I det store og hele vet nordmenn relativt lite om den sosiokulturelle sammensetningen i gruppen av menn som voldtar. De som følger ekstra godt med på dette feltet, vil trolig huske en ganske sjokkerende politirapport som ble fremlagt av Oslo-politiet i 2001, der det fremkom at hele to av tre anmeldte voldtektsmenn var innvandrere. Noe som derimot er nesten totalt ukjent – undertegnede kjenner ikke til at dette har blitt omtalt i norske medier i det hele tatt – er at en ny og meget grundig politirapport om voldtekt ble fremlagt også i 2005. Denne siste rapporten er altså blitt forbigått i stillhet av både presse og politikere, men i innhold bekrefter og styrker den faktisk bildet av de dypt foruroligende tendenser som ble avsløret i den første rapporten av 2001. La oss nå betrakte dette i kronologisk orden.
To av tre anmeldte er innvandrere i 2000 I året 2001 fremla Oslo-politiet for aller første gang statistikk over den etniske sammensetningen i gruppen av gjerningsmenn som var anmeldt for voldtekt. Politiets registre viste da at hele to av tre anmeldte gjerningsmenn i året 2000 var innvandrere. Til sammen ble 111 personer anmeldt for voldtekt det året. Av de 111 anmeldte var 72 av ikke-vestlig opprinnelse, 25 var identifisert som norske eller vestlige, og 14 var av ukjent opprinnelse. Dette betyr at ved minst 65 % av alle voldtektsanmeldelser i Oslo i året 2000, var gjerningsmannen av ikke-vestlig opprinnelse. Opp mot dette må så sammenholdes at ikke-vestlige innvandrere utgjorde 14,3 % av byens befolkning det året.
Politiske reaksjonerDenne overrepresentasjon av ikke-vestlige menn var så enorm og så skandaløs, at kjennskap til hva som faktisk foregikk på dette feltet simpelthen måtte sende sjokkbølger inn i det politiske etablissementet. Det gjorde det da også, men de offisielle kommentarene om saken må karakteriseres som heller lavmælte. Etter at Aftenposten og Dagbladet hadde publisert reportasjer over politiets sjokktall, sto noen få politikere frem med analyser av situasjonen.
Både Venstres Oslo-topp, Odd Einar Dørum, og SVs kvinnepolitiske leder, Inga Marte Thorkildsen, grep fatt i en ide fra Likestillingssenteret i Oslo om å sende innvandrere på sexskole. Thorkildsen hevdet overfor Dagbladet at innvandrere som kommer til landet for første gang burde få opplæring om norske kvinners seksualnormer. Dørum foreslo, på sin side, at sexspilleregler og likestilling burde inkorporeres i innvandreres norskundervising (Dagbladet 07.09.01).
Imidlertid ønsket både Thorkildsen og Dørum å anta at politiets tall egentlig ikke var representative, og hevdet at det trolig fantes prosentvis flere norske overgripere enn det politiets rapport skulle tilsi. Dette til tross for at daværende politiinspektør, Gunnar Larsen, bekreftet at tendensen med at stadig flere ikke-vestlige menn anmeldtes for voldtekt, hadde vært stigende over tid. ”Det er imidlertid vår generelle erfaring at dette er en økende tendens. Dette merker vi blant annet på hvor ofte vi er nødt til å ta i bruk tolk under etterforskningen”, forklarte politiinspektør Larsen til Aftenposten (05.09.01). Like fullt gav altså både Thorkildsen og Dørum uttrykk for at de regnet med at store mørketall trolig skjulte mange norske overgripere.
Nye sjokktall i 2004Nye tall fra Oslo-politiet svekker nå sannsynligheten for Dørum og Thorkildsen sine gjetninger, og bekrefter isteden tendensen med en helt ekstrem overrepresentasjon av ikke-vestlige menn blant voldtektsovergripere. Skjønt nye er tallene strengt tatt ikke. Tallene stammer fra rapporten ”Voldtekt i Oslo 2004” [1] som Oslo-politiets analyseavdeling utgav i 2005, og som behandler alle anmeldte tilfeller av voldtekt i Oslo i året 2004. Dette var andre og foreløpig siste gangen at Oslo-politiet registrerte voldtektsovergripere etter etnisk bakgrunn.
I et nøtteskall er saken simpelthen at tallene for 2004 ligner dem man fant for året 2000. Nærmere bestemt viser de at 50 % av anmeldte gjerningsmenn i 2004 hadde ikke-vestlig landbakgrunn. Til sammenligning utgjorde ikke-vestlige innvandrere 17,6 % av Oslos befolkning det året. Vi finner altså her en overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere på nesten 200 % sett i forhold til deres befolkningstall. Særlig påfallende er det her at 20 % av overgriperne er fra Midtøsten og 20 % fra Afrika, hvorav overgripere fra Irak og Somalia utgjør de største gruppene. Nå er det vanskelig å regne ut presis hvor stor overrepresentasjon man finner for menn med landbakgrunn i Midtøsten generelt, for i motsetning til politiet opererer ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) med noen egen befolkningskategori for Midtøsten (som de heller lar inngå i den større kategorien Asia), og derfor vet vi ikke hvor mange mennesker fra Midtøsten som var bosatt i Oslo i 2004. Ser man derimot på mennesker med landbakgrunn fra Irak, den største enkeltgruppen av ikke-norske overgripere overhode, finner vi at irakere utgjorde hele 8 % av det totale antall overgripere, samtidig som irakere bare utgjorde 0,9 % av byens innbyggere. Dette er en overrepresentasjon på mer enn 700 %, og man spør seg hvordan noe slikt overhode er mulig.
Tilsvarende utgjorde afrikanere bare 3,7 % av Oslos innbyggere, mens de gjorde regning for rundt 20% av byens anmeldte overgrep – en overrepresentasjon på godt over 400% [2].
Det er verdt å merke seg at selv om den prosentvise andelen av ikke-vestlige gjerningsmenn var noe lavere i 2004 enn i 2000, var andelen norske overgripere ganske stabil i de to periodene – henholdsvis på 35 % og 36,4 %. Dette skyldes at andelen ikke-norske, europeiske gjerningsmenn har steget frem mot 2004. På bakgrunn av 2004-rapporten kan det se ut til at dette har sammenheng med at en stadig større andel ofre har landbakgrunn i Øst-Europa og er tilknyttet det organiserte prostitusjonsmiljøet.
Hvem er det som voldtas?Tallene er ikke mindre oppsiktsvekkende når det gjelder den etniske sammensetningen blant kvinner som anmelder voldtekt. Mens 20 % av kvinnene som leverte inn anmeldelse for voldtekt i Oslo i året 2000 var av ikke-vestlig opprinnelse, var hele 80 % norske. Så mens to tredjedeler av alle som ble anmeldt for voldtekt det året var ikke-vestlige menn, var 80 % av dem som leverte anmeldelse vestlige kvinner. I 2004 er denne skjevheten blitt noe mindre; da var 66 % av ofrene etnisk norske og 50 % av overgriperne ikke-vestlige. Likevel er den representative skjevheten her formidabel. På den ene siden forteller dette – i den grad tallene gjenspeiler virkeligheten – at innvandrerkvinner er enda mer utsatt for seksuelle overgrep enn hva norske kvinner er. På den annen side vitner disse tallene også om at norske kvinner helt uforholdsmessig ofte utsettes for seksuelle overgrep fra innvandrere.
Få tallene på bordet! Den unisone og øredøvende stillhet som presse og politikere har utvist i forbindelse med de funn som Oslo-politiets siste rapport legger for dagen, virker betenkelig, særlig sett i lys av at den siste rapporten effektivt avliver enhver ønsketenkning om at rapporten av 2001 ikke skulle være representativ. I 2001, den gang politiets rapport gav opphav til i hvert fall en viss bevegelse i den offentlige diskurs, falt den vel dristigste politiske kommentaren i sakens anledning fra Odd Einar Dørum, som da var opposisjonspolitiker: ”Få tallene på bordet. En drittsekk er en drittsekk, uansett hudfarge”, tordnet Dørum i et intervju i Dagbladet (07.09.01).
Vel seks uker senere kom Dørum inn i Bondevik-II-regjeringen, der han satt som justisminister frem til oktober 2005. Men verken fra Dørum eller noe annet medlem av den regjeringen ble det tatt noe politisk initiativ for å ”få tallene på bordet”, og så vidt undertegnede erfarer, ble det aldri tatt noe politisk initiativ som respons på tallene fra politiets 2004-rapport.
Ypperlig grobunn for konspirasjonsteorierDenne helt påfallende stillhet har gitt ypperlig grobunn for konspirasjonsteorier. For enhver som overvåker de innvandrings- eller islamkritiske regioner av bloggosfæren, både norske og internasjonale sådanne, vil teorien om en muslimsk voldtektsinvasjon fremstå som en gammel gjenganger. Men ikke bare dét, en konspirasjonsteori om at myndighetene bevisst avstår fra å ”etnifisere” voldtekts- og kriminalitetsstatistikk for å skåne innvandrere for stigmatisering og for å demme opp for folkedypets grums, blomstrer i beste velgående. En av bloggosfærens dyktigste skribenter (hvis navn skal forties i denne sammenheng) har gitt overbevisende bidrag til støtte for en slik teori.
I denne artikkelen vil jeg ønske å forlegge angrepsvinkelen i disse konspirasjonsteoriene noe. I hvert fall for norske forhold synes det ikke å være belegg for en påstand om at nettopp myndighetene skjuler etnifisert voldtektsstatistikk. Politiets analyseavdeling gjør nemlig et meget grundig arbeid med å klassifisere data som er relevante for evaluering av kriminalitetsbildet, inklusive data knyttet til etnisitet. (Jeg blir overrasket dersom noe EU-land kan fremvise et like finmasket analysemateriale som det Oslo-politiet kan). Denne informasjonen er offentlig tilgjengelig, så det er helt utelukket å snakke om hemmelighold her. Konspirasjonen synes derfor snarere å stamme fra en presse som, av grunner man bare kan spekulere over, tenderer til å la være å rapportere om forhold som kunne komme til å svekke folkets entusiasme for det multikulturelle samfunnseksperimentet. – Eventuelt også fra feige politikere som vet at de risikerer sine karrierer ved å fremme utspill som overtrer de uskrevne grenser for det politisk korrekte.
Undertegnede fikk Odd Einar Dørum i tale i et telefonintervju (02.01.07), og konfronterte ham med teorien om at myndighetene tilbakeholder informasjon om enkelte etniske gruppers overrepresentasjon på voldtektsstatistikken. Dørum avviser imidlertid kategorisk at det noensinne ble lagt politiske føringer fra regjeringens side mot at kriminalitetsstatistikk skulle registrere etnisitet: _Dette spørsmålet var aldri oppe til debatt; det var aldri noe press i noen som helst retning. Jeg regner med at politiets måte å føre slik statistikk på hviler på rent faglige vurderinger. Forøvrig står jeg for mitt utsagn om at en drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge, og jeg tror alle er best tjent med å ha den mest mulig eksakte informasjon om hva som foregår, sier Dørum.
Undertegnede intervjuet også nåværende politiinspektør i Oslo, Terje Kristiansen, om hvorfor Politiet ikke offentliggjør etnifisert kriminalitetsstatistikk hvert år. _Dette beror på den store mengde ulike kategorier av data som skal sammenholdes for å analysere trender i kriminalitetsbildet. Vi har ikke kapasitet til å analysere alle kategorier opp mot hverandre hvert år. Derimot vender vi tilbake til tidligere analyser med et visst mellomrom i tid, sammenligner så med nye tall, og regner med at vi på den måten klarer å fange opp de viktigste tendensene, forklarer Kristiansen. Tanken her er altså den, at det er tilstrekkelig å vurdere voldtektsstatistikken opp mot etniske kategorier med noen års mellomrom for å kunne danne seg et bilde av tilstand og utviklingstendenser på feltet.
I samtale med undertegnede sier også Veslemøy Grytdal ved Oslo-politiets senter for strategisk analyse, at hun tror og håper at politiet vil ha nok ressurser til å utarbeide en ny voldtektsrapport for året 2007.
Våre nabolandPå tross av alt vi ikke vet om hvem som voldtar og hvorfor de gjør det, og, ganske særlig, på tross av alt pressen lar være å fortelle oss om dette, finnes en god del informasjon tilgjengelig om emnet – for dem som bare gidder å grave den frem. På blogger er nemlig informasjonstilgangen på dette feltet mye større enn hva man kan få inntrykk av gjennom ”mainstream-media”. Der lever artikler videre lenge etter avisdøgnets slutt, og gode blogger fungerer ofte som rene databaser for de tema som bloggen er spesialiert i. Små notiser fra selv de minste og ubetydeligste publikasjoner rundt omkring, blir snappet opp og lagret på bloggene. Flere norske og internasjonale blogger er spesialisert på overvåkning og analyse av det multikulturelle samfunnseksperimentet, og her vil man kunne finne mye stoff om sammenhengen mellom innvandring og den nye voldtektsepidemien. Bloggere bedriver også internasjonal medieovervåkning og videreformidler informasjon om utviklingen bl.a. i Danmark og Sverige. I det nedenstående videreformidler jeg, rent oppramsende, en del av den informasjonen som er tilgjengelig om situasjonen i våre naboland.
I Sverige viste en fersk undersøkelse fra den muslimskdominerte Stockholms-forstaden Rinkeby, at 17 % av guttene i niendeklasse hadde tvunget noen til sex i løpet av det siste året (31 % hadde skadet noen så ille at vedkommende trengte medisinsk behandling og 21 % hadde deltatt på innbrudd i bil). En annen studie fra Svea hovrätt viste at 85 % av alle voldtektsdømte i perioden 2002-2005 var født utenfor Sverige eller hadde utenlandskfødte foreldre. Den grundigste rapporten tilgjengelig fra Sverige stammer fra Brottsförebyggande rådet (BRÅ) som i 2005 fremla tall som viste at noe over halvparten av alle voldtektsmistenkte i Sverige hadde innvandrerbakgrunn. For øvrig viser rapporten at mens innvandreres generelle overrepresentasjon for kriminalitet ligger på litt over 100 %, så er tallet 300-400 % for grovere kriminalitet som mord, drap, mishandling eller voldtekt. Siden enkelte innvandrergrupper er mye mer kriminelle enn andre, enkelte innvandrergrupper er sågar mindre kriminelle enn svenskene, er verstinggruppene reelt sett enda mer overrepresenterte enn hva nevnte tall tilsier.
Statistikk fra Danmark bekrefter de samme tendensene. I 2001 tilhørte 68 % av alle voldtektsdømte i Danmark en etnisk minoritetsgruppe. Et spesielt interessant funn ved den danske statistikken er at den viser at selv når man tar høyde for sosiale faktorer som arbeidsløshet og fattigdom, så er innvandrere likevel betydelig overrepresentert i forhold til den danske befolkningen i tilsvarende omstendigheter. – For øvrig har Danmarks justisminister nå fått vedtatt en gjeninnføring av etnifisert kriminalitetsstatistikk f.o.m. 2007, så om et års tid vil det trolig foreligge meget grundige, offisielle tall fra Danmark.
ImameneSom for riktig å tømme bensin på forargelsens flammer, har profilerte imamer både i Danmark, Sverige og en rekke andre vestlige land, gått ut og sagt at kvinner som ikke er tildekket eller som går utfordrende kledd, selv er skyld i at de voldtas. En dansk imam utbroderte dette ved å forklare at det er mindre alvorlig å voldta en «dansk jente» enn en «muslimsk jente», ettersom de danske jentene ikke er jomfruer uansett.
Legg til alt det ovenstående at folk flest etter hvert nå vet hvor vanlig det er i mange innvandrermiljøer at vestlige jenter betraktes som billige horer som ikke fortjener noen respekt, og man har, alt i alt, potente ingredienser for sosial oppsplitning, mistillit, indignasjon og vrede. En skikkelig sosial bombe med andre ord.
Kulturelle forklaringerHva kan så grunnene være til at ikke-vestlige innvandrere er så til de grader overrepresentert blant voldtektsmenn? Vel, det ligger nærmest i kortene at den rådende rettroenhet blant våre akademikere programmatisk vil forplikte dem til å søke forklaring i sosioøkonomiske forhold alene. At kultur, herunder normer og verdier, skulle kunne ha noe med det hele å gjøre, betraktes av mange som en farlig tanke. 
”Minoritetsforsker” Randi Gressgård mener for eksempel at det å karakterisere mennesker ved deres kultur utgjør en egen form for rasisme, kalt ”kulturrasisme”. Problemet, ifølge Gressgård, er at kultur lett kan bli en forklaring på noe som er negativt hos ”de andre”. Dessuten mener hun kulturforklaringer er sterkt forenklede. [3]
En samfunnsforsker som går imot denne trenden og som er villig til å tilkjenne kultur en rolle i vår fortolkning av menneskers atferd, er sosialantropologen Inger-Lise Lien. Som en av Norges fremste eksperter på fenomenet æresrelatert vold, er Lien forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. På spørsmål om hvorvidt spesifikke kulturelle forutsetninger kan forklare overhyppigheten av seksuelle voldsforbrytelser innen spesifikke etniske grupper, svarer Lien nyansert bekreftende: _Vel, dersom det finnes kulturelle koder knyttet til hva som er ærbart for en kvinne, kleskoder, atferd, o.s.v., så kan det øke kvinnens sjanse for å bli et offer dersom hun bryter med disse forventingene. Visse kulturelle forventinger gjør altså kvinner mer sårbare for overgrep fra menn som er bærere av disse forventningene. Hvis for eksempel norske kvinner defineres som uverdige, uanstendige eller lignende, blant menn som forventer at kvinner skal være tildekket eller at de skal være jomfruer hvis de er ugifte, ja da blir de mer sårbare for overgrep fra slike menn. I visse tilfeller kan menn som bærer slike kulturelle forventinger til og med synes at en kvinne som vurderes som uanstendig, ”fortjener” seksuell fornedrelse – nesten som en straff.
Lien vil ikke gå med på at kulturforklaringer generelt er forenklede: _Det å ikke akseptere kulturforklaringer i det hele tatt er jo veldig reduksjonistisk. Kultur er basis for normer og verdier, og normer og verdier motiverer for handling. Dermed har kultur forklaringskraft for atferd. Men selvfølgelig må også andre faktorer tas med i betraktning. Jeg vil si at kultur er en av flere forklaringsfaktorer vi tyr til når vi vil forstå mennesket.
Dessuten er det viktig å forstå at det ikke er noen nødvendig korrelasjon mellom kultur og atferd. Kultur kan forklare visse disposisjoner som igjen kan forklare en viss atferdstendens, altså noe som vil gi seg utslag i en overhyppighet av visse typer atferd innen visse kulturgrupper. Men det er ingen automatikk i at folk fra bestemte kulturer oppfører seg på en bestemt måte. Vi må huske på at de aller færreste menn fra æreskulturer ville finne på å voldta en kvinne, forklarer Lien.
I tilegg til kulturelle disposisjoner mener Lien det er helt avgjørende at man studerer også individuelle disposisjoner. Spesielt mener hun at visse former for psykiske krigsskader disponerer for seksuell vold. _For eksempel menn som har deltatt i krigføring der voldtekter har vært brukt som strategi og middel for å knekke fienden; det er trolig at slike menn vil ha lavere terskel for å begå seksuelle overgrep også senere, hevder Lien.
Bloggeren FjordmanEn som har bidratt betydelig til å gjøre i hvert fall deler av offentligheten oppmerksom på sammenhengen mellom den nye voldtektsepidemien og våre nye innvandrergrupper, er bloggeren Fjordman. Av sikkerhetshensyn har Fjordman aldri oppgitt sin egentlige identitet, men hans artikler, både på engelsk og norsk, har oppnådd en betydelig utbredelse på nettet. Fordi han refereres så mye av andre, inkludert internasjonalt kjente, politiske analytikere, vil jeg anslå at den samlede leserskare for hans artikler om Skandinavias nye voldtektsepidemi, over tid, er kommet opp i flere hundre tusen. Etter at han nedla sin egen blogg, har Fjordman fått et enda større publikum idet han nå opptrer som skribent på noen av de store, internasjonale bloggene som Jihad Watch, Western Resistance og, ikke minst, The Brussels Journal.
Etter at nyheten brast i desember i fjor, om at Oslo, representativt sett, behandler mer enn seks ganger så mange voldtektsofre som New York, publiserte Fjordman en artikkel på The Brussels Journal under tittelen ”Raped in Oslo”. Artikkelen tok for seg de nye tallene fra Oslo legevakt, samtidig som den refererte tilbake til politiets undersøkelse av år 2000 og Odd Einar Dørums påfølgende unnfallenhet overfor problemet i hans tid som justisminister. Denne artikkelen er i skrivende stund lest av 29 259 personer, og tallet stiger stadig. Vi snakker her faktisk om en informasjonsutbredelse som er betydelig nok til at det gjør internasjonal skade på Norges renommé.
Hvordan reagerer så det internasjonale publikum når de leser om de skandinaviske landene som ris av en voldtektsbølge de aldri har opplevd maken til, samtidig som de er kjent med – i hvert fall burde være kjent med – at ikke-vestlige innvandrere bærer hovedansvaret for utviklingen? Vel, undertegnede har særlig bitt seg merke i en spørsmålsstilling som, i litt ulike former, stadig reises i internasjonale bloggfora der dette emnet diskuteres: Hva er gått galt med en nasjon som ikke lenger har kraft, besluttsomhet eller engang vilje til å verne sine egne borgere fra fremmede menns vold? [4]
Kilder:[1] Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal, «Voldtekt i Oslo 2004» (rapporten i pdf kan leses her). Gjennomgang av sentrale data fra anmeldte voldtekter ved Oslo politidistrikt, Oslo politidistrikt (2005), Seksjonen mot organisert kriminalitet, Strategisk analyse.
Det er for øvrig interessant å sammenholde voldtektsrapporten av 2004 med Oslo-politiets trendrapport for kriminalitetsbildet i 2007 (trendrapporten i pdf kan leses her)
[2] For en befolkningsoversikt for Oslo i år 2004, se: Statistisk årbok for Oslo 2004, 104. årgang, Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten (Oslo 2004). For en oversikt over Oslos innvandrerbefolkning etter opprinnelsesland i år 2004, se: Statistisk årbok for Oslo 2004, ”Folkemengdens størrelse og sammensetning”, §2, 17-18, ss. 22-23.
[3] Intervju med Randi Gressgård på Forskning.no: ”Farlege fiendebilete”, 31.12.2006.
[4] Se HonestThinking sin samleside med lenker til artikler, rapporter og annet bakgrunnsstoff om den nye voldtektsepidemien.