«Jeg nekter å tie, og håper dere nekter med meg»

I idylliske Svelvik ble en ung kvinne forsøkt voldtatt natt til søndag.

Hun kjente straks igjen overgriperen, fordi det er hennes nabo.

Men den unge kvinnen ved navn Benedicte Haugaard er ikke et offer som lar seg kue. Hun er selv skrivefør – og journalist – og valgte derfor å fortelle detaljert om opplevelsen på sin egen blogg. For én ting er hva hun har opplevd – noe helt annet er hvordan politiet følger opp saken.

Løslatt

Under det pågående voldtektsforsøket klarte Haugaard raskt å få hjelp fordi hun tilfeldigvis hadde en venn i en pågående mobilsamtale som befant seg rett i nærheten, faktisk i hennes eget hjem. Han kom til og overgriperen stakk av. De fikk (omsider) tak i politiet, ble med dem i patruljebil for å eventuelt identifisere han da politikollegaer allerede hadde pågrepet en mann som passet til beskrivelsene gitt over telefon. Det var rett mann.

Politiet tar med seg overgriperen, mens hun og vennen blir avhørt i Haugaards hjem. Undertøyet hennes blir sendt inn for å sikre DNA.

Men dagen etter får hun beskjed om at mannen er løslatt, og spørsmål fra politiet om hun ønsker besøksforbud. «Gjerningsmannen, som også var min nabo med 50 meters mellomrom, var satt fri, mens jeg satt inne med låste dører og lukkede vinduer», skriver en åpenbart sjokkert Haugaaard.

Bedre blir det selvsagt ikke at overgriperen er en asylsøker som ankom Norge i 2015 fra Syria, som har fått midlertidig opphold. For hvilket signal sender ikke en slik løslatelse? Mannen kan jo tro at kvinner i dette landet er fritt vilt, og dermed forgripe seg igjen. Eller det kan være at mannen har fått beskjed fra politiet at et slikt overgrep kan risikere at han blir utvist, skjønt det kan være at samme mann har oppdaget at også det skal noe til.

Ofrene oversett

I fjor fortalte vi om de tre syriske brødrene (19 til 24 år) som hadde seksuell omgang med to 13-åringer, som per definisjon er voldtekt på grunn av jentenes lave alder, som ble frikjent fordi de angivelig ikke kjente til jentenes alder samt «forskjellig språk og kultur». Eller de tre asylsøkerne som voldtok en 20-årig kvinne på Kongsberg og som alltids ble dømt, men noen utvisning var det ikke snakk om. Eller Oda (12) som ble voldtatt av tre asylsøkere og der gjerningsmennene går løs i samme by som Oda bor i, og hvor hun møter dem stort sett hver dag. Vi kunne nevnt en rekke saker til, da vi har «skrevet opp og ned» om problematikken, ikke minst fra Sverige, og de har til felles: Ofrene blir stort sett fullstendig oversett og overlatt til seg selv.

Akkurat samme erfaring har Benedicte Haugaard. Hun fikk endog av politiet, en kvinnelig sådan, beskjed om at «hun var vanskelig» fordi Haugaard mente at mulige voldtektsforbryter blir bedre ivaretatt enn ofrene.

Politiet begrunner løslatelsen med totalvurdering av gjentakelsesfare, unndragelsesfare og bevisforspillesesfare.

– Akkurat nå mener vi å ha sikret de bevisene som trengs, og at vilkårene for varetektsfengsling ikke lenger er tilstede. Det er imidlertid en pågående etterforskning, sier politijurist Lene Skeistrand til DRM24.no.

Strengere straffer

For øvrig sier den samme politijuristen at i en utlendingssak hvor en blir domfelt for voldtektsforsøk «vil man normalt sett bli utvist fra landet». Vel, vel, så «normalt» er det nok ikke. Og hvis overgriperen, som fortsatt er siktet, blir nervøs for at det kan ende med straff i Norge, så kan han fort finne på å dra til et annet land i Europa og kanskje bidra å gjøre andre kvinner utrygge.

Haugaard etterlyser strengere straffer.

Jeg vil være en stemme for alle som ikke har anmeldt. Alle som fikk saken sin henlagt. Alle jenter som har, eller som kommer til å oppleve overfall. For det tar ikke slutt. Ikke med de latterlige straffene vi har her i landet. Jeg har fått hundrevis av meldinger i dag, og mange av jentene forteller sine historier. Historier om voldtekter og henleggelser, og følelser av å ikke bli trodd. Dette kan vi ikke ha noe av! Lik og del dette innlegget dersom du ønsker bedre oppfølging av ofre, endring i regelverket rundt forvaring og strengere straffer for overfall. Alle jenter er noens kjæreste, søster, datter eller barnebarn, og du kan bidra til en endring. Jeg nekter å tie, og håper dere nekter med meg.

Les Benedicte Haugaards modige blogginnlegg: «Rettferdigheten skal seire»