I år er det riksdagsvalg i Sverige, og Aftonbladet er i gang med sine meningsmålinger. Resultatet av denne målingen kan gi en indikasjon på hvilke saker de politiske partiene vil vektlegge i den kommende valgkampen.
Bekymrer mest
I 2017, som året før, er svenskene mest bekymret for økt segregering i samfunnet, vold, samt svekket helse- og skolesektor. Men mens stadig flere er blitt bekymret for segregering og vold, begge gikk fra 80 til 83 prosent, uttrykker noen færre bekymring for en svekket skole (fra 79 til 77 prosent). Bekymringen for svekket helsesektor ligger fast på 80 prosent.
Men det som økt mest, er svenskenes bekymring for økte økonomiske forskjeller i samfunnet. I 2016 uttrykte 54 prosent en slik bekymring, i 2017 var det økt til 65 prosent. Det er en økning på 11 prosentpoeng på ett år. Svenskenes er også blitt mer bekymret for fremtidig pensjon («att inte få tillräckligt i pension»), fra 50 til 57 prosent, en økning på 7 prosentpoeng, som er samme økning som for uroen for miljøødeleggelser (fra 66 til 73 prosent).
Bekymrer minst
Det som bekymrer svenskenes minst, er arbeidsløshet, ensomhet og å mangle penger til uventede utgifter. Frykten for arbeidsløshet har endog gått ned fra 21 til 18 prosent fra 2016 til 2017, mens noen flere frykter ensomhet (fra 25 til 26 prosent). Noen færre uroer seg for ikke å ha penger til uventede utgifter (fra 35 til 34 prosent).
Størst bekymringsfall hos svenskene er uroen for boligmangel. I 2016 fryktet 67 prosent boligmangel, i 2017 «bare» 51 prosent. Det er en nedgang på 11 prosentpoeng. Også færre bekymrer seg for økonomisk krise, fra 53 til 42 prosent, en nedgang på 11 prosentpoeng, og færre frykter krig (fra 47 til 40 prosent).
Valgkampsaker
Dermed kan det se ut som at de svenske politiske partiene må sette innvandring, kriminalitet, helse og skole på sakskartet, i tillegg til økte økonomiske forskjeller i samfunnet, miljøødeleggelser og alderspensjoner, for å vinne velgernes gunst.
Akkurat dette politiske sakskartet bekymrer nok Aftonbladets analytiker Lena Mellin. I sin analyse av meningsmålingen velger hun å fokusere på «Rädslan för dåliga pensioner og klimaet ökar kraftigt». Mellin trekker også frem uroen for økt fremmedfiendtlighet, som har gått fra 63 til 68 prosent, en økning på 5 prosentpoeng. Men det er mer slående at så mange flere uroer seg for økte økonomiske forskjeller, som igjen kan henge sammen med svenskenes økende frykt for ikke å få en alderspensjon de kan leve av. Og uansett er det innvandring, kriminalitet, helse og skole som rundt 80 prosent av svenskene bekymrer seg mest for – og hvilket politisk parti er det som har eierskap til disse sakene?
Det er nok her Mellins bekymring slår inn – for svaret finner vi langt på vei i en annen meningsmåling (også utført på oppdrag for Aftonbladet, i desember 2016), som Mellin omtalte som «den mest skremmende opinionsmålingen hun hadde lest i hele sitt liv».
Politisk eierskap
Aftonbladets analytiker Mellin vet at Sverigedemokratene (SD) fosser frem hva gjelder politisk eierskap til en rekke saker. I 2016 kom det frem at SD var den suverene eier av flyktning- og innvandringspolitikken. Med 44 prosent kunne de neste på lista bare skjelve: Centerpartiet (C) og Sosialdemokraterne (S) hadde begge fattige 11 prosent. SD ledet også på eldreomsorg og forsvarspolitikk, mens de tok knallhardt – og økende – innpå for andre politikkområder: På andreplass i helsepolitikken (slått av S, men kun med 1 prosentpoeng), på tredjeplass i sysselsettings-, utdannings- og økonomisk politikk. Ja, endog i miljøpolitikken var SD i fremgang.
Men kanskje «enda verre», av riksdagspartiene eide SD tre politikkområder, Kristdemokraterna, Miljöpartiet og Vänsterpartiet eide ingen politiske saker, Moderaterna to, mens de øvrige partiene eide ett politikkområde hver.
Mellins analyse for litt over ett år siden levnet da heller ingen tvil om hennes ståsted:
Det är enormt uppseendeväckande. Partistrategerna bör genast tänka ut en grundläggande krisplan om de vill undvika att nästa val blir ett blodbad. Det kan dock redan nu vara för sent. Sverigedemokraternas fäste i den svenska opinionen är långt mer omfattande än väljarbarometrarna, som mäter stödet för partierna, ger intryck av.
Neste valg som et blodbad, der altså. Det tillater jeg meg å betvile, skjønt en vet aldri med svenskene lengre. Men at valgkampen blir et nytt bortforklaringsshow med SD som skyteskive, det kan vi nok være nokså sikre på. Spørsmålet er hva velgerne gjør.
(Bekymringsmålingen er gjort på oppdrag for Aftonbladet av Inizio i perioden 10. til 24. januar 2018, der 5.428 personer over 16 år ble intervjuet via internett.)