Bushra Ishaq er et stykke Norges-historie. Ikke på godt. Vi merket oss hennes verdisyn allerede i 2007, da hun var i styret til Muslimsk studentsamfunn.
Vi hadde nemlig en lengre avisdebatt med henne – om nettopp integrering.
Ikke-religiøst
Debatten startet i Aftenposten, der Ishaq nektet å svare på enkle spørsmål relatert til jenters frihet (!), og dermed muligheter til å leve som fullverdige samfunnsborgere. Ishaq og hennes med-sammensvorne flyttet debatten like godt til Morgenbladet. Hun simpelthen nektet å svare på de enkle spørsmålene fordi de var «ikke religiøse».
Vi spurte nemlig om dette:
«Til sosiale og religiøse forhold på norsk jord i dag er spørsmålene: Forsvarer dere hijab på småjenter? Mener dere at jenter og gutter i tenårene – som ikke er i familie – kan delta sammen i fritidsaktiviteter? Hva er deres holdning til at muslimske jenter gifter seg med ikke-muslimer? Hva mener dere om at muslimske gutter gifter seg med eksempelvis en buddhistisk eller ateistisk jente? Er det greit at en muslimsk kvinne jobber i tett kontakt med fremmede menn? Forsvarer dere at kvinnen er underlagt en lydighetsplikt overfor ektemannen – eller kan denne sharialoven vrakes?»
Etter en rekke nye runder med innlegg, der vi repeterte spørsmålene, kom «svaret», etter (selvfølgelig) en mengde sjikanerende og stemplende utsagn:
Hege Storhaugs spørsmål er diskriminerende, i den forstand at de forlanger ikke-religiøse svar. Ettersom vi er troende muslimer er det umulig for oss å svare, uten å bekrefte Storhaugs fordommer.
Dere skjønner nivået? Det blir med andre ord mange integrerings-problem Ishaq ikke kan svare på i utvalget, fordi de krever ikke-religiøse svar.
Full likestilling!
Samme Ishaq kom i fjor med en spørreundersøkelse blant muslimer som viste at 97 prosent går for full likestilling. Aftenposten syntes dette var så fantastisk, at hun fikk 14 sider (!) i A-Magasinet for den åpenbare bløffen. Er det noe som nemlig de fleste har fått med seg – også på Stortinget som vil bekjempe sosial kontroll av jenter – så er det at Ishaq med dette prøvde seg på århundrets bedrag.
Samme Ishaq har også gjennom rene forfalskinger forfektet at islam var en salig frigjøring for kvinner:
«Islam frigjorde kvinnen lenge før vestlige ideologier ga rom for kvinner. Religionen bærer preg av feminisme, menneskerettigheter og velferdsgoder for kvinner. Med retten til et selvstendig samfunnsengasjement, egen inntekt, arv og ikke minst retten til å være religiøs leder, viser islam til en frigjort kvinne. Det er illustrerende at profetens kone Khadija var en forretningskvinne, og profeten var hennes ansatt.»
Det er så man fremdeles i dag ikke tror hva man leser. La meg kort nevne Khadija. En rik forretningskvinne og enke i Mekka, som fridde til Muhammed en årrekke før Muhammed skulle ha fått åpenbaringer fra Allah. Altså var Khadija et eksempel på kvinners frihet før islam.
«Feminisme, velferdsgoder og menneskerettigheter», tror jeg ikke trenger ytterligere kommentar. Virkeligheten taler for seg, det samme gjør historiske tekster skrevet av muslimene selv i Muhammeds biografi (sira).
Den nye samfunnsorden
Og samme Ishaq har støttet brevet fra islamske lærde til daværende leder av Den islamske staten, Letter to Baghdadi. Her gis IS helt rett i å innføre barbariske straffemetoder i tråd med sharia. Man må bare ikke gjøre det for fort. Folk må tilvenne seg til den nye samfunnsordenen. Og uærlig journalister kan man drepe – med mer, fremkommer i nevnte brev. Hele brevet og grunnlagsmateriialet er basert på religiøse tekster og dogmer. Ikke ett argument er basert på selvstendig, fornuftsbasert sekulær tankegang.
Leo Ajkic skal også delta i Regjeringens integrerinspanel, samme Ajkic som synes det er helt greit at Norges flagg erstattes med kalifatets.
P3s Leo Ajkic ser for seg Norge som et muslimsk land i framtiden. – Det er ikke nødvendigvis negativt. Skjer det, så skjer det. (…). – Personlig syns jeg islam er veldig bra… Hvis det er meningen at muslimene skal styre Norge, så skjer det. Og da er det greit.
Dette er altså det intellektuelle nivået. Det er rett og slett pinlig.
Det er Regjeringen som melder dette «integreringsutvalget» 19. juni. Deltakerne i panelet ellers er Ahmad Ansari, Luisa Arango, Rawad Ajameah, Nasri Ali Omar, Mohamed Fariss, Sahra Jaber, Leila Rossow, Sunil Loona, Dana-Æsel Manouchehri og Aiman Shaqura.
Jan Tore Sanner er optimist, og peker på at alle har innvandrerbakgrunn og deltatt i samfunnsdebatten.
– Jeg er takknemlig for at deltakerne i integreringspanelet vil bruke tid på å gi regjeringen råd og innspill. Vi vet at det er mye som fungerer bra, men vi må også ta tak i de utfordringene vi har. Alle medlemmene i panelet sitter med viktige kunnskaper og erfaringer, og kan bidra til at vi lykkes bedre med integreringen, sier integreringsministeren.
Ja, Sanner, dette har vært prøvd i utallige år. Og har det nyttet? Nei, dette er forrige århundrets tankesett. Kanskje stortingspolitikere skulle reagere? Ikke det, nei.