Vi kunne tidligere i dag avdekke at antall medlemmer i Oslomoskeene har økt betydelig siste få årene, og at hver 8. Osloborger – eller 12, 4 prosent av byens innbyggere – nå er medlem av en moské. I 2016 var 9 prosent av hovedstadens borgere medlem av en moské. Økningen er altså på 33 prosent. Og økningen vil fortsette – uansett innvandring eller ei – grunnet fødselsratene.
Vi har også som første instans i landet (hvor er gammelmediene?) regnet på hva de 82 901 moskémedlemmene mottar i økonomisk støtte. Støtten fordeles mellom staten, ved Fylkesmannen, og kommunen. Hvert trossamfunn får støtte per medlem. Statsstøtten for 2018 er på 543 kr per medlem, mens fra kommunen er beløpet litt høyere, 587,73 kroner, opplyser Gravferdsetaten i Oslo kommune i epost i dag.
Dette gir følgende resultat:
Nesten 94 millioner kroner fordeles til de ulike islamske trossamfunnene i Oslo. Denne praksisen er det ingen politisk strid om, til tross for at det en rekke ganger er avdekket svært kritikkverdige forhold ideologisk i flere av disse moskeene, særlig dem som mottar de største beløpene. Som;
Central Jamaat-E-Ahl-E Sunnat med støtte på nesten 7 millioner kroner.
Tawfiiq islamsk senter med støtte på nesten 9 millioner kroner.
Islamic Cultural Center med støtte på nesten 5,5 millioner kroner.
Alle de tre nevnte er islamistiske moskeer, altså er det mer politikk og juss enn det er spiritualitet under kuplene.
At vi borgere tvinges til å sponse slike krefter, burde utløse en bred debatt der politikere saklig må svare for sine valg og prioriteringer. Forvalter de fellesskapets midler til det beste for Norge?
Integrering, Hareide?
HRS har også i årevis etterlyst en ideologisk kartlegging av moskeene i Norge – til ingen nytte – for å få mest mulig presis innsikt i læren og ideologien i de ulike moskeene. Ut fra faktisk kunnskap vet vi at moskeer ofte hindrer integrering, som eksempelvis er meget godt beskrevet av avhopper-imamen og dansk-libaneseren Ahmed Akkari i boken Min afsked med islamismen. Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen mod Danmark. I boken forteller han om hvordan han og andre imamer aktivt arbeidet for å hindre integrering, og hvordan sharia opererer i gettoene. Endog vold og terror tas det ikke avstand fra internt. Akkari bekrefter i boken at alle sunnimoskeer han kjenner til i Danmark er preget av politisk islam, islamisme.
Men i Knut Arild Hareides verdensbilde er det «ikke et fnugg av integrering i det HRS står for». Var det kanskje motsatt, at det ikke er et fnugg av integrering i det Hareide og KrF står for? Kanskje vi rett og slett bare skal le av slike mislykkede politikere – som dertil vet at de har feilet kolossalt – men like fullt fortsetter det nedrige spillet?
Integreringsmidler med den ene hånden, anti-integreringsmidler med den andre. Og slik går dagene.
Merknad: Regnestykket forutsetter at alle medlemmer av moskeer registrert i Oslo bor i Oslo. En del gjør ikke det, og de utløser derfor støtte fra kommunen de bor i.