Petter Eide sitter i Stortingets justiskomité for SV. I gårsdagens stortingsdebatt var han både høy og mørk under diskusjonen som omhandlet tiltak mot sosial kontroll og æresvold.
Demonisering
Etter å ha takket Stortingets president – og ikke minst saksordføreren for en veldig god jobb – for å få denne viktige saken til debatt, gjøv han løs på FrP for å bruke kampen mot sosial kontroll og æresvold «som et påskudd til å demonisere innvandringsmiljøer.»
– De bruker dette for å generalisere kulturer som praktiserer vold og tvang, de bruker beskrivelser av sosial kontroll og æresvold for å tegne et bilde av innvandringskulturer som de ikke har noe til overs for. Og dette er en velkjent strategi som vi finner i ytre høyremiljøer i Europa. Innvandringsmotstand fremmes ved å tegne et demonisk bilde av innvandrere som gruppe og deretter også demonisere deres kulturelle praksis. Underforstått så kommuniseres at innvandrere tar med seg en kultur med vold, voldtekt og kriminalitet. President, dette synes jeg er de bør holde seg for gode for. Jeg synes kampen mot sosial kontroll og æresvold handler om beskyttelse, det er grunnleggende viktig, det skal ikke handle om en metadebatt om innvandring. Det dét faktisk handler om er ikke nødvendigvis kultur, men om fedre og mødre som opplever norsk samfunn og majoritetskultur som en trussel. Ikke om kultur, men om fedre og mødre som skjermer sien barn med tvang, fedre og mødre som straffer sine barn fysisk og psykisk hvis normer brytes, og også besteforeldre og onkler i andre land som utøver press på familien. Våre forslag handler ikke om å rakke ned på en annen kultur, men det handler om å sikre grunnleggende menneskerettigheter og grunnleggende frihet. ( … )
Jon Engen-Helgheim (FrP) svarte med at det var da underlig at SVs Eide er kommet til at det ikke handler om kultur, all den tid de øvrige partiene, også Ap som forslagsstiller, nettopp snakker om kultur, og da som ukultur. For øvrig viste han til at Eide pekte på «vold, voldtekt og kriminalitet», noe Engen-Helgheim ikke hadde nevnt med ett ord i sitt tidligere innlegg. Tvert om hadde Engen-Helheim pekt på blant annet utenlandsopphold for barn, koranskoler og kjønnslemlestelse – og skrytt av SV fordi at de støttet tiltaket om å gjeninnføre helkroppsundersøkelse.
– Representanten kan ikke ha fulgt spesielt godt med på hva jeg sa, fastslo Engen-Helgheim.
Innvandringsfiendtlig – å’kke som
Det fikk Eide igjen til å gå på Stortingets talerstol, denne gangen for å bekrefte at han hadde pådratt seg FrPs irritasjon med sitt forrige innlegg – som også var meningen:
– Det var for å få klargjort noen av de politiske skillelinjene rundt dette, og jeg synes dette med en metainnvandringsdebatt – som FrP fører – og også at vi trenger en debatt om kulturbegrepet. Det er klart at når FrP har, som de selv sier, tatt opp ulike forslag om å bekjempe negativ sosial kontroll opp gjennom årene, så må det leses i en kontekst av et parti som alltid har vært innvandringsfiendtlige. Så hvordan skal vi da forstå at dette ikke også handler om innvandringsfiendtlighet? FrP må ta ansvar for hvordan de blir tolket. De må ta ansvar for det inntrykket de gir. Og det inntrykket de gir, gjennom de siste 20-30 årene, er at de er innvandringsmotstandere. Hvorfor skulle de være innvandringsmotstandere i alle andre saker – men akkurat i denne saken skulle de plutselige være så veldig hyggelige, snille og vennelige mot innvandrere? Det henger rett og slett ikke på greip, så det er ikke så veldig rart at jeg og andre også oppfatter FrPs «såkalte» kamp mot negativ sosial kontroll også som en del av deres forsøk på å beskrive innvandringsmiljøer som miljøer de ikke har noe til overs for, miljøer som dem ikke ønsker skal være tilstede i Norge. ( … )
Det fikk Himanshu Gulati (FrP) igjen opp av stolen.
– Det er vanskelig å sitte når det kommer slike angrep som for eksempel fra representanten Petter Eide i hans innlegg. Han kaller FrP for innvandringsfiendtlig parti. Vel, det er en stor forskjell på å være for en streng innvandringspolitikk, noe FrP har vært i alle år, og det å være innvandringsfiendtlig. Og representanten Eide kan ikke ha fulgt særlig godt med på de integreringstiltakene som denne Regjeringen har gjennomført. ( … )
Det er noe grunnleggende uverdig med denne debattstilen fra SV i Stortinget, men vi skjønner hvorfor. SV prøver å legitimere at de nå støtter en rekke av de forslag som FrP tidligere har gått i bresjen for, og da må de overbevise – om ikke annet seg selv – med at de har helt andre motiver enn FrP. Det hadde stått større respekt av SV hvis de kunne innrømme at de har tatt en rekke feil i innvandring- og integreringspolitikken, og at de nå er mer på rett spor.
Men om Petter Eide var aldri så røff mot FrP, så fikk pipen en annen lyd da neste sak, om vold og overgrep mot barn – som også skal være en av SVs hjertesaker – skulle diskuteres.
Glemte han var saksordfører
Da måtte en slukøret Petter Eide opp på Stortingets talerstol igjen – men denne gangen bare for å konstatere at han hadde «glemt at han var saksordfører» og dermed ikke hadde forberedt noe innlegg.
Eide unnskyldte seg og snudde seg hjelpesløst mot presidenten med spørsmålet:
– Jeg ber presidenten om råd om hvordan vi kan løse det?
Presidenten så ut til å holde latteren tilbake da hun svarte med at «representanten trenger ikke å holde noe langt innlegg, han kan bare legge frem innstillingen». Eide svarte raskt at «da legger jeg frem innstillingen» og forsvant like raskt fra talerstolen. (Kan sees i Stortinget videoarkiv fra 4:36:00).
Så det kan være at Engen-Helgheim og Gulati har et sentralt poeng når de viser til Eide ikke synes å følge spesielt godt med.