De siste ukene har debatten om den økende og stadig mer brutale ungdomskriminaliteten i deler av Oslo gått høyt, og forklaringene er mange. Rotårsaken er fattigdom og trangboddhet, mener byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Mangel på fritidstilbud, for dyre fritidsaktiviteter, mangel på dialog og gode rollemodeller, vræler nær sagt et samlet sosionom- og NGO-Norge. For lav barnetrygd, føler Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken.
Det med for dyre fritidsaktiviteter har forresten Stovner bibliotek tatt mål av seg til å løse, for de har nemlig kjøpt inn en Nintendo Switch – hvilket Aftenpostens Olav Eggesvik og Torgeir Strandberg har så trua på at de fremhever spesielt – til gratis utlån. Da blir det nok orden på kriminalitetsutviklingen om ikke så alt for lenge.
Tilfeldig sammentreff?
Løsningsforslag 1. (Foto fra Wikipedia)
Det er et fellestrekk de fleste politikere gjør sitt beste for å unngå: De såkalt gjengangerkriminelles bakgrunn. I følge Oslo kommunes Salto-rapport er de fleste 2. generasjons innvandrere. I Oslo består gruppen av 151 mindreårige, og i 2017 sto de for hele 37 prosent av kriminaliteten begått av unge under 18 år. Det kunne selvfølgelig vært en tilfeldighet eller en anomali, men det er det ikke. Det er et mønster som gjenfinnes i alle land og byer som har høy ikke-vestlig innvandring.
Som for eksempel Kristiansand, hvor 17 av 20 registrerte kriminelle gjengangere under 18 år enten er innvandrere eller født i Norge med innvandrerforeldre. De står for hele 40 prosent av ungdomskriminaliteten i sørlandsbyen, og miljøet vokser. Det er voldssaker som øker mest. Ungdomsvolden har faktisk mer enn doblet seg i Agder i løpet av de tre siste årene, og politiet er bekymret: – Vi er særlig bekymret for den økte voldskriminaliteten og at økningen har vært størst på kroppskrenkelser, sa fungerende leder for forebyggende seksjon Kristiansand politistasjon og fungerende politikontakt i Kristiansand kommune, Grete Pedersen til Politiet.no i mars.
Problemene oppsto et sted
Forklaringene er de samme: vanskelige familieforhold, fattigdom, manglende inkludering og integrering. Dessuten er det for trangt hjemme til at de unge kan være der: – Det er et sted der de ikke får tatt med seg venner hjem, de har ikke det hjemmelivet med foreldrene. De ender gjerne opp med å henge på gata. Da blir det de på gata som tjener penger, som blir heltene, sier [politioverbetjent i Gatepatruljen Jan Erik] Bresil til NRK .
Politiet snakker om fattigdom, ifølge Bresil. Ofte har ikke foreldrene jobb, eller snakker ikke norsk. De vet ikke hvor de kan henvende seg for å få hjelp, og det blir vanskelig å følge opp barna med lekser.
Dette er for øvrig de samme foreldrene som herr byrådslederen mener at er en del av løsningen, da han tror at han skal få dem til «å ta i et tak».
Raymond Johansen legger til at noe så enkelt som trangboddhet er mye av årsaken til problemene.
– Det er klart, bor det en familie med fem-seks unger på tre rom og kjøkken, da blir det trangt. Og det da ungdommene søker ut om kveldene. Der trenger vi også at foreldrene tar i et tak, og at folk flest tør å være litt «nabokjerringer» og si ifra når de ser unger som reker ute seint på nattestid, sier Johansen.
Enter justisminister Tor Mikkel Wara som sjokkerte ved å peke på innvandring som rotårsaken til samtlige av utfordringene, eller som resten av oss kaller det: problemene.
…Wara gjentok at mye av gjengproblemene handler om etnisitet og kulturelle problemer, og at det derfor var viktig å stanse innvandringen til Oslo. Hvordan det skal gjøres konkret sa han ikke noe om.
Johansen hevdet på sin side at det først og fremst er fattigdom som er roten til gjengproblemene.
– Utrolig! sa ellers en indignert Johansen. Waras uttalelse fikk også en Marco Elsafadi til å gå av skaftet i Dagbladet:
SKJERP DEG! Når du skal uttale deg om et så stort og komplekst problem, bør du gjøre det med kunnskap, og ikke flåsete politiske og idiotiske påstander. Innvandring til Oslo har ingen sammenheng med utfordringene vi nå opplever i ungdomsmiljøene i Oslo.
Neivel?
Alle forklaringers mor
La oss ta en rask titt på noen udiskutable fakta om innvandringstype, fattigdom og trangboddhet.
Den årlige innvandringen fra Afrika og Asia er svært høy. I fjor var den ikke-vestlige nettoinnvandringen på 20 555 personer (inklusive Latin-Amerika), og den skjer hovedsakelig fra dysfunksjonelle klansamfunn med dertilhørende aggressivt mannsideal. De har ofte lav utdannelse, i den grad de har noen, mange er analfabeter og har store vansker med å orientere seg i det norske samfunnet. Oppdragelsesmetodene er deretter, det ser vi blant annet ut fra undersøkelser om familievold. Det bør her legges til at vi fra før vet at barn som blir utsatt for vold har høyere sannsynlighet for å selv bli voldelige.
Barn og ungdom med bakgrunn fra Afrika og Asia er fire ganger så utsatt for familievold som den øvrige befolkningen. I 2016 gikk Aftenposten gjennom 89 familievoldsdommer fra Oslo tingrett. Hele 82 av de domfelte, menn og kvinner, hadde bakgrunn fra Afrika og Asia. På toppen troner Pakistan, Vietnam, Somalia, Irak og Iran. Fire av disse gruppene gjenfinner vi flere steder.
Vi kan legge til at mange foreldre fra disse regionene ikke snakker norsk, eller dårlig sådan, hvilket de gir videre i arv til sine norskfødte barn som begynner på skolen uten å kunne norsk godt nok til å følge vanlig undervisning. Mye tyder også på at alt for mange oppdrar særlig sønnene sine til å fungere i et helt annet samfunn enn det gutten skal leve i; det er guttene som dropper ut av skolen, det er guttene som reker gatelangs til alle døgnets tider og det er guttene som ender som (voldelige) kriminelle.
Fra Sveriges svar på Kripos vet vi forresten at problemene nedarves fra generasjon til generasjon. Mange foreldre fra dysfunksjonelle stater stoler ikke på myndighetene i sitt nye hjemland. Den kriminelle strukturen i de såkalte utsatte områdene er således bygget opp gjennom generasjoner, frem til det nå eksisterer en helt alternativ sosial orden. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir regelrett oppdratt til å ikke samarbeide med politiet og danne en enhetlig front mot landets myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet og da særlig overfor kvinnelige betjenter. Atferden forverres i takt med at de blir eldre.
Selvvalgt familieforøkelse og bosituasjon
Litt under og litt over halvparten av gruppenes medlemmer i arbeidsfør alder er i inntektsgivende arbeid. Sysselsettingen i fjerde kvartal 2017 så slik ut:
- Syria: 20,4 prosent
- Somalia: 39,0 prosent
- Eritrea: 46,4 prosent
- Irak: 48,2 prosent
- Pakistan: 52,7 prosent
- Afghanistan: 57,4 prosent
Samtlige grupper ligger da også øverst på fattigdomsstatistikken, bare i en noe annen rekkefølge: Somalia, Syria, Irak, Eritrea, Afghanistan og Pakistan.
Somalia og Eritrea utmerker seg som de to gruppene som får flest barn, henholdsvis 3,16 og 3,12 per kvinne. De har høyest fruktbarhet i hele landet. Raymond Johansen og andre snakker imidlertid som om barnefødsler er noe man ikke kan kontrollere. Omtrent som været; det bare skjer, liksom.
Det gjør jo ikke det, og det får konsekvenser, som for eksempel trangboddhet, hvilket også oppgis som årsak til ungdommenes kriminalitet. Å få barn er et valg. Å få flere barn enn man har råd og plass til er også et valg.
Man kan fort komme i skade for å mistenke Raymond Johansen og meningsfeller som Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken for å mene at innvandrere fra Afrika og Asia er viljeløse vesener som er ute av stand til å ta egne avgjørelser. Det kan de imidlertid, de er nemlig også aktører i sitt eget liv: de velger selv, det er ingen som tvinger dem til å få «fem-seks unger på tre rom og kjøkken».
Det er ingen som tvinger dem til å bo i Oslo – med landets desidert dyreste boliger – eller andre kostbare bykjerner heller.
Men det velger de altså, og dere private valg fremstilles nå som alle andres svikt, feil og mangler. For mange i de aktuelle gruppene tar overhode ikke noe ansvar for sin egen situasjon, og politikere og andre hjertegode bistår dem så gjerne med å skyve ansvaret og regningen over på fellesskapet.
For de er for trangbodde. Det har de valgt selv. De klarer ikke å følge opp eller aktivisere barna de har satt til verden. Det har de valgt selv. Der er ikke nok fritidstilbud i bydelen de har bosatt seg i. Det har de valgt selv. De snakker ikke norsk nok til å hjelpe barna sine med lekser. Det har de valgt selv.
Selvvalgt fattigdom
De er for fattige. Det har svært mange av dem også valgt selv, for i følge SSB sender hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge penger til familie i opphavslandet.
De samme gruppene som troner på fattigdomsstatistikken sender faktisk ufattelige summer til hjemlandet. Så store summer at 40 prosent har problemer med å klare løpende utgifter her i landet. Bare i 2014 ble det sendt mellom tre og fire milliarder kroner ut av Norge via hawala-systemet. En oversikt fra Valutaregisteret i 2017 viser blant annet at det har vært en eksplosiv økning av penger sendt til Somalia. I første halvår av 2017 ble det overført 390 millioner til Somalia. Til Afghanistan ble det sendt 110 millioner i samme periode. Til Pakistan ble det overført rundt 384 millioner bare i 2016.
Men man har altså ikke råd til fritidsaktiviteter for sine egne barn, og man er trangbodd fordi man ikke råd til en bolig med plass nok til det antallet barn man selv har valgt å få.
Til tross for at det pene, pyntelige Norge får fnatt av I-ordet, er det ikke til å komme fra at Wara har rett. Alle med en ærlig agenda vet og erkjenner det. En for stor innvandring har i sin tur ført til enorme integreringsproblemer og press på alt av infrastruktur. Det er ikke jobber nok, det er ikke boliger nok, det er ingen tiltak som er tilstrekkelig effektive, og på toppen av det kommer dessverre alt for mange innvandreres fullstendig ansvarsløse livsførsel, kombinert med manglende evne eller vilje til å integrere seg og sine. Alt for mange opprettholder dysfunksjonelle kulturtrekk og lar dem gå i arv til barna, med alle de konsekvensene det medfører for barna selv og for samfunnet som helhet.
Integreringen starter fra scratch – hvert år
Bare å si at disse spesielle problemene, fra A til Å, ikke har sammenheng med innvandring, er rett og slett så tåpelig at det burde være diskvalifiserende for vedkommendes troverdighet.
Og tror Raymond Johansen, Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken virkelig at penger og fagfolk er en uuttømmelig ressurs? Å bygge og vedlikeholde boliger koster penger. Helsetjenester koster penger. Politi og rettsvesen koster penger. Skoler koster penger. Barnevern og -tiltak koster penger. Integreringstiltak koster penger. Fritidsklubber koster penger. Ivaretakelse av de kriminelles traumatiserte ofre koster penger. Mye penger. Pengene skal hentes et sted fra.
Samtlige tjenester og hjelpetilbud skal da også bemannes av noen, fortrinnsvis fagfolk. Har vi uendelig med personell å sette inn på dette ene feltet i uoverskuelig tid? Uoverskuelig fordi innvandringspolitikken Johansen, Støre og Lysbakken støtter sørger for at vi aldri vil komme ajour. Det er blir et evighetsproblem fordi det ankommer over 20 000 nye innvandrere fra dysfunksjonelle regioner i året, hvor av brorparten – minst – ender opp i Oslo.
Raymonds Angels…?
Men I-ordet er så skremmende at store deler av den politiske klassen heller lar det skure og gå. Det er fremdeles penger nok i bingen og fagfolk/personell vokser jo som kjent på trær. Hvor vi er om ti år lar man være å tenke på, for har man flaks rekker man å pensjonere seg innen det. Og da blir øyeblikkelig alle problemer man selv har bidratt til å skape noen andres.
Løsningsforslag 2: Raymonds Angels
På den annen side kan det jo hende at det løser seg. Noen kroner til flere Nintendo Switch klarer vi nok alltids å skaffe, og dessuten kan vi ty til frivillige nabokjerringer slik Raymond Johansen foreslår. For å oppmuntre til dette legger han til:
– Politiet sier det er en klar brutalisering, slik episodene fra helgen viser til fulle, og det er meget bekymringsfullt.
Fantastisk bra tenkt av byrådslederen, for dette vil selvfølgelig fungere som rene trekkplasteret for å få folk flest til å leke nabokjerringer. Overfor ungdommer som åpenbart er bevæpnet, blir stadig mer brutale og altså ikke viker tilbake for å gå til fysisk angrep på uniformert politi og kaste stein på natteravner.
Så jeg har trua: Johansens nabokjerringshær kommer helt sikkert til å bli kjempestor!