Dette er hjerterått og det skjer noen mil unna oss i Norge: Eldre, kvinner som menn, lever uverdige liv på gatene. De har ikke råd til å leie bolig (minstepensjonen er 6 500 kr måneden). Dessuten er det boligmangel ikke bare i Sveriges storbyer, men i alle landets kommuner.
De sover på nattåpne hamburgerrestauranter, på tog og busser. De ranes stadig vekk for mobiler og kontanter. Raneren vet hvilken dag som er «lønningsdagen», den 20. hver måned.
De aller fleste av dem har arbeidet et helt liv. Like fullt er det ikke mer enn eksempelvis en skilsmisse som skal til for at den ene parten ender i denne ulykkelige tilstanden. Eller det kan handle om betalingsvansker, eller at man ikke har bo-referanse.
Øker
Siden 2011 har det blitt registrert ytterligere 350 pensjonister over 65 år som er uteliggere. Det totale antallet skal være 1 850 personer. I Stockholm økte antallet eldre uteliggere med 35 prosent mellom 2015 og 2016. Som en av kvinnene i innslaget sier det: En syrer på 22 år som kom under migrasjonskrisen tildeles en toroms leilighet midt i Stockholm.
-Hva med å ta vare på dem som allerede er borgere av Sverige? sies det.
Sverige er blitt et land med suppekøer bestående av de som bygde velstanden. Og køer for å få brukte klær.
Som den unge kvinnelige reporteren konstaterer: Hvem som helst kan ende sine siste dager som uteligger i Sverige.
Flere av pensjonistene sier til SVT at de skal stemme på Sverigedemokraterna til høsten. Det er ikke lett å være optimist på de eldres vegne uansett hvem skal styre Sverige den neste Riksdags-perioden.
Se den gripende reportasjen på SVT. Og merk dette: Ingen kvinner står åpent frem. De er mer tynget av personlig skam?