Eksterne skribenter

Migrasjon – ikke bare berikelse

Det er ingen god løsning å la migranter komme til Europa. Det er en kortsiktig løsning som ikke løser morgendagens problemer. Derfor må vi legge om kursen.

Hver uke og hvert år hører vi om migranter som strømmer mot Europa. Dette er et klart tegn på at fattige land produserer langt flere barn enn de klarer å ta seg av. Avisene forteller om NAV-sjefens rop om hjelp. «Integrasjon og yrkesdeltakelse må bli bedre. Frykter kutt i velferdsordninger. Migrasjon må holdes i sjakk.» Vi vet at velferdsstaten stilles under press av masseinnvandring (jamfør Brochmann II-utvalget), noe som mest sannsynlig medfører at velferdstilbudet reduseres.

Befolkningsutvikling

Migrasjon blir gjerne diskutert som om det var et akutt problem hver gang en båt med migranter er i havsnød, og ikke som en vedvarende, global situasjon – som det utvilsomt er. I Nigeria er det snart 200 millioner mennesker og antallet øker eksponensielt . 44 prosent av befolkningen under 14 år. Folketallet i landet vokser med 2,67 prosent i året. En gjennomsnittlig nigeriansk kvinne får 5,66 barn. Folketallet er firedoblet de siste 50 år. I Afghanistan er tallet 6,8 og landet har 70 prosent analfabetisme (Aftenposten).

Man føder altså et stort antall barn, men landene har åpenbart ikke de tilbudene som unge mennesker trenger. Det underliggende problemet kan ikke løses ved hjelp av migrasjon og innvandringspolitikk. Tvert i mot vil migrasjonen akselerere om man ikke gjør noe med årsaken. Man bruker ikke ressursene effektivt ved å prøve å integrere migrantene i høykostland og man vil kanskje kunne hjelpe 1.000 ganger flere (estimat) ved å bruke de samme pengene til å gi hjelp der de er. Hør Sir David Attenborough analyse om dette. Dette er også viktig i lys av klimaspørsmålet, ettersom alle typer utslipp er proporsjonalt med befolkningsmengden på jorda (rike mennesker forurenser og forbruker mer enn fattige, så helt lineært er det nok ikke).

Problemer

Tvert i mot skapes det nye problemer som følge av at det kommer langt flere enn samfunnet vårt greier å integrere og gi tilbud til, dermed skapes det stor frustrasjon hos migranter med store forventninger. Til og med sosialdemokratene i Sverige begynner å se at de har tatt feil. Politiet forteller om 55 no-go soner (og flere er kommet til). 131 mennesker er drept i skyteepisoder de siste syv årene (til og med 2017, så langt i år er 34 drap kommet til). Over 100 bilbranner flere steder i Sverige nylig.

I Norge var det Holmlia i Oslo som sist opplevde skyting, og er et blitt et senter for organisert kriminalitet. Arendal hadde nylig gjengslagsmål og bråk. Volden blir råere og utøverne yngre. Åsted Norge på TV 2 kunne vise gjenger med 13-14 åringer som herjet rundt i Oslo på sen kveldstid. De visste åpenbart at de ikke hadde noe å frykte fra politiet, for makan til språkbruk…

Det har nylig vært en skoledebatt hvor vi hører om mistilpassede elever som ikke synes de får nok respekt fra læreren. Vi har sett mange eksempler på at traumatiske personer begår grove voldshandlinger fordi helsevesenet ikke har hatt kapasitet til å ta seg av dem. Dette er tydeligvis et voksende problem.

Hvordan hjelpe best mulig

Hvordan kan vi alternativt hjelpe migrantene, som for det meste er unge menn uten utdannelse, uten å gamble med fremtiden til samfunnet som våre barn og barnebarn skal leve i og sette de verdiene som er utviklet over mange generasjoner, på spill?

Jeg har sans for Jens Stoltenbergs uttalelse: Vi må skape og dele. Vi kunne kanskje hjelpe dem med å skape? «Gi en mann en fisk og han har mat resten av den dagen. Lær ham å fiske og han har mat for resten av livet.»

Det burde være fullt mulig å etablere bosettinger i områder i Afrika, gjerne i tilknytning til eksisterende flyktningeleire, hvor migrantene og flyktninger kan få bygge sine egne samfunn, finansiert og styrt av EU inntil man greier å styre selv, med industri, skoler og sykehus, med opplæring i yrker og familieplanlegging. Utviklingen i De forente Arabiske Emirater de siste 40 årene viser at dette er fullt mulig. Samtidig må all erfaring fra tidligere bistandsprosjekter brukes til å velge gode strategier.