Jon Helgheim kaster en brannfakkel inn i debatten om innvandring. Sjeldent har vi sett noe så kontant fra sentralt politisk hold, endog i FrP. – Det eneste som fungerer innen innvandringen er at mange kommer til Norge, sier Helgheim, og fortsetter slik:
– Utover det er det ikke noe som fungerer. Ikke gir vi beskyttelse til dem som trenger det mest. Ikke får vi til integreringen. Det er de to hovedpunktene med innvandringspolitikken som burde fungere, sier han.
Helgheim peker på det åpenbare for de av oss som har fulgt med innvandringen siste to tiårene: De som får asyl, er typisk de som verken trenger det eller har mest behov for beskyttelse.
– Vi gir opphold til veldig mange av dem som har minst behov for beskyttelse, de som kanskje har mest ressurser der de kommer fra. Vi bruker enormt med summer på det – og bruker all tid og oppmerksomhet på dem. Men der innsatsen virkelig kunne monnet, der er det ingen som bryr seg, sier Helgheim.
De blodrøde tallene
Helgheim har selvfølgelig helt rett, men det vil nok alle andre partiers talspersoner innen innvandringsfeltet benekte tvert. Vi vet mer enn nok om kostandene ved den ikke-vestlige innvandrimngen. Tallene er blodrøde.
Vi vet mer enn nok om den elendige statistikken for sysselsetting, der endog pakistanske kvinner etter et halvt århundre i Norge har en sysselsettingsprosent på 19 prosent (30 timer i uka eller mer). Syriske kvinner er på 5 prosent, somaliske på 10 prosent.
Dette er et hylende vitnesbyrd om at vi skattebetalere tvinges av Stortinget til å finansiere gratis opphold i Norge til tusener på tusener av mennesker som (ofte) i utgangspunktet ikke hadde noe som helst her å gjøre, og som heller ikke har tenkt å bli en mental del av landet vårt. Men dette skal det som kjent helst ikke snakkes om. Vi skal hellere snakke varmt om det fantastiske «integreringsløftet» som dagens regjering har på notatblokka si. Også omtalt som «integreringsturné», som integreringsminister Jan Tore Sanner lanserte i vår.
Mer av det samme, altså. Som ikke har fungert. Fordi så mange av dem som har kommet, verken har evner (kunnskap, ferdigheter) eller vilje (mentalt låst fast i dysfunksjonelle opprinnelsesland) til å bli en del av fellesskapet.
Men dette vil ikke asylorganisasjonene og dets like erkjenne. De lever jo av asylindustrien og dens økonomisk fete menneskesmuglere. Ei heller medier flest vil ta i dette med en ildtang. Mens politikere flest fortsetter å nynne på den falske visen om det «berikende mangfoldet».
– Jeg er forundret og bekymret over alle organisasjonene, mediene og politikerne som bare bryr seg om om et lite antall mennesker som kommer til Norge, fremfor å virkelig gjøre en innsats for dem som trenger det, fortsetter Helgheim.
«Sinnsykt mye penger»
I dag finansierer vi innvandringsgildet med over 23 milliarder kroner over statsbudsjette. Dette er bare de synlige, direkte integrerings- og innvandringsutgiftene. Og beløpet øker fra år til år. Siden 2012 har så mange som 114 000 nye ankommet Norge, noe som er nesten to Drammen.
– I dag bruker vi 23,5 milliarder på statsbudsjettet på innvandring og integrering. I tillegg kommer sosialstønad og lignende. Om vi hadde brukt 20 milliarder ekstra i nærområdene i året, mot at det kommer langt færre til Norge, så ville vi gått i pluss – for vi roter bort så sinnssykt mye penger i dag.
– Siden 2012 har vi tatt imot 114.000, og dermed pådratt oss kostnader på rundt tusen milliarder kroner. Dette må betales, sier han.
Merkelig nok mener Helgheim at vi skal fortsette dagens asylpolitkk, det vil si at folk kan ta seg gjennom hele det trygge Europa, banke på vår dør, og deretter få realitetsbehandlet asylsøknad. Men de må vente på asylbehandlingen i et mottak de sendes til i Afrika, sier Helgheim. Dette er i dag gammeldagse tanker. Det vil ikke stoppe trafikken over Middelhavet eller gjennom Balkanruten. Det vil ikke stoppe menneskesmuglerne, ei heller at de som kommer – og får opphold – ofte ikke er de mest trengende.
Frp har derfor tatt til orde for asylmottak i Afrika. Også Arbeiderpartiet har flørtet med den tanken.
– Er ikke asylmottak i Afrika bare noe som vil gjøre det enklere for flere personer å søke asyl i Europa, siden de slipper å reise over Middelhavet for å søke asyl?
– Jeg ser ikke for meg at det skal være mulig å søke asyl der, det skal kun være et sted der de som har kommet seg til Norge oppholder seg mens søknadene blir behandlet, sier Helgheim.
– Hvis det skulle vært mulig å søke asyl der, vil det potensielt vært flere millioner mennesker som som hadde krav på å komme til Norge. Intensjonen er at hvis man kommer til Norge og søker asyl, så blir man sendt til dette senteret mens saken behandles.
Realisten Amundsen
Da er det mer realitetsorientering hos tidligere justisminister Per-Willy Amundsen. «Asylsystemet er ferdig», sa han til HRS i mai. For ti år siden var asylleire i Afrika en mulig løsning. Det er det ikke i dag, mener Amundsen:
– Asylmottak i Afrika var riktig i 2009. Nå er vi langt forbi det. Det eneste riktige nå er å avvikle asylsystemet slik det fungerer i dag, og begrense retten til asyl til umiddelbare naboland, sier Per-Willy Amundsen til HRS.
– Selvsagt skal vi som nasjon ivareta våre forpliktelser overfor våre naboer. Skjer det noe i for eksempel Sverige, gud forby!, så skal vi stille opp og hjelpe til. Men det er ikke vårt, i betydning Europa, sitt ansvar å gi asyl til personer på andre siden av kloden. Nasjoners forpliktelser skal knyttes til geografisk nærhet, som i seg selv også ofte betyr kulturell nærhet, sier Amundsen og fortsetter:
– Migrasjonsstrømmene, og utsiktene for den demografiske utviklingen i MENA-land (Midt-Østen og Nord-Afrika), tilsier i seg selv at asylsystemet må avvikles. Dagens system er ikke bærekraftig for Europa, verken i nåtid eller for fremtiden.
Men hva med alle millionene på flukt? Amundsen ga svaret:
-Det er en menneskerett å ha et trygt land å bo, som betyr at verdens bidrag for å få oppfylt menneskerettighetene er å gripe fatt i problemene og bistå til å løse dem. I praksis vil det si å få destabiliserte stater til å fungere. Og hvem tror at et slikt problem løses ved migrasjon? Europa har over tid kjøpt seg «fri» fra problemene, men det toget er også gått. De økonomiske utfordringene ved innvandringen er en realitet, det samme er mislykket integrering. Da gjenstår én ting: Bort med det som ikke fungerer, og rendyrking av hvordan det begynte: Bistand, og målrettet bistand der innsats måles i resultater. På samme måte som vi skal bistå våre naboland ved behov, skal naboland i MENA bistå hverandre. Vårt bidrag er dermed å bidra til at naboland og nærområder til land i konflikt eller krig, er i stand til å gi den nødvendige hjelp til mennesker på flukt. Det er i kortversjon trygghet og å dekke de basale behov, deretter tilrettelegging for at de samme menneskene faktisk kan bli bidragsyter i eget land.
Og han avrundet slik:
– Er målet at stater skal fungere? Er målet fred i verden? «Alle» vet at vi ikke kan ta hundrevis av millioner mennesker til Europa. Det hele handler om hjelp til selvhjelp. Kort og godt. Og «alle» vet at pengene strekker langt lengre der enn her, og at vi når langt flere med alle de milliardene vi årlig bruker på innvandring og integrering i Norge. Etter at den verste bølgen med «sjokk» og kritikk av forslaget om asylleire i Afrika og nærområdene hadde lagt seg, begynte selvsagt den ene etter den andre å snakke om «både-og». Men hvor lenge skal vi holde liv i dette selvbedraget? Det hjelper ikke på problemet å hente noen til Europa. Asylsystemet er ferdig, konstaterer Amundsen.
Ferdig, altså. Kanskje Helgheim skulle ta seg en prat på bakrommet med Amundsen?
En plakat i bunnen av trappa
Men Helgheim skal ha kudos for blant annet også å si dette om trylleformularen integrering, med adresse Ap, V, H etc:
-Vi er altfor naive og dumsnille. Gro sa at vi ikke stilte krav til innvandrere fordi vi ble anbefalt av sosionomer å ikke gjøre det. Det er fortsatt den politikken flertallet fører. Det er alltid snakk om tilrettelegging, flere tilbud, mer hjelp, mer støtteordninger – det er den eneste medisinen vi har.
– Grunnen til at integreringen ikke fungerer er at vi ikke stiller krav, vi tilbyr bare hjelp og tilrettelegging – bare en naiv tilnærming som sørger for at vi ikke lykkes.
– Hvilke krav skal stilles?
– Jeg har et godt eksempel fra Drammen der vi i 2013 så at kostnadene til sosialstønad skjøt i taket. Vi så at det var unge menn med innvandrerbakgrunn som var overrepresentert på statistikken. Da hadde vi forsøkt alt – Drammen er kanskje den byen som har mest støtteordninger og tiltak, og blitt ansett som best på integrering.
– Så gjorde vi ett tiltak: Vi innførte aktivitetplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Da ble det satt opp en plakat i bunn av trappa på NAV-kontoret der det sto at man møtte måte opp på jobb dagen etter kl 8 hvis man skulle få sosialstønad hvis man var mellom 18 og 24 år. Og bare ved hjelp av den ene plakaten, så halverte vi antall sosialhjelpsmottakere. Andre har brukt millioner på millioner for å få ned køene, vi klarte det med én plakat.
-Bosatt i det hviteste Bærum
Helgheim har et meget godt poeng til de innvandringsliberale:
– Det vi gjør i dag er å aktivt ignorere alle de som ikke kommer til Norge, som har det vondt. Vi bruker all debattvirksomhet og økonomi på å ta imot noen få til Norge. Jeg mener det er verre å ikke tenke på det store flertallet som vi kunne hjulpet på en bedre måter, som i dag ikke får hjelp fordi vi tar imot noen få til Norge. Og de vi tar imot er kanskje de mest ressurssterke og de med minst behov for beskyttelse.
(…)
– Vi må slutte å høre på mange politikere, kommentatorer – og folk som Ingebrigt Steen Jensen: Det er mange som ham, som er bosatt i hviteste Bærum og oppsøker det flerkulturelle samfunnet hvis det er en festival eller noe, som får sine erfaringer ut fra noe som ikke er hverdagen.
– Vi lykkes ikke fordi vi i altfor stor grad har hørt på sånne stemmer, som rosemaler og ikke tar virkeligheten innover seg. Fortsetter vi med det, så kommer vi til å forsette å mislykkes. Det er dessverre slik at integreringen i Norge ikke fungerer. Vi må først få orden på det, ellers har vi et stort problem.
Jon Helgheim (Frp): – Vi roter bort så sinnssykt mye penger på innvandring