Innvandring

Det går seg ikke til

Vi har nå barnehager der ni av ti av barna har innvandrerbakgrunn, fordi foreldre søker seg til barnhager med mange innvandrerbarn fra før. Nå tenkes det på tvangsflytting. Innvandringsprosjektet blir mer og mer en tvangstrøye for folk flest.

Kjetil Telle, forsker ved Statisk sentralbyrå (SSB) har nylig publisert en rapport om segregering i Oslos barnehager. Det han kommer med er ikke oppløftende nyheter, men som forventet.

Hovedårsaken til at flere barnehager har over 90 prosent barn med minoritetsbakgrunn, er fordi foreldrene med innvandrerbakgrunn søker seg til barnehager med høy andel innvandrere.

Like barn leker best. Selvsagt, folk flest har et ønske om å leve blant sine egne, derfor vil naturlige og nødvendige prosesser føre til segregering over tid når det er stor diskrepans mellom to eller flere kulturer. Det skjer med lovmessighet over hele Vest-Europa uansett hva politikerne måtte ønske.

Nå vil forskerne bak rapporten tvangsflytte både norske og innvandrerbarn mellom barnehagene for å utjevne forskjellene. Foreldrenes behov og ønsker må overstyres. Det handler om kollektiv tvang, dere! Vil dere ikke så må dere allikevel.

Et «sjarmerende» forslag. Befinner vi oss i gamle Sovjet? Det kunne aldri falt meg inn å sette mine unger i en hijab-barnehage uansett tvangsmetoder.

I Ørebro/Vivalla i Sverige er enda et skrekkeksempel på mislykket integrering, en av mange områder i Sverige der etniske svensker flytter ut av bydelen, mens utenlandskfødte flytter inn. På bare 15 år har segregeringen akselerert i forstaden med 7.200 mennesker. I 2003 var befolkningen delt på midten mellom svensk bakgrunn og utenlandskfødte. I dag er det 83 prosent innvandrere som bor i Vivalla.

Det hele koker ned til at segregerte områder bare fortsetter å utvikle seg i feil retning ut fra integreringsintensjonen, hvor innbyggerne har en uvilje til å delta i rettsprosesser, mens voldsforherligende islamsk ekstremisme får (enda mer) rotfeste. Hvor kriminelle har innvirkning på lokalsamfunnet, og ikke minst hvor kvinner blir frarøvet sine friheter og menneskerettigheter.

Fiasko-integreringen har bare ført til segregering, som suger saften ut av velferdsstaten i Sverige, i Norge og de øvrige velferdsstatene i Europa.

Antall kvinnelige (såkalte) flyktninger fra Somalia i aldersgruppen 15-66 år i Norge var 11.007 i 2016. Antall sysselsatte blant dem var 2.707 og antall heltidsansatte 1.047 personer, som utgjør 24 prosent sysselsatt (alt fra 1 time i uken og oppover) og 9,5 prosent  i fulltidsstilling.

En av ti somaliske kvinner jobber fulltid! Hurra?

Det er fortsatt noen som tror at dette går seg til. Det gjør det ikke. Det blir bare verre. Du blir demotivert av å se stadig flere kvinner fra Somalia som går rundt i Oslos gater med digre religiøse plagg, mange med en flokk unger etter seg. Stort sett alle sammen 100 prosent forsørget av norske skattebetalere. For deres menn, kanskje endog etter norske regler: fraskilte menn, utmerker seg heller ikke på sysselsettingsstatistikken.

Takken er segregering og fremmedgjøring begge veier.

Snur vi ikke trenden snart blir folk fryktelig sinte. Hvem gidder i lengden forsørge mennesker som ikke bidrar positivt til samfunnet? Folk som har kommet til dekket bord, som spiser opp maten uten at de en gang gidder å ta oppvasken. Gratispassasjerer som sutrer og klager over alt mulig. Det er nesten ikke til å tro.