– Det som er høyst urovekkende med manuskriptet som ble sendt ut, er at de går løs på de seriøse mediene sitt forsøk på å drive kritisk, uavhengig journalistikk under Trump-administrasjonen, sier mediekommentator i Stavanger Aftenblad Sven Egil Omdal, og vet hva han snakker om. En mindre upartisk og upolitisk journalist enn ham skal man jo lete lenge etter her til lands. Mannen er en kjent motstander av alt som fjernt kan minne om reell høyrepolitikk og fred være med det; ingen har sett det som noe større problem at han står for og skriver det han mener.
Det betyr derimot ikke at han og hans verdensanskuelse er noe mer seriøs eller uavhengig enn noen andres. Det later imidlertid at det er nettopp hva Omdal og hans meningsfeller tror og derfor forsøker å fremstille det som.
Derfor er man nå dypt bekymret for det man oppfatter som et angrep på seriøse og uavhengige medier fra Donald Trumps leir:
Sinclair-gruppen har en tydelig konservativ politisk profil. Ledelsens tette bånd til Trump-administrasjonen har gjentatte ganger blitt kritisert i amerikanske medier.
Huff, ja! Det lyder ikke bra!
– De får en del kritikk for å være høyrevridd, selv om de beskriver seg som sentrumsorientert. Generelt er TV-nettverk forsiktige med å være åpenlyst politiske, i frykt for å miste seere. Men Sinclair-eksemplene som har fremkommet fremstår som klare eksempler på pro-Trump partiskhet, sier postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB og USA-kjenner Hilmar Mjelde til Aftenposten.
For virkelig å banke budskapet inn, tar man med de «seriøse og uavhengige» medienes beskrivelser av det høyreorienterte angrepsteamet:
The New York Times beskriver medieselskapet som en «konservativ gigant» som siden Bush-presidentskapet har brukt sine 173 stasjoner til å «fremme en i hovedsak høyrevridd agenda».
The Guardian skriver at Smith-familien, som eier Sinclair, i mange år har donert penger til det republikanske partiet.
En analyse Washington Post gjorde av selskapets dekning av presidentvalget i 2016, viste at Sinclairs TV-stasjoner i uvanlig stor grad favoriserte Donald Trump og rettet negativ omtale mot motkandidat Hillary Clinton.
– Vi vet det finnes enkeltforbindelser mellom Sinclair og republikanere, som at den tidligere Trump-talspersonen Boris Epsteyn er politisk kommentator i Sinclair, sier Mjelde.
Jaha, ja. Og hvem støttet så The New York Times, The Guardian og CNN, som også er nevnt i artikkelen som grusomt bekymret? Hillary Clinton. Og det så til de grader også.
- New York Times har ikke støttet en eneste republikansk presidentkandidat siden 1956, men har på lederplass støttet enhver demokratisk.
- The Guardian er jo ikke amerikansk, men er redaksjonelt venstreorientert og var før, under og etter presidentvalget – som nær sagt ethvert annet europeiske medie – for Clinton og mot Trump.
- CNNs venstreorienterte agenda er også like velkjent som den er åpenlys.
Hva gjelder resten av USAs medielandskap, beskriver Aftenpostens egen utenrikskorrespondent Frank Rossavik noen av dem slik:
De tradisjonelle tv-selskapene ABC, NBC og CBS heller litt mot venstre. Den nasjonale radiostasjonen NPR gjør det også. Det handler ikke om erklært politisk profil, men om inntrykk skapt gjennom programvirksomhet.
Innplasseringen er ikke særlig kontroversiell. For eksempel viste en kartlegging av hvem ansatte i ABC, NBC og CBS ga penger til i presidentvalgkampen i 2008, en kraftig prioritering av Det demokratiske partiet.
Den kjente kabelkanalen CNN er klart «liberal», altså venstreorientert, og for demokratenes kandidat Hillary Clinton i dette presidentvalget.
Også de fleste store avisene heller mot venstre i den grad de har en politisk profil, med Wall Street Journal som viktigste unntak. WSJ står på høyresiden, dog ikke i innvandringspolitikken.
Og mens vi er inne på analyser: En studie fra Joan Shorenstein Center, som forsker på presse, politikk og offentlighet, ved Harvard fant at CNN skjevdekket og forskjellsbehandlet republikanske kandidater under presidentvalget i 2007:
The CNN programming studied tended to cast a negative light on Republican candidates – by a margin of three-to-one. Four-in-ten stories (41%) were clearly negative while just 14% were positive and 46% were neutral. The network provided negative coverage of all three main candidates with McCain faring the worst (63% negative) and Romney faring a little better than the others only because a majority of his coverage was neutral. It’s not that Democrats, other than Obama, fared well on CNN either. Nearly half of the Illinois Senator’s stories were positive (46%), vs. just 8% that were negative. But both Clinton and Edwards ended up with more negative than positive coverage overall. So while coverage for Democrats overall was a bit more positive than negative, that was almost all due to extremely favorable coverage for Obama.[116]
Ingen norske medier eller kommentatorer har, så vidt meg bekjent, leet så mye som på et øyelokk av denne tingenes tilstand. Når andre aktører toner flagg, reagerer man som det berømmelige hønsehuset som har fått besøk av reven.
Det er forståelig nok, men dette burde man nok ha tenkt på litt før. Når man selv uhemmet bruker det som skulle være uavhengige nyhetskanaler til å fremme en bestemt politisk retning eller en bestemt side av en sak, er det selvfølgelig bare et tidsspørsmål før andre kommer på banen. Venstreliberale medieaktører satt selv standarden som andre nå følger, bare fra motsatt kant.
Man høster som man sår. Alltid.