I flere av Oslos bydeler har gjeng-problematikken utviklet seg til det verre. Mindreårige selger dop, bevæpner seg, både med kniv og skytevåpen, og er såpass voldsparate at både ungdom og foreldre frykter svenske tilstander i Oslo øst.
De er aggressive nok til kaste stein på vektere og true kvinnelige vektere med voldtekt.
På Stovner er miljøet for eksempel blitt så hardt at bydelens Natteravner advarer om at det neste vi kan vente er «drapsforsøk og regelrette henrettelser blant ungdommer i Oslo».
– Vi har aldri før hatt så mange sinte ungdommer som vi har nå, sa leder av Vestli Vel og natteravn Annstein Garnes til Klassekampen.
I følge politifolk, ungdomsarbeidere og politikere som har kjennskap til miljøet er situasjonen verre enn noen gang, rapporterte NRK i 2017. Bydelene som går igjen er Søndre Nordstrand, Stovner, Grorud, Grønland og Romsås.
De fleste som leser aviser vet at samtlige steder har visse fellestrekk. Det er i ubehageligste laget for Øvrigheten, tydeligvis:
I fem til syv bydeler i Oslo opplever politiet at kriminelle gjenger forsøker å få monopol på narkotikasalg, gjennom vold. Flere unge blir rekruttert eller er i randsonen av kriminelle gjenger. Politiet ønsker ikke å si hvilke bydeler det gjelder, for å unngå stigmatisering.
Hvilken diskresjon! Rent bortsett fra at bydelene allerede er benevnt i media, er det noe med ordet «stigmatisering» som forteller hvem og hva det dreier seg om. Så hvis man ikke tenkte at de «sinte ungdommene» og de kriminelle stort sett er ungdommer med ikke-vestlig bakgrunn fra før, så gjør man det i hvert fall etter. Politiet ville nemlig aldri bekymret seg for stigmatisering hvis det var Rednecksforeningen som herjet, veivet med våpen, hadde et stort voldspotensiale og ellers bedrev hverdagslig terrorisering av omgivelsene.
Så dette er nok et kjempesmart trekk av politiledelsen. For det er jo på ingen måte sånn at folk kan tenke selv og trekke sine egne konklusjoner, er det vel?