I år feirer venstresiden, kultureliten og mediene Den internasjonale kvinnedagen med å gratulere seg selv og andre for Metoo-bevegelsens angivelige seiersgang. Den har forandret samfunnet, konstaterer man i svenske Aftonbladet.
När Metoo-rörelsen rullade över världen vittande mängder av kvinnor inom en rad yrken om övergrepp och trakasserier. Inte minst i Sverige fick initiativet stort genomslag. Och många hoppas nu på en förändring.
Och enligt Aftonbladets undersökning har det verkligen skett en förbättring. Nästan en tredjedel, 29 procent, av alla svenskar svarar att de tror att kvinnor utsätts för färre övergrepp och trakasserier efter Metoo.
– Svenskarna ser verkligen Metoo som något positivt. Allra tydligast är det bland unga och kvinnor, säger Karin Nelsson som är analyschef på Inizio.
Ja, det har den sikkert. Og vi kan alle være enige om at misbruk av makt og seksuelle overgrep ikke bør forekomme noe sted i samfunnet.
Men venstresiden, kultureliten og medienes hykleri skriker til himmels og det er det flere grunner til. For nøyaktig de samme etablissementene stiller seg nemlig bak en politikk som i realiteten har gjort kvinners hverdag mer utrygg, innskrenket kvinners bevegelsesfrihet og bidratt til at planetens mest kvinnefiendtlige ideologi vinner terreng i Europa. I tillegg har de bejublet 68ernes frigjøringsprosjekt og dratt det ut i det ekstreme, mens de nå innprenter døtrene våre at de er stakkarslige ofre for den samme seksuelle revolusjonen og skråler etter en lovgiving som i verste fall gjør sønnene våre rettsløse.
Medalje for å ha tiet
Rekk opp hånden alle som føler noen egentlig sympati med kvinnene – hvis vi ser bort fra de reelle ofrene, ikke de som ble tatt på rumpa på en firmafest i 1992 og fremdeles føler seg krenket – i kulturelitens metoo-opprop? Eller kvinnelige politikerbroilere ditto? Det ble referert til en rekke historier, hvorav mange må dreie seg om samme mann – det er f.eks. ikke så mange ledende teatermenn med makt her til lands. Det er ikke så mange politikere med makt kombinert med et velkjent rykte for å være klåfingret heller. Det vil si at mange visste det samme om samme mann, men få sa noe internt eller offentlig.
Sannsynligheten er stor for at hvis alle som visste hadde sagt noe, så ville det blitt umulig for ledelsen å ignorere, slik tilfellet dessverre har vært med de få, modige varslerne som faktisk gjorde oppmerksomme på problemet da det skjedde. Og hvorfor sa ikke alle som visste, fordi de selv hadde opplevd, hørt eller sett noe, fra? Ikke fordi de fryktet for liv og helse, i alle fall. Men fordi de fryktet for karrieren sin. Neste rolle. Neste oppdrag. Fremtidige politiske verv. For all del: de fleste trenger en inntekt, så det er forståelig. Men det er likevel ikke et utpreget aktverdig motiv for å la en overgriper fortsette sitt virke overfor andre ofre. Så beklager på kvinnedagen; det står bare ikke særlig respekt av folk som først tør å stå frem – når vi ikke snakker nattlige besøk av brutalt politi eller utsikter til fengselsstraff – i kjempeflokk. Mange må ha visst og mange må også ha visst at andre visste, så nei, det fortjener ingen medalje for utvist mot å stå frem i flokk årevis etterpå.
Godt at maktmisbrukere og tafsere/overgripere er fjernet fra sin posisjon, men de har fått holde på i mange år, så flesteparten av dagens metoo-varslere har ingen grunn til å være stolte av seg selv.
Hijab som frigjøringssymbol
Mens vi først er inne på fengselsstraff: I det brutale religiøse dikaturet Iran, har kvinner den siste tiden kastet den påtvungne hijaben og risikerer faktisk fengsel – i et fengselssystem som ligger svært langt fra vår Playstation, pleie og permisjon-variant. I andre land risikerer kvinner korporlig straff som pisking eller enda verre hvis de beveger seg utendørs uten å dekke seg til. Og hva gjør 8. mars-brigadene, som ofte er de samme som heier frem metoo, i Europa? Fremstiller hijab som et slags frigjøringssymbol.
De ser ikke en gang hvor absurd det er, men det gjør heldigvis de fleste andre. Dagens feminister må gjerne skrike om solidaritet med verdens kvinner, men de fleste ser at den er totalt fraværende. Den eneste solidariteten de utviser er med seg selv og sitt politiske prosjekt. Saka, folkens, ikke folk!
Noen bruker helt sikkert hijab av personlige årsaker, men det er ikke til å komme fra at hijab i all hovedsak er et påfunn av menn, for menn og er, uansett hvordan man snur og vrir på det, en ansvarliggjøring av kvinner for menns seksualitet. Hun må dekke seg til så ikke han blir fristet. I de fleste land der hijab er utbredt, er det også den alminnelige holdning at kvinner selv har skylden hvis de blir utsatt for seksuelle overgrep.
Seksuell trakassering og overgrep blir da også brukt systematisk for å jage kvinner ut av det offentlige rom. Det er således ingen tvil om at hijab og øvrig tildekning av kvinner er objektivt kvinneundertrykkende, uansett hva enkeltpersoner forsøker å innbille seg selv og andre. Den er og blir både brukt og oppfattet som en markør for politisk islam, islamisme, som er planetens mest kvinnefiendtlige ideologi og som har gjort livet for kvinner i landene de har makt til et mareritt.
Nå vokser den frem i Europa, takket være den liberale innvandringspolitikken (deler av) venstresiden, kultureliten og mediene støtter. Vi har attpåtil sett kampanjer hvor påståtte feminister dekker seg til og oppfordrer andre til å dekke seg til i solidaritet med muslimske kvinner. Det burde ha vært omvendt, for ærlig talt: Ingen kvinne ved sine fulle fem vil dekke seg til som var hun en annen gjenstand – et stykke innpakket kjøtt, som ifølge muslimske imamer er hva særlig menn foretrekker. At deler av den vestlige feminismen har degenerert til dette, forklarer i stor grad hvorfor folk er så inderlig lei av den blitt.
Den seksuelle revolusjon
Men tilbake til bortskjemte feminister og andre kulturinstitusjoner: i flere tiår har man hyllet 68ernes seksuelle revolusjon og frigjøring av individet. Det vi leste om i hemmelighet i pornoblader vi fant i skuffen til en og annen far som barn, kan man stort sett lese om i alle aviser i dag. Det er fetisher, utprøvinger, sexleketøy og whatnot. På NRK har man gud hjelpe meg hatt radioprogrammer hvor man rådgav unge som ikke engang var over seksuell lavalder i analsex.
Feminister hevder at jenter kan oppføre seg akkurat som de vil, uten konsekvenser. Det er fitte meg her og fitte meg der. I tillegg kjører man frem bloggere som samfunnsviktige stemmer og som – beklager igjen, damer, dere er sikkert hyggelige og flinke – ser ut som 90-tallets pornoideal. Og de har operert seg slik frivillig. Helt greit for min del, men til sammen gir dette den oppvoksende slekt et visst inntrykk – og budskapet blir ikke bare oppfattet av jenter. Når sex blir fremstilt som en fritidsaktivitet på lik linje med alt annet, så får det konsekvenser, både for jenter og gutters selvbilde og oppførsel. De tror de skal være sånn: løsslupne og pågående, for sex er jo bare en lek. Som de fleste voksne vet fordi de har lært på den harde måten: det er slett ikke det.
Men de unge er nettopp unge, så hvordan skal de ha forutsetninger for å vite det, når 68erne har presset sin «seksuelle revolusjon» inn i alt av skolemateriell, aviser og øvrig offentlighet?
Permanente ofre
Vi kan like gjerne slå det fast med en gang: det finnes ingen gratis lunsj. Seksualitet er et primærbehov og er ikke til å leke med. Der det er seksualitet, er det også for de flestes vedkommende følelser involvert, så den «frie sexen» man reklamerer så iherdig for, er sjelden kostnadsfri. Nå sender man derimot budskapet at unge jenter er permanente ofre for gutter og menns seksualitet, samtidig som de samme jentene er blitt oppfordret til å leve ut sitt eget seksualliv for alt det er verdt og i tillegg oppfatte uønsket seksuell oppmerksomhet eller kjeitete sjekkeforsøk som et overgrep.
Sjekkesituasjoner er følsomme i seg selv, og blir så meget mer komplisert fordi det ofte er alkohol inne i bildet. Jenter drikker nesten like mye som gutter og man havner i seng. Hun kan deretter våkne opp, ikke huske helt hva som foregikk kvelden før og føle seg voldtatt – og hun blir unnskyldt for at hun havnet der hun gjorde fordi hun var full. Gutten kan derimot våkne opp på samme vis, men som ufrivillig voldtektsforbryter. At han var like full er ikke akseptert som unnskyldning.
For å unngå misforståelser: jeg har en datter og nieser, og det første jeg tenker på i forbindelse med eventuelt overgrep på dem, er et balltre! Til gjengjeld har jeg en sønn og nevøer, som jeg ikke ønsker å se rettsløse fordi moderne feminister fremmer et vanvittig offerperspektiv på unge kvinner – menn er overgripere med mindre det foreligger et eksplisitt JA på alle punkter, som om noen unge ville spørre eksplisitt om slike ting i en følsom situasjon – samtidig som de oppfordrer unge kvinner til å gjøre akkurat som det passer dem på alle livets områder. Dette skaper og vil fortsette å skape ofre for seksuelle overgrep.
Vestlige kvinners selvsentrering
Men her er det kvinner som står i fokus, hvilket er noe spesielt siden noen av de høylytte miljøene som stiller seg bak metoo og feminismen er de samme som vil avskaffe kjønn og kjører den merkverdige kampanjen for flytende kjønnsidentitet: man er det «kjønnet man føler seg som» og at det er diskriminerende å ikke behandle dem som det. Dette skrudde synspunktet vil i ytterste konsekvens si at en 40 år gammel mann kan hevde at han føler seg som en kvinne og derfor bør tillates å oppholde seg i garderoben hvor tenåringsjenter skifter og dusjer nakne. Hvem i all verden synes at dette er greit utover små, ultraradikale miljøer langt utenfor all rasjonalitet og fornuft? Det må i så fall være mediene, som merkelig nok gir regelmessig spalteplass til ting som for få år siden ville – med rette – vært henvist til nærmeste vitserubrikk. Og tror noen at det vil bli mindre seksuell trakassering og overgrep av det?
De samme er for øvrig også uttalt innvandringsliberale. Politikken de stiller seg bak, har ikke bedret tilstanden for europeiske kvinner. Snarere tvert i mot:
- Hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid.
- 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Som hovedårsak oppgis redsel for å bli utsatt for seksualforbrytelser. Antallet seksualforbrytelser har da også økt kraftig.
- Halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport.
- 68 prosent av tyskere mener tryggheten i landet er redusert. Nesten 70 prosent frykter vold og ran på togstasjoner og i undergrunnen. 63 prosent føler seg generelt utrygge i det offentlige rom.
- Halvparten av alle danske kvinner frykter overfall på åpen gate når kvelden faller på. Nesten seks av ti unngår helst å bevege seg utendørs alene på kveldstid.
En mer utfyllende orientering av de forskjellige kulepunktene kan leses her
Så takk skal dere faen meg ha!
Det er sannelig litt av en kvinnefrigjøring og kamp mot seksuell trakassering den innvandringsliberale venstresiden, kultureliten og mediene har stått for. Det blir ingen roser å få fra denne kanten. Og jeg er ganske sikker på at vi har mange iranske kvinner med oss når vi oppfatter årets 8. mars med metoo-kampanjen og det nye frigjøringssymbolet hijab som en feiring av det som i realiteten er vestlige feministers selvsentrering, luksusproblemer, forfall og skam.