Når inkluderingsminister Inga Marte (SV) løfter pekefingeren overfor kommunene kaller hun dem derimot ”flyktninger” (langt de fleste er asylanter) – det skal nok gi kommunene (mer) dårlig samvittighet, og hun ber dem vise ansvar:
– Kommunene må ta større ansvar. De må se at mottak av flyktninger er en like naturlig kommunal oppgave som å drifte skoler og omsorgstjenester, sier Thorkildsen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Hvorvidt det er en ”naturlig oppgave”, på linje med skoler og omsorgstjenester, kan derimot diskuteres, gitt at enhver kommune har en kommuneøkonomi og infrastruktur og annet dem må hensynta. Det hjelper lite at staten påberoper seg at ”de betaler”, når dette økonomiske bidraget er tidsbegrenset og tallene tilsier at mange asylanter forblir en kostnad for kommunene. Vi kan selvsagt lukke øynene for den realiteten, men det hjelper lite når de røde tallene dukker opp i kommunenes økonomiplaner.
Men om en kommune konkluderer med at de ikke kan bosette flere asylanter, kanskje verken på kort eller lang sikt, for eksempel ut fra for å få boliger, for få skoleplasser, for få arbeidsplasser eller annet, og manglende økonomi til å kunne møte behovet på sikt, er det ikke godt nok for regjeringen.
Antall asylanter som skal bosettes årlig har økt. I de siste årene har det vært behov for å bosette om lag 8.000 flyktninger årlig. Antatt behov i 2013 er om lag 8.500. Per i dag skal det være i underkant av 4.000 som har fått opphold, men som enda ikke har fått noen kommune å bo i. Og statsråden konkluderer:
– Da er det ikke snakk om man skal bosette eller ikke, men i hvilken kommune, mener statsråden.
I dag er bosettingen basert på kommunenes frivillighet, og selv om frivillighet fortsatt er det rådende prinsipp, luftes nå ideen om tvang – ”fordi mange kommuner i dag svikter i sin bosettingspolitikk” – ikke minst er ”manglende planlegging i boligpolitikken er en gjenganger”, hevder Thorkildsen.
Men vi kan like godt snu på flisa: Hvilket ansvar viser regjeringen når langt flere får opphold i Norge enn kommunene kan ta imot? Det er tross alt i kommunene vi bor. Kanskje vi må tenke på nytt i asylpolitikken, rett og slett fordi den ikke fungerer.