Likevel er regjeringssituasjonen i Tyskland bedre enn det så ut for bare noen dager siden. Det var på ettermiddagen 18. juni at innenriksminister Hors Seehofer og Merkel ble enig om et asylkompromiss. Merkel må finne en løsning for en felles asylpolitikk for Europa og få samtlige land til å bli enige, ellers innleder Seehofer omfattende avvisninger på den tyske grensen. Ingen uten gyldige papirer skal slippe inn.
Presset inn i et hjørne
Konflikten mellom Seehofer og Merkel har den siste tiden foregått på åpen scene. Seehofer som også er leder for det konservative partiet CSU i Bayern lever opp til det mandatet velgerne har gitt han, nemlig en mer restriktiv innvandringspolitikk. Merkels invitasjon i 2015, blant annet ved å love alle syrere som kom til landet opphold, førte landet ut i en av nåtidens største kriser. Selv har Merkel påstått at hun angret på invitasjonen, men derfra til å føre en restriktiv innvandringspolitikk synes å sitte langt inne. Overfor Seehofer har hun hevdet at hans strenge linje strider mot gjeldende EU-konvensjoner, ikke minst retten til fri bevegelighet.
Men etter gårsdagens kompromiss avviser hun at kjenner på noe press.
– Jeg har selv stilt meg til rådighet for oppgaven med å få bilaterale avtaler i land. At CSU er ned på det, er gledelig, sa Merkel til Spiegel.
Hvis Merkel er i stand til å få EU-kommisjonen til å fremme en asylpolitikk som for samtlige land er spiselig, vil det være en bragd av dimensjoner. Unionen har siden folkevandringskrisen ble utløst i 2015 vært i unntakstilstand på feltet. Kommisjonen har trumfet gjennom en politikk som har ført til mer og mer uenighet land seg imellom, men det har også bygd seg opp større og større motsetninger internt i ulike land.
De politiske vinnerne så langt har vært de innvandringsrestriktive partiene – som står langt fra Merkels politiske linje.
Trump sier det rett ut
Og nå har også president Donald Trump blandet seg inn. Det blir det neppe spesielt roligere av. På sedvanlig vis bedriver Trump politikk på twitter:
«Det tyske folk vender seg mot sine ledere, mens innvandring får den allerede skrøpelige koalisjonen i Berlin til å gynge. Kriminaliteten i Tyskland er skyhøy. Stor feil er begått overalt i Europa ved å ta inn millioner av mennesker som så sterkt og voldelig har forandret deres kultur», hevder Trump.
At kriminaliteten i Tyskland er skyhøy, har han helt rett i. Bare i 2017 var det registrert i underkant av 6 millioner straffelovovertredelser. Men mange medier, både i Norge og Tyskland, har tolket Trumps melding til at kriminaliteten i Tyskland øker. Det gjør den ikke, ifølge offisiell statistikk, i alle fall ikke på alle kriminalitetsområder, men spørsmålet er jo hvorvidt denne statistikken forteller den hele og fulle sannheten. Og det gjør den neppe.
For etter at rundt 1 millioner tok seg til Tyskland så brøt mye av systemene sammen. I ettertid har det vært jobbet hardt for igjen å få kontroll. Om man er kommet i havn med oppryddingsprosjektet tillater jeg meg å tvile på. For ikke minst har det vært avdekket en rekke korrupsjonssaker i registreringssystemet, som blant annet knytter seg til at tyske myndigheter måtte ta i bruk en rekke ufaglærte da folkevandringen sto på som verst.
Trump tar heller ikke feil når han sier at innvandringen har endret Europa. Og de endringene kom ikke etter 2015, de bare eskalerte på det tidspunktet. Det forteller alle meningsmålinger om i ulike land og det forteller om sosialdemokratenes fall og de innvandringsrestriktives økende popularitet. Alt annet er å skrive om historien.
Nettopp omskriving av historien er det som politisk nå prøves etablert. Men Europas befolkning lar seg ikke lengre lure. Vi ser med det blotte øyet hvilken vei det går.
Merkel lover og lover
I slutten av juni møtes EU-lederne til et toppmøte om reformer av det europeiske asylsystemet. Man skal være rimelig optimist for å tro at man rekker frem med en bilateral avtale om tilbakeføring av asylsøkere til land som Italia, Hellas, Bulgaria, Polen og en rekke andre land. Optimismen ligger heller ikke tjukt på i Tyskland. Kommentator Peter Müller i Spiegel hevder at når Merkel (igjen) vil forsøket å overbevise europeiske land om at hennes asylpolitikk, som hun for øvrig nokså konsekvent omtaler som flyktningpolitikk, så handler det ikke lenger om migrantenes skjebne. Nå handler det kun om å redde seg selv som forbundskansler, er Müllers dom.
Merkel har i tillegg lovet Italia hjelp i deres kamp for å begrense båtmigrantene som tar seg til landet, godt hjulpet av diverse NGO-er. Flere av disse henter migranter tett opp til Libyas kyst. I går hadde Merkel også møte med Italias nye (og konservative) statsminister Giuseppe Conte, og der annonserte hun at hun overveier å flytte asylbehandlingen til Libya. Men det krever igjen at Libya har en stabil regjering, hvilket de ikke har. Men super-Merkel gir seg ikke. Hun mener at Europa kan bidra til å stabilisere styret i Libya.
Conte på sin side er kanskje mer politisk edruelig og fremmet ønsket om å avvikle Dublin-fordningen (må søke i førstelandet). «Italias grenser er Europas grenser», sa han, og vil ha opptrappet kamp mot menneskesmuglere og mer europeisk grensekontroll.
Seehofers Trump?
Det politiske maktspillet er også utfordrende for Seehofer. Lykkes ikke Merkel, må han gjøre ord til handling. Og da spørs det om han tør å «ta en Trump».
Trump har innført streng grensekontroll til Mexico, noe som selvsagt migrantene «svarer» på. For de siste dagene har Trump fått kritikk fra både øst og vest, og på hjemmebane, for at foreldre og barn blir skilt på grensen. Systemet fungerer slik at migrantene sluses inn i et mottakssenter, men det er ikke laget for barn. Og nå kommer det – selvsagt – mange med barn.
Når barna tas til et egnet mottakssenter, er det atskillelsen som er gal – ikke at migrantene utnytter svakheten i systemet og dermed bruker barna for å få en inngangsbillett til USA. Men det kan man selvfølgelig ikke si høyt.
****
I løpet av årets første fire måneder har i underkant av 200.000 personer søkt asyl i Europa. I fjor søkte i underkant av 730.000, som var en nedgang på 44 prosent i forhold til 2016. De fleste kommer fra Syria, Irak og Afghanistan.