I går slo NRK opp – med hele tre journalister på saken – at støttegruppen etter 22. juli og Ap-leder Jonas Gahr Støre ba helseminister Høie sette inn ekstra tiltak etter «siste ukers politiske debatt».
«Siste ukers politiske debatt» handler om Sylvi Listhaugs Facebook-melding om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» knyttet til den da pågående saken om muligheten for å frata personer som utgjør en trussel mot rikets sikkerhet det norske statsborgerskap uten ordinær behandling. Ifølge henne selv ble dette tilfeldigvis postet samme dag som Utøya-filmen hadde premiere. Det kan man tro på eller ikke, men uansett så endte det med justisminister Listhaugs avgang etter markant, og flere vil nok si utilbørlig, press fra opposisjonen på Stortinget. Det skjedde med Arbeiderpartiet i spissen, selv om det var partiet Rødt som lekte med oppmerksomheten noen timer.
Men Listhaugs unnskyldning var ikke godt nok, og «alle» vet at det ville den ikke vært uansett hvordan hun fremførte den. Flertallet på Stortinget hadde bestemt seg, Listhaug skulle vekk fra Regjeringen, og de ventet bare på en anledning. Koblingen til 22. juli ble således ikke skånet.
Så kan man si hva man vil, men det er liten tvil om at det var Arbeiderpartiet selv som bidro til fokuset på 22. juli i ukesvis. Og kanskje med en viss dårlig samvittighet, for en skal være temmelig bortreist for ikke å skjønne at dette var å røre rundt i allerede åpne sår – ikke minst fordi Utøya-filmen gikk samtidig.
Støre sendte seks dager etter Listhaugs avgang, sammen med støttegruppens leder Lisbeth Røyneland, en e-post til helseminister Bent Høie der de ber om ekstratiltak begrunnet med «Siste ukers politiske debatt og økt oppmerksomhet om 22. juli har ført til en betydelig økning av personer som forteller oss om økt redsel, frykt og traumer etter 22. juli. Vi er bekymret for at det ordinære hjelpetilbudet ikke fanger opp alle som trenger hjelp.»
At Utøya-filmen i seg ville vekke til livet mange onde følelser, og derav ekstra årvåkenhet for eventuelt behov for ekstra hjelpetiltak, er fullt forståelig. Dog er det ingen av NRKs tre journalister som finner på å nevne, de har kanskje aldri tenkt tanken, at spesielt Aps reaksjonsmønster i denne saken også bidro til økt fokus på 22. juli – da Listhaug ikke hadde nevnt 22. juli med et ord. NRKs vinkling er ensidig med et negativt fokus på Listhaug. Og svaret finner vi vel i avslutningen av saken:
– Det er leit at det har gått så langt, og jeg synes det er godt at vi har fått en ny justisminister, sier Røyneland.
Det synes åpenbart «folkeopplysningskanalen» NRK også.