Jens Tomas Anfindsen, HRS
Tidligere redaktør i det feministiske tidsskriftet
Fett, og et kjent navn fra ungdomsmiljøene rundt Rødt og SV, Kristin Engh
Førde, har intervjuet den tyske antropologen Uli Linke.
Intervjuet publiseres i dag i en artikkel på nettmagasinet Forskning.no.
Linke har forsket på hvit, rasistisk motivert vold
mot svarte i Tyskland, og uttrykker bekymring over utviklingstendensene:
– Ikke-hvite personer er omvandrende målskiver for tysk
rasisme. 20 000 tilfeller av rasistisk kriminalitet ble rapportert i fjor.
60-80 tilfeller har endt i drap i løpet av de siste årene, sier Linke.
– Disse tallene er i økning og har vært det siden
slutten av 1990-tallet. Og det er først og fremst menn som er utsatt. De rammes
fordi de er svarte og fordi de er menn, sier hun.
Antropologen jobber ved Rochester University of
Technology i USA, og har opprinnelse fra Tyskland. Hun var en av
hovedinnlederne på Den 14. nordiske migrasjonsforskerkonferansen som ble
arrangert i midten av november.
Utviklingen
Linke referer til har vært kjente lenge og forverres raskt, noe også HRS har
vært opptatt av (hør også innslag i HRS Radio). Innenriksdepartementet i Tyskland sier at
rasistisk motivert vold har steget med 25 prosent i løpet av årets første ni
måneder. Tyskland opplever en uhyggelig vekst i nynazistiske grupperinger, og
også den stilltiende, folkelige støtten til nazistiske grupperinger øker. Dette siste gjelder særlig i de tyske
delstatene som tidligere lå under Øst-Tyskland. I disse områdene er
arbeidsløsheten, håpløsheten, fattigdommen og den sosiale marginaliseringen
stor, men Linke legger liklevel ikke vekt på slike sosio-økonomiske forklaringsfaktorer
i sin analyse.
Og
det er for så vidt noe sympatisk over dette, at Linke ikke prøver å
”bortforklare” hvit, rasistisk vold med sosial nød og elendighet, slik man
gjerne gjør med rasistisk vold som utøves av mørkhudede mennesker. At man
snakker en Øst-Tysk dialekt, er arbeidsløs og fattig, har null utdannelse og
lite fremtidsutsikter er selvfølgelig ingen unnskyldning for å mobbe, banke opp
eller myrde mennesker med mørk hud. Rasistisk motivert vold kan, bør og skal
fordømmes ubetinget.
I
den grad Linke prøver seg med en forklaring (slik hun gjengis i Forskning.no), hevder
hun at problemet skyldes at hvite menn føler sin maskulinitet og sitt kulturelle
hegemoni truet av svarte menn. Dette igjen, knytter hun opp mot hvite
menneskers nedarvede, koloniale stereotypier om svarte menn.
– Det som har overrasket meg mest er hvor tydelige
likhetene er mellom 1800- og 1900-tallets koloniale bilder og dagens
framstillinger. De samme stereotypiene regjerer: Svarte menn forstås
gjennomgående som mer primitive, voldelige og kriminelle enn hvite.
– Ikke minst framstilles de som hyperseksuelle, med
store peniser og et umettelig begjær etter hvite kvinner, og følgelig
potensielle voldtektsmenn, sier Linke.
Nå
er det langt fra utenkelig at det er noe riktig i Linkes perspektiv. På generelt
grunnlag, fra et sosio-darwinistisk perspektiv sett, virker det rimelig å postulere at all rasisme har å gjøre med en form for forsvar av gruppemakt.
At hvite menn som banker svarte menn i en eller annen forstand er drevet av et
instinkt til å forsvare eller hevde sin gruppes interesser, virker derfor rimelig, på samme måte som en
tilsvarende drift sannsynligvis gjør seg gjeldende når svarte menn banker hvite
menn. At visse stereotypier av ”de andre” gjør seg gjeldende i denne
sammenheng, er sannsynlig.
Men
utover dette, helt generelle, virker Linkes ”forklaring” både overfladisk og
villedende. La oss ta for oss de ovenfor anførte, nedarvede stereotypiene. Jeg
avstår fra å kommentere begrepene ”primitive” og ”hyperseksuelle”, da disse
begrepene ikke har noen klar empirisk betydning, og jeg overlater dette med
penislengde til folks gjetning (eller fantasi?) La oss holde oss til begrepene
”mer voldelige og kriminelle enn hvite”. ”begjær etter hvite
kvinner/potensielle voldtektsmenn”.
Det
er umulig å få kriminalitetsstatistikk fra Tyskland som forteller oss noe om
svarte menneskers under- eller overrepresentasjon på kriminalitets- og
voldtektsstatistikk. Slike tall har vi derimot fra USA. I rapporten The
Color of Crime fremkommer det at av det årlige gjennomsnittet på 770 000 registrerte tilfeller av ”violent interracial
crimes”, var 85% av overgrepene ”svarte mot hvite”, bare 15% ”hvite mot svarte”.
I perioden 2001 til 2003 ble det, i gjennomsnitt per år, begått 15 400
svart mann/hvit kvinne-voldtekter, mot bare 900 for hvit mann/svart-kvinne. De
representasjonelle forskjellene er altså helt enorme, og kan vanskelig
bortforklares med anmeldelsestilbøyelighet eller mørketall.
Tilsvarende viste
en rapport fra oslopolitiet at afrikanere i Oslo gjorde regning for rundt 20% av alle byens anmeldte
voldtekter i 2004, selv om de bare utgjorde 3,7% av byens befolkning – en
overrepresentasjon på godt over 400%. Generelt viste rapporten at mens 50% av
anmeldte gjerningsmenn var ikke-vestlige menn, så var 66% av ofrene etnisk norske
kvinner.
For all del, nå skal ikke fargede mennesker i Tyskland få skylden for hva fargede
mennesker i USA eller Norge gjør. Og nevnte statistikker kan ikke tas til inntekt
for en påstand om at det så å si ligger i svartes natur å være mer voldelige og
kriminelle enn hvite. Poenget er bare at det er fullt mulig at svarte
mennesker er overrepresentert på kriminalitets og voldsstatistikken i Tyskland
også, og i så fall er ikke ”nedarvede stereotypier fra kolonialtiden” noen god
forklaring på hvorfor hvite tyskere utvikler slike fordommer mot svarte. Det
kan faktisk tenkes at det er svarte menneskers vold og kriminalitet som
forårsaker fordommene (fordommer kan som kjent være sanne). Før Linke
kan sannsynliggjøre at dette siste ikke er tilfelle, burde hun avstå fra
lettvinte overflateforklaringer av den typen hun presenteres med i Forskning.no.
For
hvordan er egentlig tilstanden i Tyskland? Jo, mens det helt tydeligvis foregår
en grundig form for kartlegging av hvite menneskers rasisme mot mørkhudede — en
form for forskning som i seg selv er prisverdig og som kan være av stor,
samfunnsmessig interesse — later det til at det ikke føres statistikk over
svarte/fargede menneskers vold mot hvite i det hele tatt! Det later ikke til at
tyske institusjoner som overvåker rasismefeltet engang har noen kategori for
denne typen av rasistisk vold! (HRS mottar gjerne korreksjoner på dette dersom
noen sitter inne med opplysninger om det motsatte). Men at det faktisk finnes en ganske omfattende ”farget” rasisme rettet mot hvite tyskere, det er hevet over enhver tvil.
For å forsikre seg om dette, kan man bare følge den meget gode, tyske bloggen Politically Incorrect, si, hver dag i
en måneds tid.
Nyhetsovervåkning
kan selvfølgelig aldri erstatte systematisk kriminalitetsstatistikk, og det er
umulig å si noe sikkert om det representative forholdet mellom hvit og svart
rasisme i Tyskland på basis av å følge blogger eller andre medier som skriver
om slike saker. Men å følge, for eksempel Politically Incorrect, over en viss tid, vil
derimot være tilstrekkelig til å forstå at fenomenet svart/farget rasisme mot
hvite tyskere så langt ifra er noe marginalt fenomen, men tvert imot noe som er
ganske utbredt. Summen av nyhetsmeldinger som beretter om dette, etterlater ingen tvil om at fenomenet er reelt, stort og farlig.
Mot
denne bakgrunn fremstår antropologen Uli Linkes luftige rasismeresonnement som ganske verdiløse. Det ligger
en slags hån og respektløshet –- en egenartet form for rasisme, faktisk — i
dette at Linke utelukkende belyser hvites rasisme mot
mørkhudede, men ikke mørkhudedes rasisme mot hvite. Dette er en respektløs hån
mot alle tyske ofre for svart, rasistisk vold; spesielt sett i lys av at tyske
myndigheter og institusjoner later til ikke å være opptatt
av å beskytte hvite tyskere mot rasistisk kriminalitet, samtidig som de legger
en betydelig iver for dagen i kartlegging av det motsatte. I den grad tyskere
føler seg utrygge og forfulgt grunnet etniske minoriteters voldsbruk, vil en slik
forskjellsbehandling i seg selv føye skam til skade, og vil kunne lede til
konflikteskalering etniske grupper imellom.
Uli Linkes rasismespekulasjoner kunne kanskje vært velegnet som oppbyggelig preken i en venstreekstrem ungdomsorganisasjon, men det var skuffende å lese dem på trykk i Forskning.no.