Det svenske begrepet «värdegrunn» er en samling etiske holdninger som det forventes at alle i Sverige bekjenner seg til. Den er implementert i skoleverket og for statlige ansatte, og har seks grunnprinsipper: demokrati, legalitet, objektivitet, fri meningsdannelse, respekt og effektivitet og service.
Rett og feil värdegrunn
I utgangspunktet en god idé, men som med alle overdrivelser: det har blitt en slags trosbekjennelse og den brukes regelmessig til å stoppe munnen på debattører hvis synspunkter man ikke liker. Da har man feil värdegrunn og så kan det de sier være så sant det bare vil, man er dømt ut på grått papir. Värdgrunn brukes også flittig til å utestenge sverigedemokrater – og andre uønskede – fra alt fra medlemskap i fagforeninger, til arbeidsplasser, til utelukkelse fra styreplasser og fra å leie offentlige lokaler.
Svensk venstreside og store grupper innvandringsliberale vil gjerne ha alle til å tro at de har patent på korrekt värdegrunn, men som vi vet fra deler av vår egen innvandringsliberale venstreside, kniper det mye på demokratiet, den frie meningsdannelsen og respekten. For de tre tingene betyr at det kan finnes noen som er uenige med dem der ute sted, og det liker de ikke noe særlig. Og det er jo ikke så rart, for når man har rett värdegrunn, så har man rett, rett og atter rett – uansett hvor feil man tar. Ferdig snakka, så hold trut!
Å opponere mot den norske elitens og NGO-veldets verdensanskuelse har ikke vært noen piknik i Norge heller, men Sverige har vært et helt annet sted. Ting snudde imidlertid svært raskt etter den enorme asylinnvandringen i 2015 og de siste årenes voldsomme kriminalitetsutvikling, og siden har svensk debatt knapt vært til å kjenne igjen.
Retrett
Der värdegrunnseliten hadde fritt spill og hersket uinnskrenket i det offentlige ordskiftet, er de nå på rask retrett. En titt på deler av venstresidens usjarmerende oppførsel i forbindelse med IKEA-gründer Ingvar Kamprads død, tyder på at det kjappe skiftet har en viss sammenheng med sosiale mediers fremvekst. Det er rart med det, der venstresiden har behersket og visst å spille på tradisjonelle medier og institusjoner, har de ikke lykkes like godt med digitale medier. Påstått høyreorienterte, helt eller delvis innvandringskritiske medier – i den grad vi kan snakke om noen høyreorientering i visse spørsmål – gruser dem på nett, både i trafikk og rekkevidde.
Og mye tyder på at en akterutseilt venstreside ikke engang skjønner hva som traff dem, og da er ikke konspirasjonsteoriene langt unna.
I helgen døde Kamprad og en frynsete fortid med nazi-sympatier – som han angret og har bedt om unnskyldning for – til tross; mannen var og er et svensk ikon. Med IKEA-konseptet satt han Sverige på kartet og ga mindre velbeslåtte mulighet til å innrede sine hjem til en overkommelig pris. Det finnes vel knapt et hus i Vesten som ikke har ett eller flere IKEA-møbler. Vi kan også si at han har bidratt til en viss fellesskapsfølelse, som for eksempel statskringkasterne NRK og SVT en gang gjorde. For en gang i tiden så alle på dem fordi vi ikke hadde noe annet valg, og dermed hadde vi alle noe felles: de voksnes sosiale omgang på mandag og tirsdag gikk med til å skjelle ut underholdningstilbudene deres, mens vi yngre snakket om siste Halvsju-sprell, hvor teit vi syntes Romlingane var og hvordan skulle det nå gå med Brødrene Dal. Og hvor pen Kjersti Holmen var i Rød Snø. I dag eksisterer ikke denne felleskapsfølelsen, men ett har vi fortsatt felles: uheldige IKEA-kjøp med påfølgende banning og sverting og FB-statuser og hvor i h* er den skruen og hvorfor er det et hull her når det ikke skal være det og del A780 passer jo ikke til del Ø310 og men herregud, kjærsten min, du har jo satt den delen oppned, kan du ikke lese bruksanvisninger heller nå og skaaaaatt, er det mer akevitt igjen og hvor skal denne her hen da og er så mye papp nødvendig!? Med litt forskjellig ordvalg går opplevelsen igjen i alle sosiale medier, hva enten du har bakgrunn fra Europa, Asia, Afrika eller Midtøsten.
Värdegrunnsfolket i all sin glans 1.
Utnytte
Inn fra venstre kommer derimot øh…venstresiden og viser frem egen värdegrunn og respekt i all sin prakt. Kamprad var knapt nok blitt kald i sin seng, men venstresiden, som evig og alltid reklamerer for sitt eget menneskesyn og «allas lika värde, fant ikke desto mindre øyeblikket usedvanlig passende til å politisere det hele.
Ikeas ägare och grundare Ingvar Kamprad har dött. Han har byggt sin förmögenhet på att utnyttja människor i Sverige och andra delar av världen för att pressa löner och kostnader. Han har även skrivit bolaget i skatteparadis för att smita från skatten i Sverige. Det är tid att arbetarna får tillbaka det han stulit från dem.
«Vi är 150 000 arbetare som borde få dela på arvet.»
Henrik Malmrot, Förbundsordförande för Ung Vänster och tidigare anställd på IKEA
Det er ikke godt å si hvordan den galante herren mener han har blitt bestjålet, men for alt vi vet kan jo Kamprad ha brutt seg inn i sin ansattes hus og stjålet lønnsjekken hans uten at det kan bevises, svensk politis oppklaringsprosent er jo som kjent langt under pari.
Ung Vänsters noe dårlige timing og smak gikk imidlertid ikke upåaktet hen. Personlig liker jeg å følge med på kommentarfelt og FB-tråder, og har gjort det i over ti år, og jeg har faktisk aldri sett noe lignende. Tråden under eksploderte. Det var 5000 kommentarer da jeg så den første gang på kveldingen i går, i dag morges var det over 9000. Og 99,9 prosent er negative. Mange er dog vennlige nok til å håpe at partiets konto har blitt hacket. Så vel er det imidlertid ikke.
Men Malmrot er ung og muligens ikke den skarpeste gaffelen i skuffen. Vänsterpartiet har derimot flere på lager. Enter tidligere distriktsordfører i Storstockholm, Barbro Sörman:
«När en nazistisk kapitalist dör. Ja, det är väl kanske inget att sörja.»
Värdegrunnsfolket i all sin glans 2.
At det som en gang var sunne samfunn basert på rasjonalitet og normale omgangsformer klekker ut unge menn som Malmrot blir straks mer forståelig, for dette värdegrunnsmennesket er faktisk lærer på en svensk skole.
Moralsk overlegne
Selvinnsikten er da heller ikke stor, for som tidligere partisekretær Sven-Otto Littorin påpeker: Vänstern har sine egne svin på skogen:
Att det just är Ung Vänster som idag av alla dagar drar fram Ingvar Kamprads bakgrund i Nysvenska rörelsen på 40-talet är lite pikant. Kamprad gick på de där mötena ungefär samtidigt som Sveriges Kommunistiska Parti, dagens Vänstern, stödde Molotov-Ribbentroppakten, och därmed kvalificerar sig som enda riksdagsparti som stött Hitler.
1940 stödde också de svenska kommunisterna Nazitysklands ockupation av Norge och Danmark. Dagen efter Tysklands invasion av Norge och Danmark skriver partiorganet Ny Dag: ”Det är de små staternas beskyddare England och Frankrike, som med sin flagranta kränkning av Norges suveränitet framkallar detta läge.” Och givetvis hejade kommunisterna på Sovjet under Vinterkriget och Fortsättningskriget.
Men for all del; både jeg og andre har gjort grove tabber på sosiale medier, så sånn sett er det ingen grunn til å sette seg på sin høye hest. Forskjellen er bare at vi vet at vi har oppført oss dumt. Ingenting tyder på at disse menneskene vet det, for de tror det skal være sånn – og er antagelig sånn i de kretsene de vanker. Vi skal være klar over at den empatiløsheten og hensynsløsheten vi ser i det fremvoksende kriminalitetsbildet ikke bare er tilvandret; det sprer seg fra også fra selvrettferdige, ideologisk styrte besteborgere som ikke eier grenser for hva de tillater seg overfor andre mennesker fordi de anser seg selv som moralsk overlegne.
Det er en farlig utvikling, for opprettholdelse av et sivilisert samfunn krever visse felles normer for personlig oppførsel og menneskelig samhandling.
Evig opprør
Det ligger ikke helt for visse deler av venstresiden, som later til å være i evig ungdomsopprør mot mor og far, mot såkalte autoriteter, hva enten de er 18, 45 eller 60. Kanskje er på det tide å bli voksne snart og innse at det evige opprøret er særdeles destruktivt for det fellesskapet til i alle fall offentlig hevder å forsvare?
Värdegrunnsfolket i all sin glans 3.
Det ville vært en fordel for oss alle, men istedet oppfører de seg som Bambi fanget i et par frontlykter. Mennesker som aldri har brydd seg en tøddel om hva de med rett värdegrunn har tillatt seg å si om de angivelig uten, ble grusomt bekymret for tonen i debatten og såkalt netthat så snart det begynte å gå utover de førstnevnte. Det var jo ikke sånn det skulle være.
Nettverket #jagärhär ble raskt dannet og disse skulle melde seg på i debattene på sosiale medier og sørge for opprettholde en god tone. Den svenske regjeringen og svenske medier simpelthen elsker aktivistgruppen. For er det noe den ikke kan, så er det å holde en god tone selv. Jeg har aldri sett dem gripe inn overfor gruppemedlemmers verbale svineri når det går ut over de «rette personer»: som Ann Heberlein, Alice Teodorescu, Amineh Kakabeveh, Hanif Bali eller andre som våger å si/skrive noe venstresiden, antirasister eller #jagärhär ikke liker. Trådene på deres egen FB-side ender ikke sjelden i rene hatorgien, og de ser det ikke en gang selv. Nei, netthat, troll og drittsekker, det er alltid De Andre.
Konspirasjonsteorier
Konspirasjonsteoriene følger da også som sol etter regn. For flokkmentaliteten og selvrettferdigheten er så stor at de derfor ikke forstår at andre kan reagere negativt på dårlig oppførsel helt av seg selv. Åh nei, det går jo ikke an, så det (også) må skyldes «organiserte netthatere».
Det er alminnelig erkjent at konspirasjonsteorier er farlige når de brer seg i samfunnet, så da kan vi jo bare lure på hvorfor myndighetene vil befatte seg med nettverk som dette? De får også betydelig drahjelp av like akterutseilte medier, for mens «høyreorienterte» eller innvandringskritiske «netthatere» blir outet med fullt navn og bilde, eller enda bedre: får en haug journalister på døren, i de tradisjonelle mediene, sies det knapt et pip om «venstreorienterte» eller innvandringsliberale «netthatere». De får drive med sitt i fred og blir det skrevet om dem, er det for å rose deres innsats for en god tone i debatten eller når de får en eller annen pris for samme innsats. De blir med andre ord sjelden eller aldri korrigert av etablissementet og oppfører seg selvfølgelig deretter. Hvis man lurer på hvorfor myndigheter og mediers oppfordringer til en god, anstendig debatt og bekjempelse av netthat ofte faller på stengrunn, finner man sannsynligvis en av årsakene her. Dobbeltmoral på dette nivået kan jo bli litt i overkant for de fleste,
På den annen side; det er fordeler og ulemper med alt. Fordelen er at denne siden av värdegrunnsfolket vises veldig godt nå som det tyter ut i eteren og de ikke blir beskyttet mot seg selv av vennligsinnede medier, og det er antagelig derfor denne politiske fløyen er på raskt tilbaketog. Det er nemlig en avgrunn mellom den «värdegrunnen» og det menneskesynet de hevder å ha og det de rent faktisk har – og regelmessig gir uttrykk for. Hvem kjøper vel et budskap om anstendighet fra mennesker som dette?
Når historiebøkene om 90- og 2000-tallets Europa skal skrives, vil det antagelig bli en nøtt for forfatterne hvordan den offentlige samtalen i det som egentlig var sunne, rasjonelle samfunn kunne la seg dupere og til dels dominere av folk som dette. Heldigvis tyder alt på at det må ha skyldtes en forbigående massepsykose.