I den lille kommunen Øyer i Gudbrandsdalen i Oppland har Utlendingsdirektoratet (UDI) bestemt at voksne utagerende asylsøkere skal plasseres sammen på et mottak. Dette er asylsøkere som oppfattes å ha «atferdsproblemer som gjør at det kan oppstå uheldige episoder på ordinære mottak». Med andre ord snakker vi potensielt voldelige asylsøkere – som direktoratet ikke har problemer med å plassere hos en helt uskyldig befolkningen på et lite sted.
Og lokalbefolkningen reagerer. Både fordi de ikke har blitt spurt på forhånd og fordi de ikke har fått vite noe om asylmottaket for utagerende asylsøkere før det var en realitet. En av beboerne i området har i fortvilelse tatt kontakt med oss, da vedkommende mener at kommuneledelsen har lagt opp til en prosess der det er tilnærmet rasistisk å ytre seg kritisk til et slikt mottak i nærmiljøet.
I Øyer bor det ca. 5.000 mennesker, fordelt på to tettsteder Øyer (ca. 2.000) og Tretten (ca. 850), ikke langt fra Lillehammer.
Det er det tradisjonsrike bygget Sølvskottberget som skal bli mottak for asylsøkere med «særskilte bo- og omsorgstilbud» (som kvalifiserer til såkalte SÆRBOL-plasser). Bygget ble i vår i år kjøpt av det Oslo-baserte selskapet MK Investment AS ifølge Oppland Arbeiderblad 13. mars (ikke på nett), for øvrig et firma som ble opprettet i januar i år, der Hugo Munthe-Kaas fortalte at de «har flere planer for stedet». Det er pleie-og omsorgsselskapet Heimta AS som skal drifte mottaket etter at de vant anbudsrunden hos UDI, og som antakelig leier Sølvskottberget av MK Investment AS.
– Ingenting å frykte, sier mottaksleder
I Gudbrandsdølen Dagningen (GD) 6. juli (ikke på nett) heter det at «under tilsyn av inntil 50 ansatte skal 16 til 28 sterkt utagerende og dels voldelige asylsøkere» bo på mottaket, der mottaksleder, regionsleder i Heimta AS, Ole Petter Østebø, forsikrer at sikkerheten ivaretas. Østerbø forteller at de ansatte ved mottaket har kjernekompetanse på mennesker med utfordrende atferd, og Sølvbergskottet skal være heldøgnbemannet. Hovedregelen skal være at alle som beveger seg utenfor mottaket skal følges av personalet.
Gruppen omfatter asylanter med opphold, asylsøkere som venter på svar, samt personer som har fått avslag og skal returneres.
Samtidig fremkommer det at Heimta AS ikke har det nødvendige personalet på plass enda. De trenger flere ansatte, både til faglærte og ufaglærte.
– Vi har allerede utlyst stillingene, og vil gjøre ansettelser fortløpende gjennom sommeren, sier Østerbø til GD, som legger til at de ønsker seg lokale søkere, selv om de av erfaring vet at en del av arbeidskraften vil være et stykke unna. At kompetansen ikke nødvendigvis finnes i lokalmiljøet er neppe underlig, da en nettopp må forvente en spesiell «kjernekompetanse» for å ha kontroll med utagerende mennesker. Særlig siden slike mottaksplasser er et tilbud til asylsøkere, der man ikke kan bruke tvang.
På spørsmål om noen av beboerne er direkte farlige, bekrefter Østebø at de selvsagt kan være det, men i hovedsak for seg selv og sine medbeboere. Han mener således at lokalbefolkningen ikke har noe å frykte.
Østerbø forteller videre at dette er asylsøkere som høyst sannsynlig vil trenge en eller annen form for bistand livet ut.
Engstelig lokalbefolkning
En av de få i lokalbefolkningen, om ikke den eneste, som har uttalt seg offentlig, er nærmeste nabo til Sølvskottberget, Gunhild Eikerol.
– Det er vanskelig å mene noe absolutt om dette, siden vi ikke er informert om noe som helst, sier hun til GD.
Eikerhold mener naboene burde blitt tatt med på råd på forhånd – og ikke i ettertid. Hun legger til at det bor mange småbarnsfamilier i området, som kjenner på uro. Det er en uro de ansvarlige må ta på alvor, sier hun, som også etterlyser informasjon og klare prosedyrer på hvordan en skal forholde seg hvis noe skjer.
– Så vidt jeg forstår er dette et høyst frivillig tilbud, noe som betyr at de som bor der når som helst kan forlate stedet. Det kan uansett bli en utfordring, sier Eikerol til GD.
Vedkommende, som har vært i kontakt med HRS (for ordens skyld: som ikke er Eikerol), sier at situasjonen er tilnærmet som et «levende mareritt».
– Det føles nesten som et levende mareritt. 15-30 utagerende voldelige menn som i verste fall kan stikke av når som helst. Hvor står det skrevet at vi – som et lite lokalsamfunn – har ansvar for å «leve med» voldelige asylsøkermenn, jeg vil anta de fleste er menn, som er så farlige at de ikke kan være på vanlig mottak? Vil ikke det være en av de største farene en kan utsette befolkningen for? Lokale folk synes dette er ille, men mange tør ikke å si noe. Da er det jo «oss» det er noe galt med. Vi kan bli oppfattet som «rasister» fordi vi tenker på egen, og ikke minst våre barns, trygghet, sier vedkommende, og fortsetter:
– Og hvorfor i all verden skal disse få være i Norge i det hele tatt? Bør asylsøkere som vurderes som så utagerende at de ikke kan bo sammen med andre asylsøkere, faktisk få opphold i Norge? Jeg har alltid trodd at asyl betydde beskyttelse fra krig og vold, og så er det vold de kan bringe med seg til en uskyldig befolkning? Utvisning er det eneste logiske, spør du meg. De bør få avslag, og bli satt i lukkede mottak inntil retur.
Vedkommende er også rasende for at kommunen har gjort en slik bestemmelse over hodene på innbyggerne.
– Hvis det er arbeidsplasser de tror de drar til bygda, så kan det vise seg at kostnadene kan bli høye – om ikke i penger.
Ei heller tror vedkommende at det blir enkelt å holde disse på mottaket:
– Sølvskottberget ligger øverst i bygda opp mot skogen. Jeg tviler på at en aggressiv kar fra Kabul eller Mogadishu gidder å sitte der lenge, lyder det oppgitt.
Det koster
Nettopp beliggenhet kan ha vært avgjørende for kontrakten med UDI. Ifølge mottaksleder Østerbø var det ikke prisen som førte til at Heimta AS vant anbudet. Deres selskap hadde tvert om den dyreste kostnaden. Han viser til selskapets høye kompetanse og profesjonalitet – samt Sølvskottbergets beliggenhet som egner seg godt til aktivitet i skog og mark, både sommer og vinter.
I statsbudsjettet (2018) for Justis- og beredskapsdepartementet fremkommer det at i gjennomsnitt koster en SÆRBOL-plass 2,8 milioner kroner i året. Det gir 44,8 millioner kroner i året for 16 beboere og 78,4 millioner for 28 beboere, eller mellom 3,7 og 6,5 millioner kroner i måneden. Det spørs om skattebetalerne opplever dette som vel anvendte midler.
Allerede i midten av august skal mottaket være i drift.