Forskjellsbehandling og diskriminering

Hoksrud og Listhaug lenker seg fast?

Demente ved Bokollektivet på Manglerudhjemmet i Oslo skal ut innen 1. juni, sannsynligvis for å gjøre plass til enslige mindreårige asylsøkere. Nå har FrPs Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug kastet seg inn i kampen. Det kan være at Oslo kommune får mer å bryne seg på enn de først hadde tenkt. I alle fall avviser ikke Hoksrud tanken på å lenke seg fast. Da er det ikke utenkelig at han får følge av Listhaug.

I februar i år fortalte vi om de demente i Bokollektivet på Manglerudhjemmet i Oslo som er kastet ut. De skal være ute innen 1. juni i år, altså om knappe to måneder. TV 2 har plukket opp hansken, da Sylvi Listhaug (FrP) brukte sin første dag på Stortinget til å besøke Bokollektivet. Det gjorde Listhaug sammen med sin partikollega Bård Hoksrud Begge sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité. Hoksrud besøker for øvrig dette kollektivet for andre gang på under en måned.

Nå kan det være at Oslo kommune skal få bryne seg på disse to FrP-erne. 

Et fantastisk tilbud

Bokollektivet på Manglerudhjemmet er et enestående tilbud som både brukerne og pårørende har vært – og er – svært fornøyd med. De ansatte har med kreativitet, stor egeninnsats og lite penger skapt om denne delen av sykehjemmet til det som mest av alt ligner på et hotell, med blant annet restaurant, pub, spa-avdeling og frisør. Og de demente beboerne i kollektivet, alle rundt 80 år, tror da faktisk også at de er på hotell.

HRS har møtt beboerne på kollektivet to ganger. Bokollektivet har opprinnelig syv plasser, men nå er det bare fire som er i bruk – av fire demente, voksne damer som sprudler av energi. Ikke minst fordi de er blitt et godt sammensveiset gjeng. Disse herlige damene forteller sine historier, alltids om igjen og om igjen, men de vet å passe på alt fra spisetider til å være på plass når kaffe og en kakebit serveres. Eller kanskje de ansatte tar dem med på kafé, eventuelt de slapper av i en av de flere salongene som er i kollektivet, kanskje med et glass vin eller hjemmebrygget øl. De ansatte vet å aktivisere beboerne, hvis de da ikke aktiviserer seg selv – noe de ofte gjør, nettopp fordi det er tilrettelagt for det.

Disse demente damene havner nå mellom to stoler: De er for friske til å parkeres på en sykehjemsplass oppover i etasjene på Manglerudhjemmet, men for syke til å være hjemme uten oppsyn 24 timer i døgnet. Men Oslo kommune (OK) vil ikke opprettholde disse syv tiltrengte plassene, som det skal være stor rift om i kommunen. For ventelistene for oppegående demente er en realitet, men pårørende må ta et valg: Enten la sine kjære være hjemme lengst mulig med hjemmesykepleie – og betydelig egeninnsats fra familiens side – eller se at sine kjære risikerer å visne bort på et tradisjonelt sykehjem. Pårørende til brukerne på Bokollektivet har gjort seg sine erfaringer, og de har slitt seg selv ut før de erfarte at kollektivet var svaret på deres bekymringer. Mødrene deres har blomstret, de har igjen tatt til seg næring, fått stelt hår, negler og føtter – og er trygg. Da kan man også som pårørende sove trygt om natten. Så hvorfor vil ikke OK opprettholde disse plassene?

Her kommer det flere «stoler» inn: Bokollektivet drives av det private Unicare omsorg. Oslos eldrebyråd, tidligere med SVs Inga Marte Thorkildsen ved roret, nå Tone Tellevik Dahl (Ap), er motstandere av private aktører som tar ut profitt. Helt uavhengig av kvaliteten på tjenestetilbudet. Derfor vil OK heller kopiere Bokollektivet og starte opp et lignende tilbud i kommunal regi. Når bare bygget på Tøyen blir ferdig. En gang mot 2025, kanskje? Byggingen er så vidt oss bekjent ikke igangsatt enda.

Og hvor skal så de demente damene i Bokollektivet være i mellomtiden? Ja, det var det da, som det heter i påskequizen.

Spare penger

TV 2 forteller om Grete (78) som har fått livsgnisten tilbake etter årevis med en hjemmetjeneste som ikke lengre fungerte godt nok. Grete som under krigen, som 4-5 åring, ble satt på sentralbanestasjonen i Oslo med en lapp rundt halsen med navnet sitt på. Grete kom fra en barnerik familie, og familien kunne ikke fø på alle. Hun ble sendt til Sverige til en vertsfamilie. Denne opplevelsen har fulgt Grete hele livet, og familien frykter for at en ny flytting, til en tradisjonell sykehjemsplass og bort fra de andre damene og fasilitetene, kan bli Gretes sikre vei mot døden. Frode Riis, sønn til Grete, fortviler og hevder at OK behandler gamle som pakker.

Grete (78) sammen med sønnen Frode (foto: HRS)

Men bydel Østensjø, der Manglerudhjemmet ligger, sier til TV 2 at de har kjøpt syv plasser (altså Bokollektivet), men at «per dags dato står tre av plassene ledig. Bydelen må likevel betale for syv.» Selvsagt er det ikke fullt belegg når det i februar i år ble gitt beskjed til pårørende om at brukerne skal ut innen 1. juni. Det ble endog henstilt til at det «ikke gis for tidlig informasjon til beboerne om flytting slik at det skapes unødig uro i beboergruppen.» Noen pårørende har således allerede flyttet på sine kjære, eller de er blitt sykere og trenger annen oppfølging. Men fire damer er fortsatt igjen – og det vil ikke ta lang til å fylle de øvrige tre plassene, hvis bydelen og OK vil.

Det vil ikke det rødgrønne styret i Oslo. Da kalles det «omorganisering».

På grunn av omorganisering av tjenestene til demente, har bydelen besluttet å legge ned bokollektivet på Manglerud, og de fire demente beboerne må flytte.

Istedet for tilbudet i bokollektivet på Manglerud, skal de demente få hjelp hjemme med små arbeidslag og tett oppfølging fremfor på institusjon.

– Vi mener ikke det er snakk om å legge ned tilbudet, men heller en omorganisering av tilbudet. Vi har styrket hjemmetjenesten og dannet egne demensteam som gir eldre med demenslidelser svært god oppfølging i hjemmet, sier bydelsdirektør Tove Stien, til TV 2.

Det er for øvrig samme bydelsdirektører som for noen år siden bevilget seg selv en betydelig lønnsvekst, for de samme hadde «fått så mye mer ansvar», men åpenbart ikke mer ansvar enn at de nå sender demente hjem og ber pårørende ta ansvaret. Og tror bydelsdirektør Stien at de som kastes ut ikke opplever at tilbudet legges ned? Vil demensteamet kunne være tilstede 24 timer i døgnet? Eller hvorfor i det hele tatt satse «på svært god oppfølging i hjemmet» ved å legge ned disse syv plassene når oppfølgingen på Bokollektivet fungerer helt utmerket? Samme Stien innrømmer også at de fire demente damene er tilbudt plass i sykehjemsavdelingen i samme bygg. Jeg har vært der. Kortversjonen er: De på sykehjemsavdelingen er veldig syke. Stien kunne jo selv legge seg inn der en ukes tid, om ikke annet i erfaringsøyemed, og særlig siden bydelsdirektører har fått så mye mer ansvar. Kanskje hun da hadde forvaltet dette ansvaret annerledes? Nei, si det heller som det er: OK og bydelen vil spare penger. Og det gjør de ved å la det gå utover eldre og syke mennesker. 

Så hva skal Bokollektivet så benyttes til?

Asylsøker-ryktene

De vi har vært i kontakt med sier at deres erfaring er at Bokollektivet på Manglerudhjemmet skal tas i bruk av asylsøkere, antakelig enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Kortversjonen er at der ligger det penger for Oslo kommune, da staten betaler godt for EMA.

Allerede i dag er det minst en, om ikke to, avdelinger med EMA i bygget. For noe av  utfordringen er at det er OK som eier bygget som huser sykehjemmet og Bokollektivet, som altså per se driftes av Unicare for kommunen. I tillegg har bygget andre «bokollektiv», som Byggveien bofellesskap (for EMA) og Ryen bofellesskap (som visstnok nå skal være Byggveien, men som synes å driftes på egen enhet, jamfør bilde). Disse vedlikeholdes av Omsorgsbygg Oslo KF, men sorterer under boligkontoret i Bydel Østensjø. Erfaringsmessig kan det se ut som om Ryen bofellesskap huser en rekke forskjellige personer som sosialklienter, asylsøkere, unge under barnevernet etc.

At det er samlet så mange forskjellige personer under ett og samme tak er selvsagt ingen heldig kombinasjon. De ulike beboerne har således tilgang til hverandres enheter, noe som ikke minst handler om at dører ikke kan låses på grunn av brannforskriften. Hvor ansvarsfullt er det fra OK å foreta denne sammenblandingen? I tillegg får personalet på Unicare en rekke henvendelser fra andre beboere, uten at de vet noe om hvem dette er. Enkelt er det nok heller ikke for de ulike beboerne å skjønne hva som er tillatt eller ikke mellom de ulike boenhetene, og mange tar seg derfor vel godt til rette.

Men ingen vil svare på hva som er planen med de lekre lokalene og hyblene til de demente i Bokollektivet. Tvert om prøver man ved ulike aktører å «snakke problematikken bort». Da vi publiserte saken om Manglerudhjemmets Bokollektiv i februar, ble det fanget av Bodøposten.no. De laget en kort sak på dette, men da kviknet Henrik Mevold til. Mevold er direktør for samfunnskontakt i Oslo kommune, og han fant på påtakelig å sende «en rettelse» til Bodøposten (men ikke til rights.no, kanskje fordi han skjønte vi ville følge opp?).

I «rettelsen» fra OK i Bodøposten.no heter det knyttet til spørsmålet om asylsøkere:

«Sykehjemsetaten drifter heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Utleie av boliger til asylsøkere er ikke en del av Sykehjemsetatens oppdrag.

Det er derfor ikke noen planer om noe tilbud til asylsøkere i lokalene.»

Men så er det da vel heller ingen som har hevdet at det er Sykehjemsetaten som har noen planer om å tilby Bokollektivet til EMA-plasser. Siden Mevold er direktør for samfunnskontakt i OK kunne han kanskje heller svare på hva er det som skal inn i Bokollektivet siden de demente kastes ut? 

Lenker seg fast?

Bård Hoksrud sier han er villig til å strekke seg langt for å beholde Bokollektivet.

– Jeg har nesten lyst å lenke meg fast, sier han til TV 2.

Vi skjønner godt at Hoksrud tenker på å lenke seg fast, og det skulle ikke forundre oss om Listhaug er villig til å lenke seg sammen med han. I så fall får de støtte av pårørende. For det kan være at «noen» begynner å få nok av hvordan hjelpetrengende eldre kan bli behandlet i dette landet. Siden vi her snakker plasser for demente vil det ikke være etisk forsvarlig å oppfordre dem til et eldreopprør, men det kan være at både pårørende og andre rundt om på sykehjem, eller som står i sykehjemskø, finner denne saken som en anledning til å si sin mening.

HRS spurte i 2013 om det er et eldreopprør som skal til. Den gang avdekket vi at Norge ga utviste utlendinger enerom med egen dusj og TV, sigaretter og rene restaurantmenyen, mens mange av våre eldre gikk for lut og kaldt vann. Som vi påpekte «Statens eventyrlige behandling av utlendingene er for at de ikke skal lage bråk. På eldre- og sykehjem spares det derimot inn på det meste. Må de samme eldre ty til bråk og konflikter for å forbedre egen tilværelse?»

Stiller Hoksrud og Listhaug seg i bresjen for å bevare Bokollektivet kan det ende opp i et historisk eldreopprør.

Og uansett skal vi følge med hva som ender i lokalene til Bokollektivet. Må de demente vike for enslige mindreårige asylsøkere kan de rødgrønne i Oslo ha skrevet under på kommunevalg-tapet, og det ett år før valget.