Dette gjelder kanskje over tusen asylsøkere bare fra Irak med avslag i Finland. En prest vedgår at «90 prosent» av de som kommer til kirken hans for å konvertere og deretter søke asyl på nytt, gjør det ene og alene for å få opphold. Dette burde kanskje ikke være en mulighet?
Den veldige konverteringen til kristendommen blant irakiske asylsøkere med avslag, omtales som er finsk «fenomen». Finsk «fenomen» i den forstand at man ser ikke dette voldsomme omfanget i andre land i Norden, dertil knyttet til særlig én nasjonal gruppe, irakere.
– De kommer for å få opphold
Pastor Ramez Ansara, opprinnelig palestiner, sier det rett ut:
– I begynnelsen kommer 90 prosent hit for å få oppholdstillatelse, for å få hjelp i asylprosessen sin.
Ansara har jo sine misjonsmotiv. Han døper konvertittene, og han mener at flere og flere av dem som egentlig bare ville ha hjelp til å få asyl, konverterer reelt. – De lytter på meg, som han sier det. – De blir mer interesserte i kristendommen, som det sies videre.
– Efter hand, när de lyssnar på mig, blir de intresserade av kristendomen och procenten på dem som uppriktigt börjar tro och vill konvertera blir högre och högre. Många berättar till slut att hela deras liv fick en ny vändning när de lyssnade på mig, berättar Ansara.
Vi får vite at Ansara kun døper dem han mener faktisk har konvertert.
En av dem er nå «Johannes» fra Irak, som kom under migrasjonskrisen i 2015. «Med seg i bagasjen hadde han en mistro til sin Gud», sier reporteren. Johannes forteller om en sint og straffende gud, akkurat som Jeanette har forklart sin erfaring i et videointervju med Rights.no. «Johannes» ble straffet på skolen for å stille spørsmål med islam. Da han ble 15 år, heter det, sluttet han å lese koranen. – Nå over 20 år senere, sies det videre, vendte han seg til gud igjen. Hele familien i Irak har brutt alle bånd med han etter konverteringen, heter det.
Konvertitter
Årsaken til at en del konverterer bort fra islam, er at de risikerer utvisning og å bli drept ved tilbakevending til sitt muslimske hjemland. Dette gir dem etter konvensjoner beskyttelsesbehov.
Pastor Ansara sier han er nøye med hvem han gir positive uttalelser til migrasjonsmyndighetene når de søker på ny, denne gang som konvertitter. Han forteller at etter 45-60 timers undervisning i kristendommen, er det han selv som bestemmer hvem han mener er troverdig, og som han dermed døper.
– Jag har ett gott rykte vid Migri och vill gärna hålla fast vid det. Jag döper ingen förrän jag är övertygad om dennes djupa tro. Om jag bara skulle döpa för att ge någon ett positivt papper från de finländska myndigheterna så skulle jag ju manipulera Finlands lag. Det ligger inte i mitt intresse, säger pastor Ramez Ansara.
Det finske UDI sier at det de ser er nytt (omfanget, først og fremst irakere, dernest afghanere), og at det ikke finnes paralleller i andre nordiske land. Rundt halvparten av konvertittene får opphold. 50 prosent sjanse, altså, på å få omgjort avslaget.
Selvsagt hadde det vært interessant få vite hvor mange av dem som har fått opphold i Norge og andre europiske land siste omlag ti årene grunnet konvertering fra islam til kristendommen eller fordi de har hevdet å være homofile, som fortsatt etter innvilget permanent oppholdstilatelse lever i tråd med hva de hevdet. De finnes, selvsagt, men hvor mange prosentvis?
For oss vanlige dødelige er spørsmålet dette: Hvorfor konvertere etter avslag og ikke før eller under asylprosessen? Ser en at man med dette åpner for at (kanskje) opptil 1,5 milliarder muslimer kan søke – og få – asyl i Europa om dette tillates?
Og; er det en organisert kampanje som har ført til dette «finske fenomenet»?