Det er stadig diskusjon om hvor ulik innvandringsdebatten er i land som for eksempel Norge, Sverige og Danmark, men i den pågående burkadebatten fremkommer det en rimelig forunderlig forskjell mellom Danmark og brexit-landet Storbritannia.
I Danmark har man vedtatt en lov som forbyr ansiktstildekking. Og ikke bare er den vedtatt, den ble vedtatt med et overveldende flertall. I Storbritannia uttalte Boris Johnson seg kritisk om burkaer for noen dager siden – og ble førstesidestoff, en bølge som fortsatt pågår.
Det fikk Poul Høi i Berlingske (9. august) til å fundere over om det er dansk politikk det er noe særegent med, siden et slikt forbud ble møtt med minimal motstand, eller om det er noe særegent med britisk politikk, siden burkakritikk møtte slik massiv motstand.
Postkasser og bankrøvere
Burkastormen i Storbritannia startet – ironisk nok – med at tidligere utenriksminister Boris Johnson uttalte seg kritisk til det danske forbudet. Det er ikke slik at Johnson er noen tilhenger av ansiktstildekking av kvinner, en bekledning han finner både undertrykkende og latterlig, og merkelig at noen skulle forvente at kvinner går med – ikke minst fordi han ikke finner noe belegg for slik tildekking i koranen. Han ønsker at bedrifter og offentlige etater skal kunne håndheve en kleskode som tilsier at deres ansatte skal kunne kommunisere åpent med sine kunder, men et forbud i det offentlige rom er han altså ikke tilhenger av.
Så var han frittalende nok til å hevde at kvinner i burka ser ut som «brevbokser» eller «bankrøvere».
Som Høi påpeker er slike karakteristikker «tamt» i forhold til dansk debatt, men det utløste et tilnærmet jordskred i Storbritannia. De fleste av partitoppene i Johnsons eget parti krevde at han skulle unnskylde seg. Lederen for det konservative partiet, Brandon Lewis, fortalte at han mottok en klagestorm mot Johnsen fra lokallagene. Den samme kritikken ble formidlet av statsminister Theresa May:
«Vi skal være forsiktig med en slik språkbruk, og noen av Boris’ uttalelser om andre menneskers utseende var fornærmende. Det er viktig at folk har rett til å følge egen religion, og i tilfellet med kvinner og burka og nikab skal de ha lov til å kle seg som de vil», hevdet statsminister May.
Disiplinærsak
Landets kulturminister, Jeremy Wright, som er fra samme parti som Boris Johnson, mener at man skal være «påpasselig» når man diskuterer temaer som burka.
«Selvfølgelig kan vi ha en robust debatt, men vi skal huske på at vi ikke sitter og snakker med venner på puben. Vi er offentlige personer, og vi har plikt til at passe på», sa Wright.
Kommentator Tom Harris i The Telegraph fulgte opp med «There is something deeply wrong when the controversial issue of women’s religious dress only becomes a point of national debate when it involves a white, Christian, middle class middle aged man.» Dermed var den «kristne, hvite middelaldrende mann» igjen et argument i seg selv.
Mange har hevet seg på kritikken av Johnson, ikke minst den tidligere så aktive Sayeeda Warsi. Hun mener (se lenke over) at Johnsons synspunkter sender et signal til rasistiske elementer og at de er uforsvarlige. Derfor bør han kastes ut av partiet. Fra muslimske NGO-er kommer påstandene om «islamofobi».
Partiets leder i Skottland, Ruth Davidson, mener ikke at det ikke er noen forskjell på muslimske kvinner som går i burka og kristne kvinner med et korssmykke om halsen.
Rett før helgen besluttet partiledelsen seg for å opprette en intern disiplinærsak på Boris Johnson.
Støtte
Så har selvsagt Boris Johnson også støtte. Hans tidligere politiske rådgiver Munira Mirza sier Johnsen har vært svært så konsekvent i sitt syn på burka, og at andre konservative politikere har uttrykt samme synspunkter uten å ha blitt stemplet som islamofobe.
«The reality is there is a political fight here,» she said. «People who frankly couldn’t care less about the issues that Muslim women face are piling into Boris because Boris said it.»
Johnson har også fått støtte fra et kanskje litt uventet hold, nemlig fra Rowan Atkinson, en mann som tar humor «alvorlig» og som alle kjenner som Mr. Bean og Blackadder. Atkinson skrev i The Telegraph (vår uthev.):
«As a lifelong beneficiary of the freedom to make jokes about religion, I do think that Boris Johnson’s joke about wearers of the burka resembling letterboxes is a pretty good one.
All jokes about religion cause offence, so it’s pointless apologising for them.
You should really only apologise for a bad joke. On that basis, no apology is required.»
Dermed går Atkinson til kjernen av problemet, nemlig at «noen» vil alltid bli krenket av vitser om religion – og da er det selvfølgelig også meningsløst å unnskylde seg. Humor kunne kanskje heller åpne opp for en debatt der folk tør å ytre seg – uten frykt for å bli beskyldt for det ene og andre, og kanskje ende opp som venne- eller arbeidsløs.
Den «virkelige» støtten har imidlertid Johnson i folket om vi skal tro en undersøkelse utført av Sky News. På spørsmål om det er rasistisk å beskrive kvinner i burka som postbokser og bankrøvere svarer 60 prosent nei og 33 prosent ja. Men om et flertall mener at Johnsons utsagn ikke er rasistisk, så er folket delt i om ha bør si unnskyld eller ikke: 45 prosent sier ja, 48 prosent sier nei. Men her er det oppsiktsvekkende forskjeller etter alder. 58 prosent av dem i alderen 18-34 år mener han bør si unnskyld (37 prosent sier nei), mens 58 prosent av de over 55 år sier at Johnson ikke bør unnskylde (31 prosent sier ja).
Og folket er ikke enig med Johnson når det kommer til burkaforbud. 59 prosent ønsker et burkaforbud, mens kun 26 prosent sier nei.
Denne debatten i Storbritannia kan kanskje forklares med landets høye muslimske befolkning – som makthaverne synes å frykte, eventuelt de gjør seg lekker for å få deres stemmer, mens folket tenker mest på landets fremtid. Om så er, bør det være en vekker for politikerne.