Imamen i Drammen ble nettopp dømt til 1 år og 3 måneders fengsel for vold mot alle familiemedlemmene. Han benekter alle forhold, og har anket domfellelsen i Drammen tingrett.
Vi kjenner mannens identitet, men velger ikke å offentliggjøre den av hensyn til barna.
Mannen innvandret til Norge for om lag halvannet år siden, som imam til et trossamfunn i Drammen. Det var den eldste datteren i familien som varslet lærer om vold i april i år, og imamen har sittet i varetekt siden da. Moren bekreftet barnas fortellinger i avhør, samt fortalte om vold mot henne, men i retten valgte hun å tie. Hun skal være redd for skilsmisse, og de konsekvenser det kan få i storfamilien og hjemlandet.
Kusinen – igjen
Av domspapirene fremgår det at ekteparet er fetter og kusine og arrangert gift i 2002. Altså er det ikke vanskelig å forstå at kvinnen frykter konsekvenser for henne ved at et slektsmedlem er dømt og fengslet. Vold skal gjøres opp internt i storfamilien. Omgivelsene ellers har ikke med å bland seg. Dette er klassisk islamsk æreskultur.
Retten skulle ta stilling til følgende i tiltalen:
a) Mot hustruen: Mishandlet henne, ved at han mnst en gang slo henenog/eller jevnlig truet med å slå henne og sende henne til hjemlandet, og/eller i nærvær av henne utøvde vold og/eller truet med å utøve vold mot hennes barn.
b) Mishandlet sin datter, ved at han jevnlig slo henne blant annet med hånden og/eller en tøffel og/eller en pinne eller liknende mot hennes hode og kropp, og/eller truet henen med å sende henne til hjemlandet, og/eller i nærvær av henne utøvde vold og/eller truet med å utøve vold mot hennes søsken og/eller mor.
Likelydende formuleringer er om de to yngre barna. Alle ble altså truet med å skulle dumpes.
Japan og Danmark
Den dømte har vært ansatt som imam både i Japan (2011-2012), og Danmark 2014/2015 – 2017, før han ble ansatt i Drammen.
Ifølge den dømte, har han og hustruen et «godt forhold. Han tror på likestilling mellom kjønnene og vurderer ikke henne som underdanig eller uten samme rettigheter som ham. Han har sendt henne på norskkurs og ville ikke hatt noe imot at hun fikk seg en jobb.
Ektefellen er aldri ute på egen hånd, men dette skyldes at hun ikke ønsker å dra uten ham. Det er heller ikke enkelt for henne å reise noe sted uten transportmiddel».
Sender penger til sine nærmeste
Den dømte har følgende forklaring på hvorfor alle lyger om hans vold og trusler: økonomiske uoverstemmelser. Under ramadan ville han sende almisser til hjemlandet. Kona mente dette var et skalkeskjul for å sende penger til sin nærmeste familie. «Tiltalte er av den oppfatning at ektefellen og barna har forklart seg om vold i hjemmet for å kunne få kontroll på ham/familiens økonomi, samt sette ham på plass.»
Hva sa så hustruen i politiavhør?
I sine forklaringer til politiet som ble lest opp i retten har hun beskrevet en hjemmesituasjon der tiltalte bestemmer alt, herunder hvor familien skal være til enhver tid og hvem de skal være sammen med. Det er også tiltalte som har kontroll på familiens økonomi og som disponerer både sin egen og fornærmedes konti. Tiltalte beskriver seg selv som «den øverste lederen» eller «den største kongen. Familien har ikke fritid som sådan, hverdagen består av skole, moske, lekser og soving. På hverdager er fornærmede og barna med i moskeen fra kl. 17-I9 på tirsdager, onsdager og torsdager. I helgene er hele familien i moskeen fra kl. 1 1.30 – 17.00 på lørdager og kr. 1 1.30 – 15.00 på søndager.
Fornærmede har også forklart at tiltalte har truet med å skille seg fra henne. For fornærmede ville dette ha betydelige konsekvenser. Hun og barna har opphold i Norge på bakgrunn av tiltaltes stilling på Dersom hun ble skilt og retumerte til X ville livet hennes være ferdig, idet skilte kvinner har svært lav status i det X samfunnet. Selv hennes egen familie ville sannsynligvis støte henne fra seg.
Retten trodde altså på kvinne og barna
Retten legger til grunn forklaringene til barna og ektefellen. Samtlige har forklart at tiltalte slår barna med flat hånd når han er sint og at han rister barna. Tiltalte kan bli sint for helt hverdagslige ting, eksempelvis når barna har glemt å støvsuge eller et glass ikke er rent. Sinnet kan også utløses av at barna ikke vil lese koranen, ikke vil gå i moskeen eller har glemt å be. Antall slag er avhengig av hvor sint tiltalte er, hvis han er bare litt sint slår han en gang, hvis han er mer sint slår han flere ganger. Slagene tildeles som regel på hodet, ansikt, nakke og rygg.
Retten tror også på datteren som har fortalt om vold da hun og en venninne snakket med noen gutter etter skoetiden. Faren skal da ha slått henne så kraftig mot beina at hun hadde vansker med å gå i «noen dager».
Sønnen har også blitt slått av faren i koransklasser i moskeen, og blitt mobbet av faren foran klassen med betegnelser som «esel» og «analfabet». Faren har uttalt at «moské er viktigere enn skole».
Hustruen og barna har levd «under et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for voldshandlinger», mener retten.
Samtlige fornærmede har forklart at tiltalte stadig har uttalt at det er han som bestemmer i familien. Til både ektefellen og barna har han uttrykt at han gjør som han vil med barna, til tross for at han kjenner til norske regler om at det er forbudt å slå barn.
Tiltalte har ytterligere forsterket sin kontroll over familien ved å true å sende dem tilbake til X, noe samtlige har gitt uttrykk for at de ikke ønsker. Samtlige fornærmede er bevisst om at deres midlertidig opphold i Norge er innvilget på bakgrunn av
familieinnvandring med tiltalte, og at han dermed vil kunne påvirke hvorvidt oppholdstillatelsen vil bli fornyet. Truslene om skilsmisse overfor ektefellen ville etterlatt henne i en svært vanskelig situasjon, uten inntekt og utstøtt av familie og samfunnet for øvrig i X. Dette har fornærmede selv forklart, og retten har ingen grunn til å betvile hennes fremstilling.
Retten finner ingen grunn til å betvile forklaringene til de fornærmede.
Hustruen har fått hjelp etter at saken ble anmeldt. Hjelperne ved et senter for oppvekst har forklart at fornærmede
har måttet lære «‘alt’ om hvordan å forholde seg i samfunnet, fra å ta bussen og kjøpe busskort, til å bruke bankkort. Dette er oppgaver som tiltalte ikke har latt henne utføre tidligere på egen hånd».
Dom avsagt 24. september.
Spesialistvisum
Hvis du besitter særlige kvalifikasjoner som vi i Norge ikke selv klarer å fremskaffe, kan dette gi arbeidsopphold i Norge på såkalt spesialistvisum. At dette visumet skal omfatte religiøse, ofte totalitære krefter, burde være en gåte for de mange av oss. Stortinget burde se sin besøkelsestid?
Det muslimer i Norge ikke trenger, er tilreisende imamer med utdannelse i land som Saudi-Arabia, Pakistan og Afghanistan, for å nevne noen land – land som ligger i den moralske, etiske, kulturelle og mentale bakevja i dagens verden.
Takk til leser for tilsendt domsavsigelse.