Hva er det med venstresiden i politikken som ikke kjenner igjen totalitære krefter, men som gir mer og mer etter for underkastelse?
Kontroll
Jeg tror det handler om at folk frykter utstøtelse på akkurat samme måte som i land med diktaturer. For det er ingenting galt med folk på venstresiden. I alle fall ikke mer «galt» enn muslimer i muslimske fellesskap eller i andre fellesskap der det er forventet at medlemmene «går i takt». Det er bare ikke tillatt med åpenhet for kritiske tanker.
For konsekvensene av slik åpenhet kan være brutal.
I land der negativ sosial kontroll er normen er frykten for utstøtelse så sterk at den frie vilje forkastes. En tar livet av sine egne for å beholde et «godt» rykte. «Ledelsen» sørger for at systemet opprettholdes og får fortsette. For det er lettere å ha kontroll med mennesker som kontrollerer hverandre. Det er lett å kontrollere mennesker som frykter hverandre.
Stemplet
Vi er et splittet samfunn. Folk flest adlyder (medieskapt) frykt hvor det å kritisere ledelsen kan gi deg merkelapper. Merkelapper som får deg sparket fra jobben, og fra å forsørge dine egne. Stemplet som kan resultere i at venner og familie kutter kontakt med deg.
Du blir et offer for negativ oppmerksomhet og dine barn kan lide under det samme utenforskap. Enten så kan du tie eller lide i frafall fra fellesskapet til dine egne, og kanskje miste alle du har mest kjær.
Når ledelsen kan spille på frykt for å bruke dine egne imot deg, er du lettere å kontrollere. Og slik er venstresiden tilsynelatende villig til å underkaste sine kritiske tanker og ytringsfrihet, for hverdagsfred med sine nærmeste. Og mer makt i hierarkiet en tilhører.
Utstøtt
Se på Max Hermansen. Han valgte å kritisere islam og forskjellsbehandling av kjønnene blant muslimene. Han fortalte om egne erfaringer og skaffet seg teologisk kunnskap for å forklare mangel på respekt for kvinner blant norske muslimer. Han ble fratatt sin jobb, sitt fellesskap og sitt rykte. Nå avslutter han sine setninger med «UT!». For ledelsen ville statuere et eksempel av dem som kritiserer kontrollørene. Vise hvilken behandling en har i vente som utstøtt.
Det er ikke veldig ulikt den behandlingen islamkritikere eller eks-muslimer får i islamdominerte land. Og folk flest makter ikke denne behandlingen. Derfor roper de «rasist» høyt nok til å beholde et godt rykte og komformiteten til fellesskapet. Det er ikke uten frykt at muslimer jager muslimkritikere eller eks-muslimer. De har ikke lært å forakte de vantro uten innflytelse fra «ledelsen».
Sensur
Vi er splittet og sårbare. For hvem skal samle oss når vi er egoistiske? Når alle frykter for seg selv og ingen andre? Når ledelsen bedriver negativ sosial kontroll, når tvangsekteskap, gjengvoldtekter og forfølgelse for frafall er tilnærmet fredet fra omtale, i alle fall skal det «forstås», mens islamkritikk stort sett er ondskapsstemplet. For er det bare sosialt akseptert å drøfte negative sider ved islam hvis en selv er født inn i en muslimsk familie? Og det samtidig med at mange omfavner ideen med å revolusjonere islam – mens islamkritikk er forbudt i islam.
Kritikk av islam blir forsøkt gjort om til undertrykkelse av en hel gruppe. Enten som en stakkarslig minoritet («ofrene») i Norge eller som en fornærmelse av all verdens muslimer på 1,5 milliarder mennesker.
Ledelsen svikter grunnlaget for demokratiet. Diskusjonen er sensurbelagt. Jo mer vi fortsetter å være splittet, jo mer blir vi utsatt for kontroll, og vi er utsatt for kontroll! Venstresiden har det til felles med islamdominerte samfunn å bevisst tvile på sin egen intelligens og kritiske fornuft, fremfor å lytte til og utfordre informasjonen og erfaringene en møter.
Det er forresten slett ikke verst å være i selskapet til eks-muslimer, islamkritikere og samfunnsdebattanter som oss. Her kan du diskutere åpent – uten frykt for utstøtelse.