundrer er konger blitt sittende til de døde og at dronningen er meget bevisst tradisjoner, så der «skal rigtig, rigtig meget til, hun abdicerer», fastslår han.
Forsker i hoffhistorie og kongehusekspert fra Københavns Universitet, Sebastian Olden-Jørgensen, mener det er langt mer sannsynlig at dronningen trekker seg.
– Hun er 77 år og man har kunnet se, at hun ikke er så frisk længere. Og prins Henriks sygdom belaster familien. Demensdiagnosen betyder, at nu kan hun tage hensyn til ham. Og for så vidt også abdicere på grund af det, siger Sebastian Olden-Jørgensen, der vurderer, der er 50 procents sandsynlighed for, at dronningen træder tilbage i 2018.
Meningsmåling utført av analysebyrået Wilke for Avisen.dk med et utvalg på 1.021 representativ utvalgte dansker over 18 år. Undersøkelsen ble gjennomført 13 – 19. desember 2017.
Folket er derimot delt. I en representativ meningsmåling sier 40 prosent ja til at det er på tide at dronning Margrethe trer tilbake og overlater tronen til kronprins Frederik. 39 prosent svarer nei, mens 21 prosent vet ikke.
At 40 prosent i befolkningen mener at dronningen bør abdisere tolker ikke Hovbakke Sørensen til at de er utilfreds med henne.
– Hun er stadig meget populær i befolkningen. Så det er mere et udtryk for, at en del af befolkningen mener, kronprinseparret er parat til at træde til nu. Og mange mener nok også, det er synd for dronningen, hun skal have den store arbejdsbyrde som ældre dame. Specielt nu, hvor prins Henrik ikke kan bidrage med så meget længere, siger han.
Om dronning Margrethe tar sin sigarett og går, kan både kong Harald V (80) og kong Carl XVI Gustaf (71) få noe å tenke på.
Svaret vet vi like etter kl. 18:00 på nyttårsaften. Den populære nyttårstalen til dronningen sendes direkte på TV og radio, samt at den kan streames på nett. I år vises den også på storskjerm på slottsplassen utenfor Amalienborg.
(Forsidebilde: Dronningens nyttårstale 2016, fra det danske konghuset)