Den hjerteskjærende historien om Oda (ikke hennes virkelige navn) gikk viralt i dag. Responsen er enorm. Folk kjenner dyp medfølelse med den 12-årige jenta som ble utsatt for seksuelle overgrep sommeren 2016 i sin hjemby et sted sør i Norge. Og folk er opprørte over hennes situasjon i etterkant av overgrepene.
Les hele historien vår om hva som skjedde med Oda.
Oda var ei glad og utadvendt jente med mange jern i ilden. Den kanskje største skaden i ettertid av overgrepene denne sommeren 2016, har gitt seg utslag i at hun har isolert seg. Tryggheten i hjembyen er fratatt henne, opplever både hun og foreldrene, fordi de to overgriperne og deres venner i en gjeng, har kunnet bevege seg fritt helt siden overgrepene fant sted.
Redsel og sinne
Oda har beskrevet tilstanden sin for oss slik i forhold til redselen for å møte dem, og når hun møter dem:
Illustrasjonsbilde, HRS/Rights.
«De bor jo i byen. Da sier det seg jo selv at de er mye rundt i gatene. Sjansen for å møte på dem er stor. Hvis jeg går forbi dem, er jeg nesten aldri alene (sammen med venner, vår merknad), men hvis jeg er alene så blir jeg veldig redd for at de skal gjøre noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men jeg blir veldig redd, alt blir på en måte uklart. Jeg blir svimmel. Det er veldig slitsomt bare det å gå forbi dem.»
«Jeg blir usikker på hva som skjer og hva jeg skal gjøre. Så jeg begynner å tenke veldig mye. Jeg ser for meg at det verste kan skje, at de kommer til å begynne å slå eller et eller annet. Og så blir jeg veldig kvalm. Det hele blir nesten helt uvirkelig på en måte. Jeg blir ikke bare veldig redd, men også sint. Det er ikke noe god følelse. Masse dårlig på en gang.»
Oda og foreldrene hennes mener de vet hva som kunne fått jenta på beina igjen: At overgriperne ble flyttet til et helt annet sted i landet, slik at Oda kunne gjenvunnet tryggheten i hjembyens gater.
Jentas jomfrudom var tema
Dom falt i saken i høst. Vi har lest kjennelsen, og den ene dømte (17 år på tidspunktet for de seksuelle overgrepene) fikk samfunnsstraff, mens den andre (over 18 år) fikk flere års fengsel. Sistnevnte har anket straffeutmålingen og er fremdeles en fri ung mann.
Vi har i dag snakket med Odas bistandsadvokat, som har lang erfaring med voldtekt- og overgrepssaker. Advokaten peker på to forhold som gjør denne saken «spesiell»:
1. Overgriperne er unge asylsøkere uten foreldre til å ta ansvar for dem.
2. Kulturforskjeller i forhold til kvinnesyn.
Bistandsadvokaten sier til Rights:
-Å ta Odas jomfrudom var et tema for overgriperne før handlingene.
Dette bekreftes av domsavsigelsen. Vi siterer:
«AA har forklart at det var snakk om at Oda var jomfru, og at BB måtte ta henne med til et naborom (i den kommunalt leide boligen der en av overgriperne bodde, vår merknad) for å få tatt jomfrudommen hennes.»
Oda fortalte selv de unge mennene at hun var et barn på 12 år.
Illustrasjonsbilde HRS/Rights.
Svikt fra Barnevern og verger
Odas advokat er sterkt kritisk til at Barnevernet ikke fulgte opp de unge asylsøkerne i den kommunalt leide boligen der overgrepene skjedde. Barnevernet hadde tilsyn med guttene/mennene kun seks timer i uken.
-Barnevernet har ikke vært på banen, kun et par ganger i lokalpressen da selve tiltalen var klar. De har tatt alt for lite ansvar i forhold til tilsyn av asylsøkerne, som har oppnevnt verger, sier bistandsadvokaten, og fortsetter:
-Under rettssaken var heller ikke vergenes ansvar eller rolle et tema i det hele tatt. En verge oppnevnes av Fylkesmannen og skal følge opp at behov til en ung asylsøker ivaretas: opplæring, det økonomiske og oppfølging på alle plan.
Oda og familien har aldri blitt kontaktet av Barnevernet etter de alvorlige overgrepene. Dette reagerer advokaten til Oda meget sterk på:
-Barnevernet burde lagt seg helt flat og bedt om unnskyldning. Barnevernet burde i tillegg stilt seg på tilbudssiden: Hva kan vi gjøre for deg? De burde vist barnet interesse. Tilbudt psykolog og betalt for det.
Advokaten understreker følgende:
-Det er et barn som er utsatt for overgrep, og dermed er barnets ve og vel under deres mandat. De plikter dette etter Barnevernsloven.
Angående psykolog jobbet Odas foreldre selv frem et slikt tilbud. Men kommunen, ved Barnevernet, nektet å betale drosje til nabobyen der det er tilbud for et voldsutsatt barn. Moren til Oda har således måttet ta seg fri fra jobb hver eneste gang Oda skulle i terapi (en til flere ganger i uken). Først etter nesten halvannet år – etter pågang fra Odas foreldre – gikk kommunen med på å dekke drosjeutgifter.
-Alt har sviktet i denne saken, og det fikk et fatalt utfall, også for overgriperne (med en heller dårlig start i Norge, vår anm.), sier advokaten.
Rights har vært i kontakt med det aktuelle Barnevernet i dag 9. januar. Ansvarlig enhetsleder har ikke hatt anledning til å kommentere saken i dag, heter det.
Vi føler opp saken.