Nesten alle jeg snakker med vil begrense innvandringen, skriver Expressens Sofie Löwenmark, som opplyser om at det er store motsetninger mellom ulike innvandrergrupper i Sveriges såkalt utsatte områder.
Frykter for Sveriges fremtid
– Sverige slipper inn skurker og terrorister. Man har ingen kontroll, sier en kvinne som bor i forstaden Hjällbo utenfor Göteborg. Hun er muslim og har bodd i Sverige i 25 år. Nå frykter hun at Sverige skal bli som det landet hun en gang måtte forlate.
Allerede for 13 år siden varslet muslimer i Göteborgs forsteder om at deres frihet begynte å minske i takt med økt religiøst press. I kjølvannet av Göteborgs-Postens avsløring av førskoler som villig stiller opp som den religiøse/sosiale kontrollen og æreskulturens lange arm i svenske institusjoner, har flere muslimske familier bosatt i de aktuelle områdene stått frem og fortalt at situasjonen har blitt verre. De forteller om hvordan de blir trakassert av «moralpoliti» og naboer, hvordan de blir nektet service i butikker og hvordan barna deres blir frosset ut – fordi de ikke følger religiøse normer.
Sommeren 2015 kom en rekke innvandrerstemmer på banen. Det begynte med den sekulære feministen Zeliha Dagli, som i sin tid flyktet fra imamenes jernharde grep om hjemlandet, bare for å oppleve at den islamske fundamentalismen fulgte etter og nå gjør seg gjeldende i innvandrertette forsteder i Sverige.
Kvinnen forteller at hun selv har én svensk venn, men at barna hennes ikke har noen. Kvinnen har gjentatte ganger forsøkt å be etnisk svenske barn hjem til seg, men har forståelse for at ingen kommer: – Jeg hadde heller ikke villet at barna mine skulle dra til Hjällbo hvis jeg selv hadde bodd et annet sted, sier hun.
Multikulturen som aldri innfant seg
Hun sier flere ganger under samtalen at hun forstår at mange svensker ikke vil ha flere innvandrere til landet. Det vil hun nemlig ikke selv heller.
Löwenmark tar også en prat med Sveriges eneste «integrasjonspoliti», Ulf Boström, som virker i Göteborgs bydeler. Hun slår følge med ham i de aktuelle områdene en dag og slik kommer Löwenmark i kontakt med mennesker som hun ellers ikke treffer.
Ved første øyekast fremstår Bellevue, som har veiskilter på en rekke språk, som et bevis på at mennesker fra ulike deler av verden kan fungere godt sammen, skriver Löwenmark, men ved besøk i de forskjellige lokalene fremgår det klart at man omgås etter etniske skillelinjer.
De fleste de to snakker med uttrykker uro og antipati mot andre grupper. Det som på overflaten ser ut som en multikulturell idealtilværelse er full av motsetninger, konstaterer hun.
Innvandringspolitikken kommer frem i alle samtaler. Innstillingen er nesten enstemmig: Innvandringen må ned. For mange av innvandrerne i Göteborgs forsteder oppleves situasjonen som akutt. «Vi kan ikke bo trangere» og «våre barn lærer seg ikke svensk og får dårlige eller ingen karakterer» er uttalelser som går igjen.
Undersøkelser viser da også at det forhatte Sverigedemokratene (SD) er landets tredje største parti blant dem som har to utenlandsfødte foreldre, skriver Löwenmark.
Den betente debatten om bønneutrop blir også hyppig nevnt. – Og til tross for at nesten alle vi møter er muslimer, svarer de fleste «Nei, takk», fortsetter Löwenmark.
Mange er bekymret for at svensker ikke vil bo i områder med bønnerop. Andre mener at det ikke er behov for bønnerop og at det bare risikerer å skape unødvendig polarisering og hat. En muslimsk mann mener at minareter er et fint symbol, men at de ikke bør bygges høyere enn kirketårn. Da debatten pågikk i forbindelse med bønneutrop fra den noe tvilsomme Växsjö moské, uttrykte flere muslimer bekymring og påpekte at kravet om bønneutrop primært kommer fra islamister.
Begredelige tilstander
I februar 2017 tok Aftonbladets Peter Kadhammar og Stefan Mattson seg en tur til en uroplagede bydelen Järva og snakket med flere av de fortvilte beboerne. De mener boligområdet Husby minner om et lovløst land. Den lavmælte reportasjen etterlot et uhyggelig inntrykk av hverdagen og utviklingen i svenske forsteder. Butikkinnehavere fortalte om ran, innbrudd, utpressing, kunder som uteblir og kriminelle som oppfører seg som om de eier bydelen. De som kan, gir opp og flytter. Andre fortalte om daglig frykt for kriminelle og endret bevegelsesmønster for å sikre seg selv. Gullsmeden Riadh Alsayfi sammenlignet faktisk Husby med Bagdad – til fordel for sistnevnte.
Politiet i Järva, som omfatter Husby, Rinkeby og Tensta m.fl., anslår at det har vært 50-60 skyteepisoder i løpet av et år og 18-20 drap de to siste årene. Det antas at 500 yrkeskriminelle opererer i området, men at kretsen rundt dem er over dobbelt så mange. Absolutt ingen reporterne snakker med i forvaltningen eller andre innsatsorganer sier at utviklingen i Husby og Järva går i riktig retning. Alle Kadhammar snakker med sier at kriminaliteten akselererer og at utryggheten øker. De fleste mener at «noe har skjedd de siste to-tre årene», et pluselig steg i nedadgående retning. Noen mener at det bare er en jevn forverring.
Men ingen kan fortelle Kadhammar hvorfor, tilsynelatende er det ingen som forstår utviklingen.
Aftonbladets reportasje må være underlig og flau lesing for alle de som i en årrekke har fornektet de omfattende problemene i svenske forsteder. Først og fremst fordi man ikke har villet snakke om innvandrererkriminalitet, etter sigende av frykt for å stigmatisere hele grupper. Men som atter andre har forsøkt å påpeke: vel er de gjengkriminelle i forstedene hovedsakelig første- eller annen generasjons innvandrere, men så er også flesteparten av deres ofre.
Kadhammer skrev at det føltes merkelig å høre menneskene i Husby fortelle om sin fortvilelse. – De kom jo til Sverige for å få beskyttelse, for å få lov og orden og få arbeide og leve i fred, understreker han. De han snakket med ville ha mer politi, utvisning av kriminelle, tilbakekalling av statsborgerskap for kriminelle og lengre fengselsstraffer. Et av Kadhammars intervjuobjekter var en mann fra Midtøsten. Han var redd for å uttale seg og ville være anonym, men fortalte at vennene hans, som også er fra Midtøsten, lurer på hvordan han i det hele tatt kan leve under forholdene i Husby.
Skadelig segregering
– Det slår meg at «innvandrere» er den gruppen som ofte blir glemt bort og tilsidesatt når innvandringsdebatten har fokusert på Sverigedemokratene. Mens debattanter krangler om hvorvidt fokuset på lov og orden er gunstig for Jimmie Åkesson eller ikke, viser statistikk at personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for kriminalitet enn andre, skriver Sofia Löwenmark og avslutter:
– Det er sant at mange mennesker i utenforskapsområdene lever langt fra majoritetssamfunnet. Etter min dag med Ulf Boström blir det plagsomt tydelig at også det omvendte er sant. Mange i majoritetssamfunnet lever aldeles for langt fra utenforskapsområdene.
Det gjør de. Så langt fra at de fortsatt hevder at Sverige er helt, helt trygt.