For et par dager siden kunne vi fortelle om den hjerteskjærende nye virkeligheten for stadig flere svenske pensjonister. Grunnet den enorme innvandringen til landet siste årene, er det boligmangel ikke bare i storbyene, men også i kommune-Sverige.
Helt vanlige pensjonister – de fleste har jobbet hardt et helt voksenliv og bygd Folkhemmet – kan grunnet uheldige omstendigheter som kan ramme oss alle – ende opp som uteligger. Der ranes de for mobiler og kontanter, sover på busser og tog om nettene, sover på nattåpne hamburgerrestauranter.
Det totale antallet pensjonister som er uteliggere skal være 1 850 personer. I Stockholm økte antallet eldre uteliggere med 35 prosent mellom 2015 og 2016, altså under den verste migrasjonskrisen. Som en av pensjonistene i innslaget sier det: En syrer på 22 år som kom under migrasjonskrisen tildeles en toroms leilighet midt i Stockholm.
-Hva med å ta vare på dem som allerede er borgere av Sverige?, fortsetter hun.
«Röde stugor»
Situasjonen for disse pensjonistene er så man knapt tror det kan være sant. Men det er sant.
Og dette er også sant: Enslige mindreårige asylsøkere som får opphold, finner igjen sin familie, som deretter hentes til Sverige. Kommunene er lovmessig pålagt av Riksdagen å sikre at de alle får bolig. Derfor øremerkes boliger til såkalte «nyankomne».
Ikke bare det. I Gislaved har kommunen valgt å bygge nytt til de «nyankomne». Da snakker vi ikke om brakker, men vinterisolerte røde hus med hvitrutete vinduer.
Og disse «röde stugorne» skal altså fylles opp med familier fra tredje verden som de angivelige enslige mindreårige asylsøkerne har gjenfunnet etter at de fikk innvilget opphold.
Det pøses ut – til «nye svensker» uten opphold
Når man tror det ikke kan bli verre, blir det likevel det. Regjeringen tilfører kommunene en ekstra pott i vårbudsjettet på 120 millioner svenske kroner over tre år til ett formål. Hold deg fast: Pengene skal gå til frivillige organisasjoner som arbeider med hjemløse «enslige flyktningebarn» som har fått avslag på søknad om opphold. Til sammen har da 395 millioner kroner gått til dette formålet i 2018.
Legg da til disse historiene fra Sveriges nye virkelighet:
En pappa og en fem år gammel sønn har i «flere år» bodd i en campingvogn uten rennende vann eller kjøleskap. Ingen hjelp å få fra kommunen, sies det fra Helsingborgs ledelse.
En psykisk syk eldre mann henvises til gaten av Nacka kommune. Kommunen anså at det ble for dyrt med andre løsninger for mannen. Mannen hadde bodd i en såkalt lavterskelbolig. Da den forvirrede eldre mannen glemte å ta sine medisiner, valgte de ansvarlige for boligen denne løsningen.
Samme kommune har brukt nesten en kvart milliard kroner til nyankomne asylsøkere og familiegjenforente til disse. Som en mann som fikk med seg tre koner og alle 16 barna. Han fikk tildelt tre boliger (leiligheter i samme kompleks) til seg og sine. Moderaternes lokalpolitikerne kunne forklare hvorfor slikt skjer:
– Kommunen har ingen inverkan på vilka som anvisas av staten. Om det är ensamstående, gifta eller hur många barn de har, de kommer bara helt enkelt och har att ordna boenden åt dem. För att klara det gör kommunen flera insatser, hyr in boenden från privatpersoner, bygger om tomma kommunala lokaler, bygger modulbostäder och köper bostadsrätter.
Fotoet er fra Samnytt og skal være den aktuelle eldre psykisk forvirrede mannen i Nacka.
Ingen ende
Det er mer å ta av:
Lägenheter öronmärks för migranter i Skellefteå
Utsatta svenskar trängs undan när nyanlända ges förtur till bostäder
Nyanlända kan få förstahandskontrakt i Uppsala
Nu ska de gamla ut – äldreboendet i Stockholm byggs om till bostäder för migranter
Hvis svenske politikere undrer seg over økte spenninger i samfunnet, som ikke minst uttrykkes i sosiale medier fra «gammel-svenskene», har de virkelig uoverkommelige problemer med å forstå virkeligheten de bevisst har klart å skape.
For: Öppna era hjärtan, som Fredrik Reinfeldt sa det som statsminister i 2014 til sine landsmenn. Han ville forberede svenskene på de voksende flyktningestrømmene han så ville komme.
– Jag kommer att vädja till svenska folket att öppna sina hjärtan för de mycket utsatta människor som vi nu ser runt om i världen, säger han.
Mens vi som bor i nabolandet Norge, vi undrer oss over følgende: Trengs det en Marshallplan fra Norge, en Erna–hjelpeplan, til Sveriges fattige, ikke minst de eldre pensjonistene som lever på gatene med alt de eier i trillebag og plastposer? Hva med TV-aksjonen, kunne ikke dette vært et prosjekt som hadde engasjert nordmenn? Hadde ikke vi åpnet våre hjerter for våre gode naboer – altså den vanlige svenske?
Det tror vi i HRS.
Les også fra Norge og Manglerudhjemmet som Rights.no besøkte tidligere i år: Skal demente vike for asylsøkere?