I 2013 slapp Finansavisen en regelrett «innvandringsbombe». På bakgrunn av tallmaterial i en SSB-rapport, kunne avisen dokumentere at innvandringens kostnader er tilnærmet astronomiske. Slik demonterte avisen den offentlig skapte myten (skapt av politikere, akademikere og medier) om at innvandringen har vært en økonomisk berikelse (typisk Jens Stoltenberg frase da han satt ved makten).
Tallene til SSB/Finansavisen viste at det kun er én gruppe som går i pluss: vestlige innvandrere. Endog gruppene fra Øst-Europa går i minus grunnet lav skatteprofil.
Tallenes tale.
Like fullt får den nye regjeringen, bestående av Høyre, FrP og Venstre, seg til å åpne kapitlet om innvandringen i Jeløya-plattformen slik:
Innvandring har bidratt til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon. Dette, sammen med kunnskap og kompetanse bidrar til økt innovasjon og næringsutvikling.
Deretter følger selvmotsigelsene: Vi må bli flinkere på integrering.
Samtidig som innvandring gjør oss til en mer mangfoldig nasjon, ser vi utfordringer knyttet til integrering.
Den internasjonale migrasjonen er svært lite forutsigbar, og vi må ha en høy beredskap for raske skiftninger. Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet, dette er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger.
Folkeforflytninger setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det er derfor nødvendig å regulere innvandringen.
Det er viktig å føre en asylpolitikk som holder antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov på et lavest mulig ankomstnivå, for å bruke ressursene på kvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger må ses i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer.
Konkrete punkter er disse, og legg merke til at det ikke sies ett ord om å jobbe for å avvikle dagens mislykkede asylsystem, som legger til rette for massiv migrasjon og at folk som får en fot inn i Europa, kan fortsette «flukten» gjennom det «krigsherjede» Sør- og Mellom-Europa opp til oss i nord.
Regjeringen vil:
Sikre rask behandling av asylsøknader uten at det går på bekostning av rettssikkerheten til asylsøkerne.
Videreføre gode ordninger for tvangsprostituerte og ofre for menneskehandel.
Opprettholde innsatsen på tvangsretur av utlendinger uten lovlig opphold, og legge til rette for mer assistert retur.
Bedre tilbudet til enslige mindreårige med midlertidig opphold gjennom styrket innsats for oppsporing av familie, og opplæring som er relevant ved retur, for eksempel gjennom tilpasset videregående opplæring.
Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.
Videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter. Dette må sees i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer.
Arbeide for å etablere omsorgssentre i hjemlandet.
Bidra til å forebygge konflikter og behov for migrasjon gjennom sterk internasjonal innsats, og koble Norge sterkere på de europeiske prosessene for et felles europeisk system som også kan innebære etablering av felles asylsentre utenfor EU og styrking av Schengenlandenes yttergrense.
Fortsatt sørge for rask bosetting av flyktninger.
Videreføre en differensiert mottaksstruktur med blant annet ankomstmottak, integreringsmottak og returmottak, tilpasset asylsøkernes og samfunnets behov.
At barn i større grad blir hørt muntlig ved behandling av klager i utlendingssaker.
Innføre dobbelt statsborgerskap.
Legge til grunn at ved familieinnvandring til Norge må man kunne forsørge seg selv, eller bli forsørget av den man gjenforenes med.
Gjennomgå regelverk og praksis og fremme tiltak for å forhindre proformaekteskap, flerkoneri og gjentagende familieinnvandring.
Bruke DNA-testing i alle saker for å avklare slektskap i forbindelse med familiegjenforening.
At statsborgerskap i Norge skal henge høyt. Det er til gunst for alle dersom tildeling av statsborgerskap også er innrettet slik at det er integreringsfremmende. Derfor vil regjeringen foreslå endringer i statsborgerloven for å oppnå dette. Regjeringen vil utrede og endre statsborgerloven slik at det som hovedregel er åtte års botid for å få statsborgerskap. Det innføres et unntak for personer som etter fastsatte kriterier er selvforsørget og botidskravet for disse settes til seks år. De som har unntak fra dagens hovedkrav og anerkjente flyktninger beholder gjeldende botidskrav.
Styrke innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold i Norge på falske premisser.
Videreføre innsatsen for å tilbakekalle tillatelser når beskyttelsesbehovet er bortfalt.
Opprettholde midlertidig grensekontroll så lenge den sikkerhetspolitiske situasjonen krever det.
Redusere gebyr ved familiegjenforening for personer med flyktningstatus.
Sikre gode rettshjelpsordninger.
Gjøre en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet.
Ha raskere og enklere prosedyrer for å søke om arbeidstillatelse, visum og forlengelse og fornyelse av arbeidstillatelser.
Åpne for flere arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS.
I oppfølgingen av Stortingets vedtak 14.11.2017 knyttet til enslige mindreårige asylsøkere, legge til grunn alder ved opprinnelig vedtakstidspunkt i den nye søknadsprosessen.