Kriminalitet

Fordi de slipper unna med det

Den svenske rettsstaten blir utfordret og politiet angrepet fordi gjerningsmennene slipper unna med det. Det sier den profilerte samfunnsdebattanten Thomas Gür, og påpeker politiets defensive holdning i møte med utfordrerne. En samtale mellom politiet og aggressive, unge menn viser hvorfor kriminelle med bakgrunn fra mindre dialog-orienterte kulturer, ikke har noen respekt for hverken politi eller myndigheter.

Hva kommer det av at politiets familier og boliger har blitt skyteskiver for kriminelle? Et mulig svar finnes i filmsekvenser fra politiets inngripen i Järvaområdet, tatt med politiets egne kamera, mener den profilte svenske samfunnsdebattøren, Thomas Gür i tidsskriftet Kvartal.

På under et år har det vært rundt syv alvorlige angrep på svensk politi.

  • En håndgranat ble kastet inn på politistasjonen i Katrineholm på nyttårsaften
  • En politisjefs bil ble sprengt i Stockholm i februar
  • En sprengladning detonerte utenfor politistasjonen i Hallstahammer i august
  • En politibetjent ble umotivert overfalt og stukket i nakken i Stockholm samme måned
  • Kona til en politibetjent ble forsøkt kidnappet i Stockholm i september
  • En sprengladning detonerte utenfor politihuset i Helsingborg i oktober
  • En politimanns bolig i Västerås ble beskutt med automatvåpen samme måned

Hvordan våger kriminelle å gå løs på politiet på denne måten?, spør Gür og svarer selv: fordi de får holde på og fordi de kommer unna med det.

Han bruker den siktede bak skuddene i Västerås som eksempel. Den 20 år gamle mannen har allerede rukket å bli dømt ni ganger, for blant annet mishandling, narkotikaforbrytelser og ulovlig kjøring. Senest i fjor ble han dømt for trusler og overgrep i forbindelse med en rettssak mot en nær slektning. Også denne gangen ble han i tillegg dømt for nye narkotikaforbrytelser og ulovlig kjøring.

En person som er dømt ni ganger for blant annet mishandling, og helt nylig for trusler og overgrep i forbindelse med rettssak, sitter altså ikke bak lås og slå for en lengre periode, men er allerede på frifot, konstaterer Gür.

Men at altfor mild straffeutmåling ikke setter kriminelle ut av spill, holder ikke som forklaring på at trusler og vold mot politi og deres familier øker. En rapport publisert av Politiforbundet viser at syv av ti politibetjenter mener at utsattheten for trusler og vold har økt de siste to årene. Det fremgikk også av undersøkelsen at 30 respektive 26 prosentene av politiet som var blitt utsatt for trusler og vold i tjenesten, var blitt utsatt for sten- og flaskekasting eller beskutt med fyrverkeri i løpet av de siste 12 månedene. I Politimyndighetenes rapport om såkalte «utsatte områder» fremgår det at arbeidsoppgaver som vanligvis bare krever én politipatrulje, av og til krever opptil fire patruljer. I visse områder er det nå «en del av normalbilde at unge i fellesskap går til angrep på politiet». 

Men hvordan møtes disse angrepene? Hvordan svarer for eksempel politiet på feltet på trusler, men også forulempinger, ulydighet og krangling? Svaret finnes muligens i politiets egne videoopptak fra det «uroplagede Järvafeltet», mener Gür. Filmsekvensen ble vist i mars i år på SVTs program Etterlyst og man kan bli oppgitt av mindre.

På opptaket kan man se et titalls politibetjenter og et like stort antall delvis maskerte unge menn på en restaurant. Gür har transkribert «samtalen» mellom politiet og to av de unge mennene:

Ung mann: Hvorfor skal vi filmes?
Politibetjent: Jeg vet ikke. Hvorfor skulle man ikke ville filmes?
M: Er det ditt ansikt eller?
P: Hva sa du?
M: Er det ditt ansikt eller er det hans ansikt?
P: Hva…Hvordan mener du?
M: Hva, det er klart at han gjemmer seg fordi han ikke vil bli filmet. Det er ikke du som bestemmer.
P: Nei. Har jeg sagt at det er jeg som bestemmer?
M: Hva skjer, mann? Ro deg ned!
P: Jeg er rolig. Jeg er rolig, det er ingen problemer med meg.
M: Ikke tro at du er hjemme, mann.
P: Men jeg er hjemme. Jeg er hjemme her.
M. Vi er også hjemme her.
P: Jeg har ikke sagt noe (annet).
M: Ikke si noe, da. Ti still, bare. Mann, hva er det med deg? Du stresser folk. Ro deg ned, mann.
P: Jeg er rolig. Det virker som det er litt attityde her. Så jeg vet ikke om vi har et problem?

På slutten av «dialogen» forsøker politiet å oppløse gruppen ved å ta to personer ut av lokalet. En av dem blir lagt i gulvet av tre-fire politibetjenter, mens en annen kommer seg unna og løper vekk fra stedet.

Gür påpeker at en av Sveriges ledende sikkerhetspolitiske eksperter under Den kalde krigen, nå avdøde Ingemar Dörfer, pleide å snakke om landets «kroppsspråk», altså den overordnede sikkerhetspolitiske holdningen Sverige som stat signaliserte til omverdenen om hvordan man aktet å oppføre seg. Dörfer kritiserte det svenske kroppsspråket som «formildende unnfallenhet kombinert med selvrettferdig retorikk». En grunnleggende holdning stikk i strid med den rådende «Big Stick-ideologien»: Snakk dempet og bær en stor klubbe.

Hva gjelder politiets kroppsspråk i møte med bøller, kommenterer Gür: Jeg tror ikke jeg vet om noe annet av land av de titalls land jeg mener jeg vet noe om, der noen, fremfor alt ikke en semimaskert ung mann, kunne snakket til en politibetjent på denne måten, uten å temmelig omgående bli veldig tydelig og bestemt minnet om hvem det er som bestemmer. At en politibetjent skulle stille motspørsmål om hvorvidt det var han som hadde sagt at han bestemte, ville vært utenkelig.

Gür medgir at han ikke vet med sikkerhet hvorfor politiet lar seg tiltale på denne måten, men han er overbevist om at politiet fikk beskjed om å ikke akseptere slik tiltale, ville de handlet deretter som ordensmaktens representanter. Jurister og politi Gür har spurt, forteller at det finnes rom for det innenfor svensk lovgiving.

Varför tilltalar då unga maskerade män polisen på det här sättet? Därför att de får hållas, de får komma undan. Because they can get away with it.
Nu prövas rättsstaten, ifall man också kan komma undan med att spränga polisstationer, hota polisers familjemedlemmar och beskjuta polisers bostäder.

Addendum:
Samtidigt som den här texten var färdigskriven, kom polisen i Västmanland att berätta att allt polisarbete i länet i tre månader framåt skulle utgå från Västerås. I Västra Mälardalen kommer sålunda endast en polisbil att rulla de närmaste månaderna – vanligtvis brukar det vara två till tre bilar beroende på veckodag och antal poliser i tjänst.

– Av polistaktiska skäl kommenterar vi aldrig numerären. Det vi gör nu är att vi omfördelar styrkorna, sa Robert Wallén, polisområdeschefen i Västmanland. ”Anledningen till att vi gör det här är ju dels av arbetsmiljöskäl, just för att poliserna inte ska känna sig utsatta”, sa Wallén till SVT Västmanland.

Då är vi tillbaka i det dörferska kroppsspråket. Det börjar inte bra.

Kanskje er det på tide at myndigheter og politi innser at det de er oppe mot er en rå og brutal klankultur, hvis medlemmer ikke har respekt for noen utenfor egen inngruppe, og begynner å handle deretter?