Østerrikes statsmininster Sebastian Kurz går til felts mot politisk islam, og har kunngjort at nærmere 40 utenlandskfinansierte imamer – typisk betalt av tyrkiske myndigheter – skal utvises. I tillegg skal syv moskeer stenges.
I alt for mange år har europeiske myndigheter overlatt muslimske minoriteter til moskémiljøer og selvutnevnte talsmenn, uten å ville innse at ganske mange moskeer, ikke-valgte talsmenn og såkalte friskoler er en del av integreringsproblemet, ikke løsningen.
Ikke så integreringsfremmende at det gjør noe
Gang på gang har det blitt avslørt at moskeers ledere og øvrige talsmenn i miljøet kan alle honnørordene i boken og bruker dem aktivt for å fremstå som samarbeidspartnere i integreringsarbeidet, men innad sier de noe helt annet.
En slik avsløring skjedde i dansk TV2s dokumentar «Moskeerne bak sløret». Etter dette programmet ble 12 muslimske friskoler satt under skjerpet tilsyn, og undervisningministeriet vil nå ta støtten fra en av dem. Det dreier seg om Lykkeskolen i Gellerup, som blant annet bruker en lærer som er tilknyttet et lokalt shariaråd.
Skolen har kjønnssegregert undervisning og sensurerer lærebøker, som å systematisk rive ut sider om seksualundervisning. I tillegg har skolen lærere som ikke snakker dansk. Statens skoletilsyn har således konkludert med at Lykkeskolen i alvorlig grad har brutt friskoleloven. Skolen må også betale tilbake millionstøtten de har fått siden april 2017.
Rådmannen for Barn og Unge i Aarhus fra Socialistisk Folkepart, Thomas Medom, er ytterst fornøyd med at skolen mister statsstøtten:
– Det er ingen barn i Aarhus som skal undervises av lærere fra shariaråd, i redigerte biologibøker eller under kummerlige forhold i de praktiske og kreative fag. Jeg synes det er gledelig at departementet nå har gått til handling og viser konsekvensen av det skjerpede tilsynet skolen har vært under. Det er et nødvendig skritt som er tatt bakgrunn av noen forhold som det har vært mistanke om lenge, sier han.
Samme type avsløringer finner man både i Tyskland, Sverige og Norge.
Moskeene bak sløret
Danske politikere fra hele det politiske spektrum gikk opp i det røde felt etter at TV2s skjulte filmopptak i den beryktede Grimhøj-moskeen viste en imam som underviste en studiegruppe bestående av kvinner og barn i sharia-lover og påfølgende barbariske straffemetoder. Den kjekke imam, Abu Bilal, forklarte pedagogisk at i en «ideell islamsk stat» skal utro kvinner steines og sex utenfor ekteskapet straffes med pisking. Frafalne fra- og fornektere av islam, samt muslimer som ikke faster, skal slås ihjel. En annen imam i samme moské forteller menigheten at det er obligatorisk for barn å be fra de er syv år og at det er obligatorisk for foreldrene å slå dem fra de er ti hvis de ikke gjør det. En imam forteller kvinner at de ikke kan ta seg jobb hvis mannen ikke ønsker det og slett ikke arbeide sammen med andre menn.
Problemet er imidlertid ikke bare begrenset til den radikale Grimhøj-moskèen. Fredens moské hadde til da vært regnet for moderat, men TV2s opptak viste at så ikke er tilfelle. Både i denne, Grimhøj-moskeen og to somaliske moskeer, Bilal og Al-Taqwa, fikk TV2s utsendte beskjed om at hun ikke har rett til å nei til sin manns krav om sex og at hun må akseptere mannens gudommelige rett til å ta seg flere koner. Det er for øvrig denne imamen som jobber på Lykkeskolen.
Imamene i Fredens Moské, Al-Taqwa, Grimhøj-moskeen og Hamad Bin Khalifa Civilisation Center – ellers kjent som stormoskeen i København – fraråder alle «Fatma» fra å gå til politiet når hun forteller at mannen hennes er voldelig og slår henne, hvilket er et klart brudd på dansk lovgiving. Men som imamen i den angivelig moderate Fredens moskè sier det: Ikke gå til danskene!
– Jeg giver dig et råd: Lad være med at gå til danskerne, siger imamen på de skjulte optagelser.
Den ledende imamen Mohammad Fouad al-Barazi i Det islamske forbund i Danmarks moskè sier til «Fatma» at muslimer er i ferd med å erobre Europa og motarbeider direkte integreringen i det han fraråder muslimer å «smelte inn i samfunnet». Det islamske trossamfunn i Fyns imam Abu Hassan oppfordrer «Fatma» og partneren «Mohammed» til å lyve for myndighetene for å utnytte sosialboligordningen.
– I skal tage til noget, der hedder borgerservice. Så siger I: ’Vi er kommet til landet for nylig, og vi vil gerne have et hjem. Vi har ingenting’, forklarer Abu Hassan på de skjulte optagelser.
Abu Hassan forklarer, at det er et problem, hvis de fortæller kommunen, at de ejer noget, fordi kommunen – ifølge imamen – så vil kræve, at de bruger deres egne penge på en lejlighed.
– Man skal ikke fortælle dem, at man ejer noget. Gør man det, er det et problem. Så vil de spørge, hvor du har penge til huslejen fra. Altså siden du har råd til det. Forstår du det?
– I er kommet hertil, jeres situation er den, at I intet har, og I vil have et hus. ’Men hvor sover I så?’ I bor hos nogle venner midlertidigt. I er hos dem i et par dage. I har ikke en lejlighed. I vil have en lejlighed. Så får i en lejlighed med det samme. Sådan er loven. Jeg kender den, lyder det fra imamen.
Odense kommune politianmeldte imamen for oppfordring til sosialt bedrageri. TV2s dokumentar avslørte også eksistensen av et shariaråd ved Fredens moské, som oppløste seg kort etter – «av respekt for det danske samfunn». I dokumentaren kunne man da også se at tre menn i et shariaråd avgjorde at TV 2s muldvarp ikke kunne få lov til å skille seg.
Tyskland
I 2017 utga den tyske, frem til da velansette journalisten Constantin Schreiber, som er arabiskspråklig og landskjent for sin rolle som «brobygger», ut en bok om tyske moskeer.
Mens Schreiber jobbet for TV-stasjonen RTL ble han sendt ut for å lage en reportasje om en moské. Reportasjeteamet avtalte et møte med ledelsen, men mens Schreiber ventet på at fredagsbønnen skulle bli ferdig, bladde han i en bok som lå fremme. Den viste seg å ha et problematisk innhold, blant annet at koranen utelukker det parlamentariske demokratiske system. Det fikk Schreiber til å undres: hvis slikt ligger fremme når pressen kommer på forhåndsanmeldt besøk, hva foregår i moskeen når pressen ikke er der?
I de neste åtte månedene besøkte Schreiber 13 moskeer under fredagsbønnen og fikk tillatelse til å ta opp det som ble sagt. Bare to foregikk på tysk, mens syv foregikk på tyrkisk og seks på arabisk. I slutten av mars utga han boken «Innen islam. Det som prekes i Tysklands moskèer» («Inside Islam. Was in Deutschlands Moscheen gepredigt wird») og konklusjonen er nedslående: – Mens det utenfor døren til moskeen konstant snakkes om integrasjon, preker man det motsatte innenfor.
Schreiber forteller at han hadde regnet med å finne en muslimsk variant av en kristen gudstjeneste og at han i utgangspunktet var positivt forutinntatt. Han ble skuffet.
Til en start var der flere udemokratiske udmeldinger. F.eks. sagde en af de tyrkiske imamer:
»I kan ikke sige: Jeg er både demokrat og shiamuslim.«
Samme imam sa også at muslimer bør forene seg mot vantro, kristne, jøder, armenere og jesidier. Sistnevnte er en kurdisk religiøs minoritet. I fredagsbønnen ber imamen Allah om å befri Tyrkia for denne gruppen. På spørsmål utdyper imamen:
»Yazidien står som symbolet på massakrer og barbari.«
Flere moskeer oppfordrer indirekte menigheten til å misjonere og de opererer med en formodning om at hele verden en dag blir muslimsk. Hvor de tyrkiske moskeene – som er finansiert av Tyrkia – er mest politiske, er de arabiskspråklige moskeene mer teologiske, men forholder seg hovedsakelig til Midtøsten. I flere av fredagsbønnene beklager imamene at muslimer ikke er sterke nok i troen, og når de snakker om «nasjonen» eller «hjemme», mener de land i Midtøsten eller Tyrkia. De advarer mot å integrere seg i Tyskland. I en moské i Potsdam lyder det følgelig slik på arabisk:
– Vi respekterer arbeidsformidlingen og sosiale myndigheter og dette landet, men vi respekterer ikke det mennesket som oppgir sin religion.
En tyrkisk imam omtaler jul som den «største av alle farer»:
Ideen om julefaren kommer, forklarer islameksperten Ralph Ghadban i bogen, fra salafistiske lande eller lande, der styres efter islamisk lov, dvs. sharia.
»Enhver fest, som de vantro fejrer, skal bekæmpes,« lyder det.
Som to sauer
I Norge er moskeer som den somaliske Tawfiiq ansett som moderate, men anbefaler likefullt steining for utroskap og drap på homofile. Den pakistanske Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskèen ledes av styreformann Ghulam Sarwar og imam Nehmat Ali Shah, som begge bekjenner seg til – og sprer – rene lærebokeksempler på antisemittiske konspirasjonsteorier.
Ifølge imam Shah skriver norske medier bare negative ting om islam – hvilket de ifølge begge moskélederne gjør for at «islam ikke skal vokse» – fordi de er styrt av jøder.
Sarwar opplyste samtidig at tyskerne drepte jøder fordi de er «urolige folk i verden». Samme Shah holdt appell under den groteske demonstrasjonen til fordel for livvakten og drapsmannen Mumtaz Qadri, som i 2011 drepte guvernør Salman Taseer fordi han forsøkte å avskaffe dødsstraff for blasfemi i Pakistan. Flere sentrale personer i moskeen deltok sammen med et tresifret antall voksne og barn i demonstrasjonen foran den pakistanske ambassaden.
Imam Nehmat Ali Shahs usjarmerende verdensanskuelse har imidlertid vært kjent siden 2002, da hans holdninger til befolkningen i landet han bor i ble avslørt av daværende journalist i Dagbladet Hege Storhaug og medhjelper Jeanette. Sistnevnte ble utstyrt med skjult mikrofon og oppsøkte Ali Shah med en historie om at hun ønsket å gifte seg med en norsk, ikke-muslimsk gutt. Svarene Jeanette fikk ble presentert i Dagbladet, og å kalle dem et bidrag til integrering eller normal sameksistens er mildt sagt å overdrive:
Ali Shah:«Det er bare muslimer som gifter seg. Du må forstå at alle andre folk bare gjør synder. De nyter forbudte gleder for bare få dager.» (…) Du må se at blant nordmenn finnes det ikke noe familiesystem … (du) må ha sett at nordmenn ikke har noe samhold i familien. Den ene dagen er de sammen med en person og neste dag er de sammen med en ny en. De av dem som er gift, sier også ifra til sin kone at dersom de har lyst på en venninne i kveld, så skal de ta henne med seg hjem.»
Jeanette:«Pappa påstår at de som gifter seg med ikke-muslimer, kommer til å havne i helvete. Er det korrekt?»
Ali Shah:«Ja, det stemmer. Forlater man sin religion så kan en ikke forvente noe annet enn helvete… Himmelen er begrenset bare for muslimer.»
«Det Gud vil fra mennesker, er ikke mulig å oppnå i et flerkulturelt samfunn. Med så mange trossamfunn omkring, forsvinner forskjell mellom dyr og menneske. Når mennesket lever livet uten tro og respekt, så lever det akkurat som dyr.»(…) «Hvis man gifter seg med en ikke-muslim, ødelegger man meningen med livet. Det er som om en sau treffer en annen sau og tilbringer litt tid sammen, uten tro eller verdier å leve opp til…»
Brobyggere fra det mørke
Sveriges Televisions dokumentarprogram «Uppdrag Granskning» fant det samme da de besøkte svenske, angivelig moderate moskeer med skjult kamera i 2012. Imamer sier noe helt annet offentlig enn de gjør internt, og gir i tillegg råd som bryter med landets lover:
Och svaren i de dolda inspelningarna – de avslöjar att det är långt mellan den officiella bilden moskéerna vill ge utåt och de värderingar företrädarna förmedlar när de är ovetande om att samtalen spelas in.
Avråder från att kontakta polis
Moskén vid Medborgarplatsen i Stockholm anses som Sveriges kanske mest ansedda och välbesökta moské. Det är till denna moské regeringens företrädare vänder sig när de vill träffa representanter för Sveriges alla muslimer. Senast i februari var civilminister Stefan Attefall med och deltog i fredagsbönen
När Uppdrag gransknings medarbetare med dold kamera ställer sina frågor till moskéns familjerådgivare svarar han, att en man har rätt att gifta sig med fyra kvinnor, under förutsättning att han behandlar dem rättvist.
Han säger också att hon inte får neka sin man sex, inte ens då hennes man slagit henne och gift sig med ytterligare en kvinna.
Och han avråder henne från att kontakta polis.
– Om man ringer polisen kan det bli lite svårt. Vet du varför? Polisen kommer att ta honom till häktet, säger imamen.
Da Gefle Dagblad tok en nærmere kikk på hva som foregår i den radikale Al-Rashideen moskeen i Gävle i 2015, fikk de bombetrusler og sjefredaktør Anna Gullberg ble drapstruet av en nær slektning av en i moskéledelsen. Denne moskeen mottok altså offentlige midler for å fungere som «brobygger» og for sitt arbeid mot «islamofobi og rasisme».
På brobyggernes offisielle, statstøttede nettside kunne man blant annet lese dette:
Enligt muslim.se är följande förbjudet:
– Att bli vän med icketroende och tycka om dem.
– Att bli medlemmar i de icketroendes samhällen, gå med i deras partier, göra deras antal större, ta deras nationaliteter (utom när det är nödvändigt), att tjänstegöra i deras arméer eller hjälpa till att utveckla deras vapen.
– Att imitera dem i klädsel, utseende, tal, osv, eftersom det indikerar kärlek för den person eller det folk som imiteras.
Ordet «kuffar» om ikke-muslimer brukes gjennomgående, hvilket ifølge den svenske islamologen Jan Hjerpe er betegnende for ekstremister.
Sverige har også hatt sine skandaler med muslimske friskoler som bedriver sensur av lærebøker og praktiserer kjønnssegregering. Med æreskultur og sosial kontroll på fremmarsj har Socialdemokraterna tatt til orde for å forby «religiøse friskoler» og at man skal se over statsstøtten til «organisasjoner som inviterer hatpredikanter», som det heter på politisk korrekt svensk.
Beskrivelsene av begge deler etterlater imidlertid ingen tvil om at det er muslimske friskoler og organisasjoner som utgjør problemet.
Antiislamsk propaganda, liksom
Problemet er dessverre ikke bare begrenset til selve moskeene, for de problematiske holdningene som avsløres er utbredt. Viljen til selvkritikk og/eller endringer er lav. I kjølvannet av TV2s dokumentar forsvarte flere av moskeenes besøkende imamenes uttalelser og mente at TV2 drev en slags antiislamsk propaganda. Tidligere talsmann for Islamisk Trossamfund i Danmark – en organisasjon som samler hele 25.000 mennesker til den årlige Eid-festivalen – Kasem Ahmad, forsvarer f.eks. steining som et sunt og fornuftig familiepolitisk tiltak og uttalte at TV2 kjørte en «nazistisk propagandakampanje».
Moskeenes budskap har dessverre stor rekkevidde. De som bruker moskeene tar budskapet videre inn i miljøene, hvor det får betydning for den sosiale kontrollen av særlig jenter og kvinner. Lektor ved Aarhus universitet, Tina Maagard, har studert koranen og har utført et omfattende feltarbeid i miljøene rundt danske moskeer og koranskoler. Undersøkelsene har avslørt religiøs mobbing og trusler, og det er ofte kvinner som tar disse metodene i bruk for å påtvinge andre i kvinner i miljøene sitt levevis:
– Dem der får budskabet med ud af moskeerne bruger dem nogle gange til at udøve social kontrol over for dem, der ikke kommer så meget i moskeerne. Mange tror, at den sociale kontrol altid kommer fra mændene mod kvinderne, men kvinde er faktisk ofte kvinde værst, siger Tina Magaard og uddyber:
– I mine undersøgelser har jeg set eksempler på religiøs mobning og trusler. Nogle kvinder truede og dominerede simpelthen andre kvinder med social kontrol. Eksempelvis i forhold til at bære tørklæde, lyder det.
Problemet er følgelig ikke bare begrenset til de enkelte moskeer og menigheter.
Jyllands-Posten stilte derfor det betimelige spørsmålet på lederplass: Hvis selv det som ansees for moderate moskeer og imamer viser seg å tale med to tunger, hvor står vi da?
Et annet betimelig spørsmål er hvor mange avsløringer som egentlig må til før politikerene bekvemmer seg til å handle og som et minimum slutter å besøke og finansiere slike moskeer – og ikke minst: slutter å behandle dem som noen slags talsmenn for muslimer flest og som dialogpartnere. De er nemlig alt annet og bør behandles deretter.
Så får en bare glede seg over de små tegnene på at ting er i ferd med å endre seg.